Sengevæting - bruk av bleie

[Gjest Svangild]

Ett innlegg jeg hadde inne på "barn og familie" skapte noen hissige reaksjoner fordi min datter på 8 år som er sengevæter sover med nattbleie.

Nå ønsker jeg å høre med dere hva dere syns om bleiebruk ved sengevæting, enten fordi dere selv tisset i sengen, har fått barn selv som er sengevætere, eller bare har en mening om problemstillingen. Hva er deres holdning til bruk av nattbleie på disse "store" barna (snakker da om barn over 5 års alder).

Er det greit, eller er det ikke greit å bruke bleier som hjelpemiddel for å holde sengen tørr når andre hjelpemidler/behandling ikke hjelper?

[starie]

Jeg mener det er helt greit så lenge barnet går med på det. Som nevnt i den nevnte tråden er broren min 12 år og bruker bleier, og han synes det er helt greit. Kameratene hans vet om det og han synes aldri det er flaut å dra på overnattingsbesøk.

Og tenk all den vasken foreldrene mine sparer. Det koster litt å vaske sengetøy hver dag..

[Væren]

Vår yngste sønn på 9,5 år er fremdeles sengevæter, og bruker bleie om natten. Han synes det er helt OK selv, selv om det selvsagt ikke er noe vi "prater" om med andre utenfor familien. Sengevætingen hans er nok arvelig, og det har han også fått forklart. Både pappaen hans og jeg var sengevætere, noe som tilsier en arvelighetsfaktor på ca 75%.

Hos oss er dette med sengevæting og nattbleie en naturlig ting, selv om det selvfølgelig ikke akkurat er "kjempegøy" at vi har dette problemet i familien. Vi gjør ikke noe nummer ut av det. Vi handler bleiene, setter pakken på et "privat" sted, slik at de ikke står framme så "alle" kan se, og han tar bleie på seg selv før han legger seg. Om morgenen ordner han seg og dusjer selv. Ikke noe problem!

Noen få av hans beste venner vet om sengevætingen. De har fått en skikkelig forklaring i forbindelse med overnatting etc, sånn at de vet at dette er noe gutten vår ikke kan hjelpe for, at det er arvelig og ikke så rent uvanlig. Alle har tatt dette kjempefint, og han har aldri blitt ertet pga. dette.

Det er også mye mer behagelig for ham selv enn å våkne i en våt seng hver natt/morgen - vi har nemlig hatt god tid til å "prøve" det, også... Minirin har overhodet ikke har hatt noen effekt, verken i tablett- eller nesespray-form. Vi har også vært hos spesialist på barnepoliklinikken her på sykehuset vårt til utredning / undersøkelse, og teamet der hadde fornuftige og kloke holdninger, og støttet oss på at det er helt greit å bruke bleie dersom barnet selv er komfortabelt med det.

Det er visst alltid lett for andre mennesker å "synse og mene" om ting / problemstillinger de overhodet ikke har følt på kroppen selv, men sånt slipper vi vel aldri unna. Det viktigste må være at vi foreldre gjør det vi mener er best for våre barn - og da selvfølgelig i samråd med barnet selv. Det er overhodet ikke snakk om at barnet lider overlast på noen måte! Hos oss har gutten selv valgt å fortsette med bleie om natten.

Det viktigste vi kan gjøre for våre sengevæter-barn, er å ikke stresse barnet i forhold til hans/hennes problem, og at vi ikke gjør det "større" enn det faktisk er! Det finnes større problemer i livet. Tiden vil forhåpentligvis gjøre sitt, og vi håper at sønnen vår snart er tørr om natten!

Klem fra

[Gjest Jillsy]

Jeg var sengevæter helt fram til jeg var 19. Har fått det fra både mors og fars familie. Dette plaget meg faktisk ikke så mye, var mer slit for mamma, tenker jeg.

Jeg var åpen om det til venninner, fortalte t.o.m. guttene i klassen på undomsskolen om det. Har vært så heldig at ingen noensinne har mobbet meg for det, det har vel bidratt til at jeg omtrent aldri har vært flau over det. Unntatt første gangen jeg skulle sove over hos den første kjæresten min. Han viste seg å være en dust som fniste litt av det. Da var jeg 16.

Jeg begynte vel å bruke bleier (igjen) da jeg var rundt 11-12 tror jeg. Det var faktisk mye bedre enn å våkne opp i en klissvåt seng hver eneste natt.

Så plutselig, en dag for åtte år siden, stoppa jeg helt.

Jeg må nok ta med i beregningen at jeg får et barn som har dette problemet (i og med at det er så arvelig), men da vet jeg ihvertfall hvordan h*n har det.

Lykke til videre!

[Gjest Anonymous]

Min sønn på 8 bruker bleie på om natten, men han vil ikke ta på seg den når han skal legge seg, men jeg tar den på etter han har sovnet og det har han ikke noe problemer med i det hele tatt. Han har fortalt om problemet sitt til sine nærmeste kamerater, og er ikke redd for å snakke om det, han bare sier det er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Vi har alltid vært åpne med han, og aksepterer ikke noen form for erting selv om eldstemann har prøvd seg enkelte ganger, men det har vi fått stopp på.

Bruke bleie om natten, gjør at han får en god natt søvn uten å være søkk våt når han vokner, som igjen gjør at han blir kald ol, vi får en god natt søvn, og slipper å måtte vaske sengeklærne hver dag.

Å bruke bleie er ikke noe negativt for det letter mye for både barnet og en selv. men dette gjelder nattbleie, tror ikke jeg hadde puttet på en 8 åring en bleie på dagtid om han ikke hadde klart å holde seg, da hadde jeg heller tatt ekstra arbeidet som det medførte

[Gjest Oppgitt]

For noe vås dere kommer med her. Dere snakker så varmt om bleiebruk at det skinner helt klart igjennom hvorfor. Det handler om at dere skal slippe å vaske sengklær og slippe ekstrarbeidet det medfører å ha en sengevæter i huset, også lar dere høres ut som om barna vil det selv. For noe sprøyt. Ungene sier ja for å være lojale overfor dere foreldre fordi de skjønner/merker at dere blir frustrerte og sinte om dere må vaske sengetøyet. Tipper bleiene hadde kommet på uansett om ungen sa nei eller ikke. En skriver jo til og med at ungen ikke vil ha på bleie før han sovner, og at hun tar den på han senere. Da bør det ringe en bjelle om at gutten plages og er flau over bleia. Og hva skjer om dette oppdages av utenforstående, at de ser bleiene hjemme hos dere, jo da blir ungene mobbet. Det kan fort skje ved at ungene leker gjemsel med en kamerat eller to, eller et de ser at dere kommer hjem med bleieposen fra butikken, det skal ikke mere til for "løpet er kjørt". Ungene kan bli mobbeoffer og ødelagt for livet. Det er ille nok at de har disse problemene om de ikke skal fornedres til å måtte sove med bleier i tillegg. Stakkars unger!

[Gjest Minnie Emmerdale]

Det er ikke bare sengeklær som må vaskes, selve madrassen blir også ødelagt. Skal man da nekte barnet å sove i en god seng?

Minnie

[Gjest Oppgitt]

Det finnes laken, både engangs- og vaskbare som absorberer opp urinen og beskytter madrassen, så det handler om latskap hvor foreldrene vil at barna skal ha bleie på seg for egen bekvemmelighet.

[Gjest Anonymous]

Jeg har ikke noe erfaring med å være "sengevæter", men om man ut av ingensted gjør det om natten, gjør man det ikke om dagen også?

Hvis problemet kun er om natten, er det ingenting å gjøre med det? Hjelper det ikke å tisse/tømme seg før man ligger seg?

Har det noe med at man drømmer å gjøre?

Hypnose hjelper kanskje?

Eventuelt å stå opp etter noen timers søvn for å tisse, man klarer lett å sovne igjen etterpå. Ingen ligger seg vel med stappfull blære? Har man som sengevæter mindre blære enn andre?

Hva er det egentlig som gjør at noen blir sengevætere?

Har det blitt på noe som helst måte vitenskapelig bevist?

Er det fysisk eller psykisk?

[Væren]

Bevare meg vel, oppgitt, dette innlegget ditt vitner jo veldig om det jeg skrev i mitt første innlegg: Du har ikke kjent dette problemet på kroppen selv, men har tydeligvis mange "sterke" meninger om emnet, og er ikke redd for å "slenge" dem ut!

Du framstiller oss som mødre som utelukkende tenker på oss selv, og ikke på barnets beste! Med hvilken rett gjør du dette? Vet du hva? Om jeg hadde vasket min sønns sengtøy HVER BIDIGE DAG, så skulle jeg gjort dette med glede - vel å merke hvis det var et poeng med det! Jeg har da både vaskemaskin og tørketrommel, og er ikke redd for å ta i et tak!

Som jeg allerede nevnte i mitt første innlegg; hos oss har det ikke fungert FOR GUTTEN å ligge uten bleie! Jeg skrev ikke at det ikke hadde fungert for meg! Han synes det er mer behagelig og sover faktisk bedre med bleie enn uten.

En annen ting: I vår familie har vi ALDRI - og jeg gjentar: ALDRI - sukket, ristet på hodet, kommet med sure oppstøt eller på andre måter, bevisst eller ubevisst, påført barnet vårt skyldfølelse eller dårlig samvittighet!

Tvert i mot, ettersom både mannen min og jeg var sengevætere, tror jeg jeg kan si med hånden på hjertet at vi vet litt om hva det vil si.

Ikke vet jeg hvor gammel du er, oppgitt, eller om du har egne barn. Jeg er 38 år og har tre barn, hvorav to har vært/er sengevætere. Jeg har derfor tilegnet meg en del kunnskap på emnet, både av egen erfaring, som mor og førskolelærer.

Jeg lurer på hvilken kompetanse eller kunnskap du sitter inne med, som uten videre kan slenge om deg med kommentarer som du gjør? Du tillegger faktisk mennesker du ikke kjenner motiver som overhodet ikke hører hjemme noe sted - og som faktisk oppleves som både ufortjent og direkte krenkende!

[Gjest Anonymous]

Oppgitt må gjerne men hva h*n vil, men sannheten er at bleier er et hjelpemiddel for å holde sengen tørr og så lenge barnet vil ha bleie og kan sove uforrstyrret natten igjennom, er det ikke noe galt med det.

Jeg har ikke noe erfaring med å være "sengevæter", men om man ut av ingensted gjør det om natten, gjør man det ikke om dagen også?

Nei, det er ingen sammenheng mellom å tisse på seg om dagen og om natten, så man kan fint være sengevæter og holde seg tørr på dagtid.

Hvis problemet kun er om natten, er det ingenting å gjøre med det?

For noen er det mulig å få hjelp mot sengevæting, men det avhenger av hva problemene skyldes. Noen barn tisser på seg fordi noen nerver ligger i klem og dette kan behandles ved hjelp av kiropraktor eller fotsoneterapi.

Noen barn tisser på seg fordi de mangler et hormon som skal redusere urinproduksjonen om natten og kan få hjelp av medisiner som tilfører kroppen dette hormonet.

Noen barn tisser på seg fordi de sover så tungt at hjernen ikke reagerer på blærens signaler om at den må tømmes og våkner ikke når blæren er blitt full. Noen barn kan her få hjelp av en alram-matte som vekker de når barnet begynner å tisse slik at barnet kan stå opp og gå på do. For de som sover ekstremt tungt hjelper matten ikke, da den kun vekker alle andre i huset mens barnet sover videre.

Noen barn har for liten/uutviklet blære som ikke klare å holde på urinen hele natten og dermed tisser de på seg.

Mange barn har en eller flere av ovenfornevnte mangler og disse vet man ikke hvordan man skal kurere.

Hjelper det ikke å tisse/tømme seg før man ligger seg?

Det å ta opp barnet om kvelden natten før man legger seg kan medføre at ungen ikke tisser på seg om natten. Men dette vil i beste fall kun sørge for at sengen holdes tørr, for barnets videre utvikling mot å bli tørr har det ingen funksjon å ta de opp. Man venner nemlig på denne måten blæren til å tømmes om natten, og ikke det man helst vil, nemlig at den utvider seg og blir stor nok til å holde på urinen uten at barnet tisser på seg mens h*n sover.

Har det noe med at man drømmer å gjøre??

For barn som tisser på seg en gang innimellom kan drømmer være årsaken, men dette er neppe tilfellet med barn som tisser på seg hver natt.

Hypnose hjelper kanskje?

Kanskje det, har aldri hørt om hypnose som hjelp til sengevætere, og tviler vel på det om det er fysiske mangler hos barnet som skyldes tissingen.

Eventuelt å stå opp etter noen timers søvn for å tisse, man klarer lett å sovne igjen etterpå. Ingen ligger seg vel med stappfull blære? Har man som sengevæter mindre blære enn andre??

Som nevnt over vil man kunne oppleve at barnet ikke tisser på seg om man tar de opp om natten, men dette er ikke noe som legene anbefaler å gjøre. Blæren kan være underutviklet ja.

Hva er det egentlig som gjør at noen blir sengevætere?

Det vet man ikke faktisk selv om vi skriver år 2003, men som jeg har nevnt kan det være flere grunner til tissingen, men ingen garanti for at det kan kureres, uten at man må vente til kroppen modnes og barnet vokser av seg problemene. Men man vet med sikkerhet at sengevæting ofte er arvelig da, selv om man ikke må få barn som er sengevæter selv om man har vært det selv.

Har det blitt på noe som helst måte vitenskapelig bevist??

Hva har blitt vitenskapelig bevist?

Er det fysisk eller psykisk?

Forskningen har slått fast at sengevæting skyldes fysiske årsaker, og ikke er av psykisk art. Vel å merke hos barn som aldri har opplevd å være tørre om natten. Det vil si i de 5-6 årene frem til barnet kan kalles sengevæter, for frem til denne alderene anses det faktisk å være helt normalt at barn tisser i sengen.

Hos barn derimot som har vært tørre om natten tidligere, men som etter en periode (ett års tid) igjen begynner å tisse i sengen, kan det være en psykisk årsak.

[Gjest EvaL]

det var meg som skrev innlegget over, jeg var litt kjapp på avtrekkeren...

[Gjest Poirot]

Til oppgitt:

Er det like teit å ta bleie på senile som tisser på seg? Hva med handikappede? Babyer?

Er foreldre late fordi de ikke gidder å vaske klærne til babyer som tisser på seg?

Eller kan det være at bleier er mer behagelig enn å våkne med en pysj klistret til kroppen mit på natta?

Du er jammen fordomsfull.

[Gjest Anonymous]

Til Gjest (som skrev et bra og forklarende innlegg med svar på mine spørsmål)

"Vitenskapelig bevist, som i at det er forsket tilstrekkelig på slik at de vet hva det kommer av" <- det svarte du ganske greit på med det fysiske angående blæren og nerver, slik jeg tenkte meg det måtte være.

Det finnes altså hjelp,

om man går til kiropraktor eller får fotsoneterapi...

Da burde kanskje også akupunktur fungere,

kanskje sammen med fotsoneterapi ?

Hms,

håper det finnes en bedre løsning,

kan ikke være så enkelt å måtte bruke bleie hver natt

[Gjest Embla s i.i.]

:o Jeg blir helt oppgitt over Oppgitt-gjest! Har aldri selv vært i befatning med denne problemstillingen, men hvis man gidder å lese det Væren skriver, skjønner jeg ikke at man kan skrive slikt sludder som det Oppgitt gjør.

Det høres ut som en fryktelig belastning på barnet og foreldrene, og selv om foreldrene gladelig vasker sengetøy hver dag, så kan jeg bare se for meg den slitasjen (ikke bare på de rent fysiske gjesntander som sengetøy, madras, men også psykisk og arbeidsbyrde på foreldre/familien)en dyvvåt seng som skal ordnes hver morgen innebærer i det lange løp... Uttisset pysjamas... Våt og kald... Grøsse!!

Bleier er ikke forbeholdt babyer - bleier er for de som trenger bleier!

