Jubalonga

[Gjest Wind]

Så bra. Håper du får en fin natt.

[Jubalonga]

Så bra. Håper du får en fin natt.

Takk for det :-)

[Jubalonga]

En liten oppdatering. Snart en uke på Sobril og sakene er ikke stort bedre. Det hjelper meg slik at jeg tørr å legge meg, og sovnet de første dagene ganske fort. Men drømmene vil ikke slippe. Så i natt fikk jeg ikke sove heller. Lå våken til 2-3 tia, og så startet drømmeriene. Var ikke bare den samme drømmen, men mye annet også. Noe som jeg kan relatere til ting som skjer i hverdagen min. Og det er jo normalt. Men det som er ekkelt er at jeg drømmer at mannen min blir sur på meg, og jeg gråter så jeg nesten kjenner at kjeven brekker og ansiktet vrenger seg. Nesten sliten i hode og kjeve når jeg våkner. Og det ender med at jeg sier at nå gidder jeg ikke mere, nå er det nok. Vi er ferdig med hverandre!!!! Hva sier det meg? Særlig når han da bare himler med øynene over det jeg sier... !!!

Vel, over til ting som skjer i våken tilstand. Fikk brev fra sykehuset og jeg har fått beskjed om at jeg har krav på behandling, og at jeg kommer til å få festet elektroder/måledingser i hodet mitt for å måle aktiviteten på natten.

Men det er desverre opptil 3 måneders ventetid. Jeg blir jo tussete hvis det skal gå 3 måneder til med dette. Jeg kunne ringe i morgen for å høre litt mere eksakt tidspunkt, og da kommer jeg til å fortelle dem at jeg ikke kan vente så lenge. Da blir jeg sikkert fast Sobrilbruker innen den tid. Og det ønsker jeg slettes ikke.

Så jeg er spent på om jeg kan få fremskyndet det noe.

Vet ikke hva jeg skal gjøre i kveld. Sobril eller ikke? Sovner (som regel) fortere da ,men natta er like slitsom....

Endret 3. juni 2009 av Jubalonga

[Gjest Wind]

Uff. Jeg har ingen råd eller noe, jeg bare håper det gir seg til slutt, og at du får time så fort som overhode mulig. Det må være helt j*vlig, unnskyld uttrykket.

[Jubalonga]

Hvordan kan det være mulig å gå så fullstendig fra vettet. En weekend borte og hele verden er snudd på hodet..

Two souls united, then torn apart, the longing, the pain, it breaks your heart.

You're left without the warmth, the touch, of the softest skin you miss so much.

Your heart is empty, but you hear something kling, the tiniest thing that wants to sing.

It cannot sing, it's trapped inside, you've lost control of where love will guide.