Jeg er så skuffa...

[Gjest Anonym akkurat nå!]

Min forlover tar ikke kontakt når jeg legger igjen beskjed på svareren.

Har faktisk ikke fått snakket med henne siden påsken. :cry:

Jeg vet hun har masse å gjøre, men jeg hadde virkelig håpet at hun skulle bry seg litt mere. Nå har det gått så langt at jeg begynner å angre på valget. Hun sier at hun har så mye å gjøre på jobben, derfor har jeg sagt at hun kan jo ta kontakt når hun har tid, så kunne vi planlegge litt sammen. Hun har fått en del planer på mail, men det sårer meg at hun ikke kan ringe når jeg legger igjen beskjed om å ringe. Hun og mannen skal bo hos oss før og under bryllupet i august og jeg vet ikke når de kommer. Når jeg prøver å ringe er det bare en telefonsvarer.

Flere av mine venninner har forsøkt å få tak i henne for å arrangere utdrikkningslag og lagt igjen flere beskjeder, men ingen hører noe... :cry:

Min tilkommende mann har også prøvd å ringe, men får ikke kontakt.

HVA GJØR JEG NÅ?

Tror dere hun har fått kalde føtter?

Bare sånn for ordens skyld, vi har ikke fått prata sammen om bryllupet i det hele tatt.

[punkyB]

Virker som om dere har litt ulik oppfatning av hva forloverrollen egentlig betyr i praksis ......

Du kan jo ikke presse henne til å bruke mer tid enn hun kan/vil. Kanskje sånn man burde snakke om i det man avtaler at vedkommende skal være forlover??

Så enten må du vel finne deg en annen - eller la henne gjøre så mye som hun rekker. Det viktigste er vel at hun er der på selve dagen??

[Junebug]

Synes hun ihvertfall burde si ifra når hun skal bo hos dere. Det høres ut som om hun prøver å ungå deg.

Ellers er jeg ganske enig med punkyb - man legger ulike ting i forloverrollen. Jeg tror det er mange forlovere som blir veldig stresset opp av brudene. Det er jo tross alt bruden og brudgommens dag og ikke alle forlovere er så interesserte i å detaljplanlegge bryllupet. Selv er jeg veldig fornøyd med min forlover - hun arrangerte et morsomt utdrikningslag, holdt en vanvittig god tale, var til stor hjelp på bryllupsdagen og var fantastisk moralsk støtte spesielt de siste ukene før bryllupet. Men jeg hadde ingen forventniger om at vi to skulle planlegge bryllup sammen. Jeg kjøpte feks kjole og annet utstyr med to andre venner som er mye mer interessert i kjole og "dill" enn hun er. Nå vet ikke jeg hva du ville planlegge med forloveren din, men jeg tror ihvertfall min forlover ville blitt rimelig svett hvis jeg skulle ringe henne mange ganger om servietter, blomster, salmer og så videre. Selv synes jeg det fungerte bra å involvere flere i bryllupet, slik at det ikke blir en så alt omfattende oppgave å være forlover.

[Gjest Poirot]

Spør henne om hun ikke har lyst. Si at du isåfall kan velge en annen.

[Gjest Embla s]

Kanskje hun har vanvittig mye å gjøre for tiden? Hun har sagt ja til å være forlover. Det innebærer først og fremst at hun er vitne. (Og at hun holder en bra tale for deg). Tror ikke man kan forvente at andre skal finne det interessant å bruke masse energi og tid på detaljene rundt.

[camie]

Tror ikke anonym sin mening med dette innlegget var å klage over at det ikke ble noe utdrikningslag eller at de ikke hadde pratet om bryllup.

Men saken var jo her at hun overhodet ikke hadde pratet med forloveren sin siden påske. Er ikke det ganske rart?? :-?

[Gjest La Guapa.]

Hei.

det hørtes ut som en ekstra byrde for deg i tillegg til alt det andre du skal planlegge.

Jeg synes helt ærlig at det virker som om hun ikke ønsker forlover-rollen.

Alle legger vi forskjellig i det å være forlover.

Men et minimum av må da være å svare på henvendelser, synes jeg.

Hadde jeg vært deg hadde jeg gjort kort affære.

Skriv et brev, vær ærlig og så spør du noen som bryr seg!

Min forlover trakk seg også.

Rett og slett fordi hun har mer enn nok med seg selv.

Jeg spurte bare om hun ville være med på å plukke ut kjolen.

Ellers spurte jeg ikke om noe.

Hun spurte heller ALDRI meg om hvordan bryllupsplanleggingen gikk, om når jeg skulle til prøve-time...etc.

Det endte opp med at jeg måtte dra alene å plukke ut kjolen.

Og hun ringte og sa at hun trakk seg....

Min forlover var min søster!

Nå har jeg ingen forlover, men mamma skal være mitt vitne.

Jeg brukte unødvendig mye tid på å gå rundt å være lei meg og å vente på at forloveren skulle ringe.

