Sweetypie Skrevet 25. mai 2009 #1 Skrevet 25. mai 2009 (endret) Slettet... Endret 23. mai 2010 av Sweetypie
stor Skrevet 25. mai 2009 #2 Skrevet 25. mai 2009 Veldig vanskelig å si hva du bør gjøre her egentlig.. Har også vært i et forhold med en som ikke orker å finne på noen ting, å det blir ekstremt kjedlig i lengden om man er helt omvendt sjøl! Regner med du har prøvd å få han med på ting, men du kan jo fortelle han at han faktisk er NØDT å gjøre en innsats om han vil at forholdet skal vare. Med tanke på han andre du er forelsket i, kan det hende at du (bevisst eller ubevisst) tenker at "gresset er grønnere på andre siden", noe det absolutt ikke alltid er! Jeg har alltid ment at man ikke skal gjøre det slutt pga impulsive sterke følelser, siden de ofte dabber av like fort igjen.. Og da sitter man med ingenting.. Du må tenke at du gjør det slutt siden det ikke funker mellom DERE, og at du kan se for deg deg selv som singel. Om du velger å gjøre det slutt så synes jeg du skal ta litt hensyn til eksen din å ikke fly rett på han nye. Opplevde at eksen min flytta inn med ny-dama samme dag som han dompa meg. Absolutt noe av det styggeste og mest egoistiske noen har gjort mot meg noen gang! Så prøv å vis litt hensyn Ellers vil jeg bare si lykketil med å finne ut av følelsene dine
Kakee Skrevet 25. mai 2009 #3 Skrevet 25. mai 2009 Jeg syns du burde ta deg en pause fra begge to, for å finne ut hva du vil. Er ikke sikkert han nye er så fantastisk, men at det bare virker sånn fordi han er "ny og spennende". Kanskje det du egentlig trenger er å være singel litt?
WateryMelon Skrevet 25. mai 2009 #4 Skrevet 25. mai 2009 Hei. Jeg er omtrent like gammel som deg og jeg føler at jeg kjenner meg igjen i situasjonen din. Typen min foretrekker helst å sitte hjemme også, mens jeg ønsker å gå ut. Vi har vært sammen i litt over et år. La det være sagt at jeg ikke tror jeg forelsket i en annen gutt, men heller betatt. Lengter litt til singellivets goder, merker jeg. Dere har det bra utenom dette?
LitaPia Skrevet 25. mai 2009 #5 Skrevet 25. mai 2009 Så du vil altså ha Xn på gress mens du er over gjerdet for å se om gresset er grønnere der? Egoist.. Grow up og ta litt ansvar, om du er lei av typen din så gjør det slutt for godt før du treffer noen andre.
Phaedra Skrevet 26. mai 2009 #6 Skrevet 26. mai 2009 [...] Likevel finnes det også veldig mye positivt med ham - han elsker meg over alt i hele verden, kan stole på ham, han er kjempeflink med barn og han er verdens snilleste. Du glemmer å skrive om DU elsker HAN over alt i hele verden. Det er det som burde være avgjørende ang. hvorvidt du skal gå fra kjæresten din og satse på han nye eller ikke.
juliane Skrevet 26. mai 2009 #7 Skrevet 26. mai 2009 Du glemmer å skrive om DU elsker HAN over alt i hele verden. Det er det som burde være avgjørende ang. hvorvidt du skal gå fra kjæresten din og satse på han nye eller ikke. Ja, akkurat det skulle jeg til å svare også. To steder i innlegget ditt nevner du hvor mye han elsker deg, men dine egne følelser overfor han sier du ingenting om. Eller kanskje det at du ikke sier noe forteller mer enn nok? Du må bestemme deg for et eller annet, du kan ikke få i pose og sekk. Hvis du vil treffe den nye gutten må du slå opp med kjæresten din først, så enkelt er det. (Evt ta en pause, men da må det være en pause der det er avklart at dere ikke er kjærester overhodet i denne perioden) Hvis du ikke klarer å gjøre det slutt enda kan du ikke treffe den nye gutten.