[Væren]

Embla s: Du viser stor forståelse for en situasjon til tross for at du selv ikke har vært oppe i noe lignende. Denne viljen og evnen til forståelse for andres situasjon kalles empati. Og det varmer! En god klem til deg for det!

Når man elsker sitt barn over alt på jorden, og prøver å gjøre det beste ut av situasjonen, og også vet med sikkerhet at barnet tross alt har det bra, så oppleves det som fryktelig ufortjent å bli kalt lat og egoistisk! Jeg skulle nemlig gjerne ha vasket sengtøy 3 ganger til dagen, bare gutten vår slapp dette problemet. Alt annet er peanuts! Det er han som står i fokus; ikke vi foreldre!

Gutten vår er heller på ingen måte noe mobbeobjekt, og heller ikke noen "stakkar" selv om han er sengevæter. Tvert i mot; han har flust av kamerater, og læreren forteller at han er en positiv lederfigur i klassen, en som alle vil være med, og en som læreren bevisst bruker til å hjelpe barn som faller utenfor med i fellesskapet. Han er en av de sterkeste i klassen i de fleste fag, og greier seg godt. Nå forteller jeg ikke dette forteller for å skryte, men for å bevise at barn som er sengevætere faktisk stort sett greier seg utmerket på tross av dette.

Nå er det som sagt ikke et stort problem i vår familie, nettopp fordi vi ikke sukker og stønner, men bare gjør det som må til for at det skal fungere best mulig for sønnen vår i hverdagen.

Grunnen til at jeg blir litt "streng i stemmen" overfor "besserwissere" i dette tilfellet, er at det kan finnes andre enn meg som kan oppleve uberettiget kritikk som sårende, noe som bare bidrar til å legge stener til byrden for for den enkelte familie. Selv er jeg faktisk svært trygg på at jeg er en god mamma, og at jeg i alle fall på dette området er rimelig uselvisk! Det tror jeg også gjelder de aller fleste foreldre som har en datter eller sønn som er sengevæter!

Takk også til EvaL. for nok et informativt innlegg; du har hatt noen gode innlegg på dette temaet også tidligere. Det setter jeg stor pris på! Godt noen greier å komme fram med saklig informasjon når vi andre går i skyttergravene!

På dette området er det dessverre mye uvitenhet, så vi trenger nok å komme fram med både saklig informasjon, men også det som opptar meg i høy grad: En holdningsendring i forhold til dem som faktisk føler problemet på kroppen!

Når jeg forteller bekjente at vi har en sengevæter i familien, har det hendt flere ganger at jeg har blitt møtt med en noe selvgod kommentar:

"Å! Tisser han på seg ennå? Nei, det har vi heldigvis ikke hatt noe av i vår familie..."

Underforstått: "Hva har dere gjort galt, da?"

[Gjest Moder'n]

Jeg syns det er flott at vi kan ha en debatt om sengevæting, og jeg vil fortelle litt om vår erfaring. Vi har tidligere hatt en litt forkjært innstilling til dette med vår datters sengevæting, hun er nå 9 år. Før jeg begynte å lete etter informasjon om dette problemet på internett, har vår datters tissing virkelig vært et problem for oss, da vi har trodd at det har vært noe galt vi har gjort i oppdragelsen siden hun ikke har blitt tørr om natten. All informasjon jeg har sanket inn det siste året har gitt meg ett annet bilde når det har gått opp for meg hvor mange barn som sliter med dette problemet.

Vi har tidligere oppfattet hennes tissing som et nederlag og ikke minst en stor stressfaktor hvor vi hele tiden gjorde vårt ytterste for å skjule at hun tisset i sengen. I et forum om sengevæting på et dansk nettsted fikk jeg et tips om at åpenhet var viktig for alle parter rundt sengevætingen. Det skulle være til stor hjelp å avmystifisere problemet og heller fortelle åpent om problemene så folk fikk forståelse av hva som er årsaken til tissingen. Dette har vi det siste året forsøkt å etterleve etter beste evne og det har virkelig hjulpet oss. Jeg tror, at mange bare "lever" med problemet i det skjulte, og jeg tror for både barnet og en selv at det er bedre å melde klart ut til omgivelsense rundt seg hva man sliter med. Det skal naturligvis en del "mot" til å "stå frem" da det fortsatt er mer naturlig å vise seg med briller enn med bleie på. Vi har fortalt familie og venner at vår datter har et sengevætingsproblem og at hun derfor bruker bleier om natten, og dette har gjort det mye lettere for oss i hverdagen. Nå er det slutt på diskusjonene og smygingen om hvordan vi skal løse problemet når vi er borte og jenta skal i natt-tøyet, og jeg trenger ikke lengre stresse med å gjemme eller glemme å rydde unna eventuelle bleier eller bleieposer som måtte ligge fremme på badet o.l.

Åpenheten vi har vist gir oss forståelse og tissingen og bleiene er ikke lenger noen sjokkerende nyhet eller syn for omverdnen rundt oss. Så jeg vil anbefale at de som har barn med dette problemet om å forsøke å bryte "tabuen" rundt sengevætingen.

[Gjest trudes]

De som er i mot bruk av bleier, vet ikke hvordan det føles å våkne i en kald og våt seng! Jeg brukte bleier på mine barn. De er i 20 års alderen i dag og vennene visste det og de ble slett ikke mobbet. Heldigvis kom minirin i den tiden og det hjalp dem.

[Gjest Madam Felle]

Min sønn sovner uten bleie, men jeg tar den på når han sover, og dette har han ikke noe problemer med. hadde han ikke brukt bleie hadde han vært våt og kald når han voknet, og det er ikke bra for han.

[Gjest Berit]

Vår yngste sønn på 9,5 år er fremdeles sengevæter, og bruker bleie om natten. Han synes det er helt OK selv, selv om det selvsagt ikke er noe vi "prater" om med andre utenfor familien. Sengevætingen hans er nok arvelig, og det har han også fått forklart. Både pappaen hans og jeg var sengevætere, noe som tilsier en arvelighetsfaktor på ca 75%.

Hos oss er dette med sengevæting og nattbleie en naturlig ting, selv om det selvfølgelig ikke akkurat er "kjempegøy" at vi har dette problemet i familien. Vi gjør ikke noe nummer ut av det. Vi handler bleiene, setter pakken på et "privat" sted, slik at de ikke står framme så "alle" kan se, og han tar bleie på seg selv før han legger seg. Om morgenen ordner han seg og dusjer selv. Ikke noe problem!

Noen få av hans beste venner vet om sengevætingen. De har fått en skikkelig forklaring i forbindelse med overnatting etc, sånn at de vet at dette er noe gutten vår ikke kan hjelpe for, at det er arvelig og ikke så rent uvanlig. Alle har tatt dette kjempefint, og han har aldri blitt ertet pga. dette.

Det er også mye mer behagelig for ham selv enn å våkne i en våt seng hver natt/morgen - vi har nemlig hatt god tid til å "prøve" det, også... Minirin har overhodet ikke har hatt noen effekt, verken i tablett- eller nesespray-form. Vi har også vært hos spesialist på barnepoliklinikken her på sykehuset vårt til utredning / undersøkelse, og teamet der hadde fornuftige og kloke holdninger, og støttet oss på at det er helt greit å bruke bleie dersom barnet selv er komfortabelt med det.

Det er visst alltid lett for andre mennesker å "synse og mene" om ting / problemstillinger de overhodet ikke har følt på kroppen selv, men sånt slipper vi vel aldri unna. Det viktigste må være at vi foreldre gjør det vi mener er best for våre barn - og da selvfølgelig i samråd med barnet selv. Det er overhodet ikke snakk om at barnet lider overlast på noen måte! Hos oss har gutten selv valgt å fortsette med bleie om natten.

Det viktigste vi kan gjøre for våre sengevæter-barn, er å ikke stresse barnet i forhold til hans/hennes problem, og at vi ikke gjør det "større" enn det faktisk er! Det finnes større problemer i livet. Tiden vil forhåpentligvis gjøre sitt, og vi håper at sønnen vår snart er tørr om natten!

Klem fra