Har det MYE bedre uten!

Lykke til

La Guapa :D

[Felix]

Uansett hvor mye hun har gjøre, så er det da vanlig å svare på telefonen. Og passer det ikke da, så ringer man opp senere?!!

Og, ja. det er forskjellige meninger om hva som er en forlovers oppgaver. Men er det mange her som mener at det er andre enn forloveren som skal arrangere utdrikningslag?!?

Jeg syntes det du forteller høres rart ut.

Men jeg vil ikke anbefale deg å spørre henne om hun vil trekke seg. Har du lagt igjen beskjed på svareren om at du vil snakke med henne ang. bryllupet. At du ønsker å planlegge?

Når skal du gifte deg?

Har du gitt henne en liste over venninder som du ønsker skal delta i utdrikningslaget? Og har du snakket med henne om kjole? Skal dere til frisøren sammen? Tenk ut hvordan du vil ha det. Og si alt dette på svareren hennes. Og hører du fortsatt ikke noe, burde du ringe mannen hennes. For å høre om alt er vel!

[Gjest anonym akkurat nå!]

Ja, jeg kunne skjønnt det hvis jeg hadde "plaget" henne med masse bryllupsplanlegging, men som sagt så har jeg ikke snakket med henne siden april. Og jeg spurte henne i slutten av mars. Jeg vet at mine andre venninner har tenkt å planlegge utdrikningslag på egen hånd hvis de ikke får tak i henne... Men, de har også beklaget seg om at hun ikke svarer på beskjeder og jeg vet de er ganske fortvilet over at de ikke får tak i henne.

Dette er ei venninne som jeg har hatt i mange år og som jeg setter stor pris på. Og en av grunnene til at jeg spurte henne var at jeg ønsket mere kontakt, vi har det såå fint når vi er sammen. Men, dette er en stor skuffelse. Det er bare et par uker igjen til bryllupet og jeg som hadde tenkt at vi kunne bo på hotel eller finne på noe sammen dagen før... Men, nå vet jeg rett og slett ikke, nå begynner jeg å lure på om hun i det hele tatt kommer... Hun på en annen kant av landet enn meg.Kjolen har jeg tatt ut selv og alt er ordnet ellers. Bare for å avklare, jeg har ikke snakket om bryllupet med henne siden vi var der i april, og da for at hun spurte og at det var naturlig.

Jeg er ikke typen hvor alt faller i grus om ikke serviettfargen er riktig.

Faktisk føler jeg at jeg er ganske moderat når det gjelder planleggingen, en del blir det jo nødvendigvis, men det er jo naturlig. Det er jo veldig mye som må ordnes. :-? :-?

[Gjest Anonymous]

Skjønner godt at du er i en litt fortvila situasjon, har vært omtrent i den samme. I utgangspunktet hadde jeg to gode forloverkandidater, så da måtte jeg velge den ene. Uheldigvis for meg valgte jeg den som ikke brydde seg. Så den som ikke ble valgt var med å kikka på kjole og spurte hvordan det gikk med planlegginga, mens den jeg valgte ikke brydde seg i det hele, samt tok ikke kontakt når jeg la igjen beskjed på svareren hennes osv. Først snakka jeg litt med ho om ho kanskje hadde sagt ja også kanskje angra, eller om ho rett og slett ikke hadde tid til å være forlover. Forventa på ingen måte at ho skulle være interesert i fargene på servietter osv, men jeg forventer i det minste at ho ønsker å høre om hva som skal skje på bryllupsdagen osv. Når ho fikk direkte spørsmål om ho ville eller ikke ville være forlover fikk jeg i svar at selvfølgelig ville hun det, jeg måtte bare si i fra hva jeg forventet av ho så stilte ho opp ho. Greit nok, og jeg fortalte litt om hvilke forventninger jeg hadde til ho, og vi ble enige om hva vi kunne forvente av hverandre. Kjempegreit så langt, men når absolutt ingenting av det vi hadde blitt enige om var akseptablet å forvente av ho som forlover ble satt i live, (jeg holdt min del av avtalen). Ja da bytta jeg bare forlover, orker ikke å angre på valg av forlover på bryllupsdagen. Klart at det ikke var noe hyggelig å ta dette opp med ex.forlover, men det er helt greit i dag. Det eneste må være at jeg lurer på om ho er venninen min i dag og om ho i det hele tatt har vært det......

Håper du finner ut av det!

[Gjest Anonymous]

Du kan jo ikke presse henne til å bruke mer tid enn hun kan/vil. quote]

Nei, det har jeg overhode ikke gjort på noen som helst måte. Og hun virket overlykkelig og veldig beæret da jeg spurte henne, så dette er frustrerende.

Personlig ville jeg følt det som en stoor ære å få være forlover, jeg vet at det var et par av mine andre venninner som ble litt skuffa for at det ikke ble dem og nå anger jeg faktisk litt.

Det er vel ikke for mye forlangt at hun svarer på beskjedene jeg legger igjen på svareren? :cry: :cry:

[Felix]

Det skal være en ære å bli spurt som forlover.

Og jeg oppfattet overhodet ikke det du skrev, som at du presset henne. Er det å "presse" det å prøve å nå en person på telefon??

[Gjest la Guapa]

Jeg synes ikke det høres ut som om du har presset hene på noen måte.

Hun er bare ikke interessert.

Jeg vet hvordan du har det.Du vil så gjerne, også ser du for deg hvor fint det skal bli

(hotellrommet, dere to kvelden før, forventningene, ligge å pludre sammen til dere sovner, se en film og spise popcorn,stå opp om morgenen med sommerfugler i maven, drikke champagne hos frisøren og koooose dere, gi hverandre mange klemmer)

Alt dette hadde jeg også gledet meg til med min søster.

Men hun hadde ikke de samme følelsene.

jeg hadde lyst til å gjøre stas på henne.Spandere ornlig frisør-time og kjole og alt.

Også ville hun ikke....

Utrooolig skuffende og helt uventet.

Av og til må man bare innse at du selv legger mer i et forhold enn det den andre parten gjør.

det gjør vondt men du får red når du gjør noe med det...tro meg.

La Guapa :D

[meta]

Forloveren skal jo liksom være den personen man er best venn med eller ihvertfall har sterkest bånd til. Båndene kan ikke være særlig sterke når dere ikke har snakket sammen siden april :o

Min forlover ringte meg når vi ikke hadde snakket sammen på et par uker en gang og sa at hun skammet seg for at hun ikke hadde ringt tidligere. Hun skulle jo være forlover og burde vite hva som skjedde meg mente hun! Hun var ikke så veldig interessert i bryllupet og var ikke med å valgte kjole, men spurte sånn innimellom. Det hun var interessert i var hvordan JEG har det og så arrangerte hun et supert utdrikningslag og holdt en fantastisk tale. I tillegg var hun med til frisøren på bryllupsdagen. Greit at man ikke skal forvente så mye av en forlover, men som beste venninne bør man ihvertfall vente litt. Det gjør jeg av mine venner.

Nei, jeg syns det er veldig trist å høre at noen bryr seg så lite, Anonym. Aner ikke hva du bør gjøre, men er det noen mulighet for å bytte forlover? Du fortjener noen som bryr seg om deg på den store dagen.

*Støtteklem*

[Gjest Embla i.i.]

Hvis hun ble kjempeglad og rørt når du spurte henne, også har du ikke snakket med henne siden april og hun svarer ikke på beskjeder - det høres ut som om noe er veldig galt med henne?

Kan du ikke skrive et brev hvor du forklarer at du er usikker siden du ikke oppnår kontakt og hvor du spør om hun har problemer el.l. siden det er umulig å få tak i henne, også får du bare si at du er nødt til å velge en annen hvis du ikke hører noe fra henne nå, siden du ikke vil risikere å stå der uten forlover.. Så får det være opp til henne og ta kontakt. Hører du ikke noe innen et par dager, må du anse henne som ute av bilde, og skynde deg å velg en annen.

[Tvilling76]

bryllupet i august

Kanskje litt dumt av meg å spørre, men har hun signert forlovererklæringen?? (Det er under 1 mnd igjen til bryllupet så papirene burde kanskje være i orden by now...) Har hun det er egentlig hennes oppgave som forlover gjort. Det er ingenting som heter at en forlover MÅ være med i kirken. Dersom det er en annen som du ønsker å ha ved din side istedenfor, bytt da vel

[Tvilling76]

Oops... Den kom visst dobbelt. Fikk feilmelding så jeg skjønner ikke jeg...???

[Gjest Anonymous]

Da jeg valgte min forlover, valgte jeg ikke den jeg har vært legnst venner med, men den jeg er mest sammen med i dag.

Selv om man er aldri så opptatt kan man ringe tilbake eller sende en melding. Jeg syntes du skulle velge en annen som betyr mye for deg, og som du er mer sammen med til daglig.

Lykke til med bryllupet og forbredelsene.

Zianta

[nessi]

Dersom forloveren min hadde meldt seg ut på den måten hadde jeg blitt veldig skuffet.

Jeg ville aldri sagt ja til å være forlover for ei venninne hvis jeg ikke hadde til hensikt å stille opp for henne og støtte henne både før og under den store dagen.

Synes ikke forloveren din oppfører seg som ei god venninne.

Du har min sympati. Bare ikke la det ødelegge din store dag. Hun er ikke den viktige. Støtt deg til til andre venninner som stiller opp.

Lykke til :D

[Marianne]

Legg igjen beskjed på svareren hennes at nå må hun ringe deg. Papirene må sendes inn snarest mulig og dersom hun fremdeles vil være forloveren din så må hun skrive under på de.

Sett frist på noen dager og hvis du ikke har hørt noe da, spør du en ny.