Sweetypie Skrevet 26. mai 2009 Forfatter #8 Skrevet 26. mai 2009 (endret) v Endret 23. mai 2010 av Sweetypie
regine Skrevet 26. mai 2009 #9 Skrevet 26. mai 2009 Nå er jeg en del eldre enn deg ts, og jeg kjenner at jeg blir litt oppgitt. Hvorfor iallverden vil du - unnskyld uttrykket, kaste bort år av ditt liv på en fyr du ikke VET om du elsker? For meg så høres det rett og slett ut som om du er redd for endring, du er redd for å være alene/singel, å ikke ha kjæreste. Konseptet "å ha kjæreste" høres ut til å være det som betyr mest, ikke hvem det er. Han kan være verdens fineste fyr, det er greit - men det betyr ikke at han er det for deg/at dere passer sammen. Det er fint og flott at man skal jobbe med forholdet, men et forhold som allerede nå må "jobbes" med høres rett og slett ikke liv laga ut. Jeg hadde ikke orket å levd i et forhold hvor det var et vesentlig poeng at det må jobbes for at det skal overleve. og selvsagt vet jeg at det å leve i forhold ikke er en sukkersøt reise i rosa, men det skal heller ikke være jobb! det skal være noe positivt - en berikelse i livet, ikke noe man går rundt og grubler over og hele tiden må jobbe med eller som man kjeder seg i. Jeg tror du må innse at dette ikke nødvendigvis er forholdet du skal være i bestandig ,selv om fyren er hyggelig og grei. Det høres garantert blærete ut - men jeg er villig til å garantere at du finner noen som du passer bedre til ute i den store verden. lykke til
Phaedra Skrevet 26. mai 2009 #10 Skrevet 26. mai 2009 (endret) [...] Men om jeg elsker typen min? Det vet jeg sannelig ikke.. Hvordan vet man at man elsker noen? Jeg tror at man vet at man elsker noen når man ikke er usikker på det. Når man ikke trenger å stille seg spørsmålet "elsker jeg ham?" og spørsmålet om hvorvidt man ser for seg resten av livet sammen i det minste kan besvares med "jeg tror da det". Og aller viktigs: når du ikke går rundt og føler at den andre parten elsker deg mer enn du elsker ham/henne tilbake. Det der tror jeg er magefølelsen som snakker. Jeg tror også at du er veldig glad i ham, og har blitt "komfortabel" i forholdet. Men tenk deg om: hvilke deler av forholdet skal dere jobbe med og vet han at du ikke elsker ham like mye tilbake? Jeg har en kjæreste som er veldig lik din - han er ikke spesielt sosial av seg. Han foretrekker å være hjemme og sitte på datamaskinen fremfor å gå ut og møte folk. Dette er ikke noe han kan "jobbe med", for det er personligheten hans. Jeg er stikk motsatt, så derfor går jeg ut alene og møter venner og har det moro, mens han koser seg hjemme. Vi prøver ikke å fikse dette på noen måte, vi bare godtar at vi er forskjellige, har forskjellige behov og at begge har det bra så lenge vi får oppfylt disse behovene. Hvis jeg skulle holdt meg mer hjemme, eller han skulle blitt med meg ut så ville vi begge blitt miserable Men ingen av oss har det kjedelig i forholdet. Så hvis dere skal jobbe med forholdet til sommeren så må du nok allerede nå tenke gjennom hvordan dere skal jobbe med det, for å endre personligheten hans tror jeg ikke du klarer. Og hvis du ikke tror at dere kommer til å være sammen for alltid, hvilke sider ved ham er det som gjør at du velger å satse på forholdet alikevel? De årene du bruker på å fikse ting kunne du kanskje brukt på en som er like snill og grei, men samtidig mye mer spennende og lik deg. Tenk nøye gjennom om det er verd det. I din situasjon ville jeg tenkt mer på hva jeg har å vinne på å arbeide med og forbli i forholdet, enn hva jeg har å tape på å forlate det. Endret 26. mai 2009 av Phaedra
Gjest brutal_mann Skrevet 26. mai 2009 #11 Skrevet 26. mai 2009 Gjør slik kvinner gjør du. Sikre han nye først og dump han andre etterpå. Slik så vil de begge lære i ung alder hvordan kvinner fungerer. Dermed blir de kvitt en del naivitet før de havner i forhold med hus, barn og andre kompliserende faktorer.
LitaPia Skrevet 26. mai 2009 #12 Skrevet 26. mai 2009 (endret) Gjør slik kvinner gjør du. Sikre han nye først og dump han andre etterpå. Slik så vil de begge lære i ung alder hvordan kvinner fungerer. Dermed blir de kvitt en del naivitet før de havner i forhold med hus, barn og andre kompliserende faktorer. oj.. der fikk vi svar på hvorfor du har blitt så brutal.. Vil nå bare si at ikke _alle_ kvinner er slik da, akkurat som at ikke _alle_ menn er utro drittsekker.. Og til ts : høres ut som du har hatt best av å være singel gitt.. Endret 26. mai 2009 av LitaPia
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå