Off..!

[steppi]

Min teori: Slutt på p-piller, bare slapp av og ta det med ro så skjer det som skjer! Men jeg klarer ikke slappe av.. Tenker hver mnd på el, ikm ++. Hvorfor må jeg tenke så mye på det?? Sikkert fordi jeg er 27 år og kjenner klokka tikke.. Noen som har det som meg? Burde jo bare ta det med ro.. Er vel e utålmodig person når det gjelder dette.. Vil høre fra dere!

[Gjest pannacotta]

Hei

Jeg tok siste p-sprøyte i august ifjor. Mensen og syklus har vært normal siden januar i år. Går akkurat 28 dager fra første mensen dag til neste første mensen dag. Jeg har vært tålmodig og tatt alt rolig fram til nå. Nå kjenner jeg at jeg begynnerå bli utålmodig og litt stresset. Jeg er 28år. Ingenbarn. Bare stebarn på snart 12år. Vært sammen med samboer i 9 år. Jeg kjenner at alderen min stresser meg. Alle rundt meg spør om jeg er gravid og snakker om at det skal bli så fint når jeg blir gravid. Men samtidig sier alle at jeg skal slappe av og ikke stresse. Ironisk nok er det de som maser. Og tankene om en liten mini blir mer og mer fristende. Vi har ett supert sexliv enda. Vi har sex ivertfall to ganger i uken. Men skjer det noe?? Nei.

En uke før mensen nå tenker jeg og tenker jeg på at mensen uteblir. Leter etter symptomer.En uke før EL stresser jeg med sex. Og alle jenter i familien min er svært fruktbare. Trenger nesten bare å se på mannen så blir de gravide.

Uff dette er ikke lett...

[angelou]

Første gangen var jeg så babysjuk at jeg nesten trodde jeg skulle bli tullete og jeg greide slett ikke ta det med ro, ikke telle dager og slappe av, men det klaffa egentlig ganske fort for det.

Denne gangen har jeg en fra før, og har det ikke travelt, men jeg vet jeg kommer til å kaste meg over sambo både en eller flere ganger rundt EL, for jeg greier ikke la være å gjøre "mitt". Og jeg greier ikke å IKKE tenke på det, det går ikke an har jeg funnet ut.

[FireFairy]

En bør vel egentlig ikke stresse, men jeg skjønner at det ikke er lett. Og når en tenker på at en ikke skal stresse, så stresser en enda mer...

Jeg er 27, ingen barn, og vært samboer i snart 4 år. Har akkurat begynt prøvinga, men føler ingen stress. Men jeg regner med at når vi har vært prøvere noen mnder, så kanskje jeg føler litt mer stress.

Dere som stresser, har dere vært prøvere en stund eller har dere nettopp bestemt dere for å prøve?

[Gjest Invicta]

Det er vitenskapelig bevist at stress ikke reduserer fruktbarheten. Vet ikke kilder men fikk det fra en pålitelig kollega.

Man får jo ofte høre historier om de som gir opp og så plutselig blir gravid.. For da stresser de ikke med det.

Det kan virke som om det skjer veldig ofte, men man hører jo ikke om de som gir opp og IKKE blir gravid.

Jeg stresser kanskje litt, men ikke unormalt mye. Jeg tenker mer på sex rundt EL, og etter 2,5 år er det utrolig frustrerende å måned etter måned få mensen. Men at jeg hadde blitt raskere gravid av å ikke tenke på det, det tviler jeg på.

[angelou]

Jeg har ingen grunn til å stresse, første gang jeg ble gravid klaffa det i pp5, andre gangen i pp1. Men, hva kan jeg si, jeg er en utålmodig sjel, og når jeg først har bestemt meg for noe så skulle det helst ha skjedd i går

Og jeg stresser ikke så veldig heller, er mer det at jeg ikke greier å la være å tenke på det, ganske så ofte

[linky]

Stresser kanskje en smule jeg også, skulle helst sett å blitt gravid akkuratt NÅ Det har sine grunner det også til at jeg er litt utålmodig, har flere venninner som venter og hadde jeg blitt gravid snart hadde vi jo fått litt permisjon sammen, som jo hadde vært kjekt. Og så vil vi ha tette barn.

Men prøver å ikke styre for mye med det selv om det ikke er så lett. Det skjer jo når det skjer. Koser masse med mannen så får vi se.

Første gangen var det så skummelt å skulle begynne å prøve å lage unge husker jeg, men måtte jo bare hoppe i det skulle det bli noe Klaffa på første forsøk da så var rimelig sjokka. Nå derimot er det noe helt annet kjenner jeg. Føler meg så mye tyggere på alt siden jeg har 1 fra fra før

Men fytti så paranoid en kan bli når en er prøver. Føler jeg kjenner symptomer på graviditet hele tiden jeg

[Klematis]

Jeg stressa voldsomt fra 6 mnd FØR vi startet prøving Begynte å tempe for å finne ut om jeg hadde EL (hadde hormonspiral og ikke mensen). Fjernet spiralen 2 mnd før vi begynte prøving. Allerede i PP1 tenkte jeg ekstra på at vi 'måtte' ha sex i dagene rundt EL. Kan vel ikke akkurat kalles pliktsex, vi var tross alt på bryllupsreise. Men jeg var hvertfall veldig klar på at vi 'burde' litt ekstra rundt den rette tiden

Ble gravid i PP1, selv med alt stresset Mistet dessverre. Stresset minst like mye i PP2. Våknet bl.a. en morgen noen dager etter hva jeg trodde hadde vært EL og da hadde tempen plutselig hoppet enda en gang. Så da hev jeg meg over mannen før vi dro på jobb, noe som er veldig uvanlig Kom litt senere enn vanlig den dagen Klaffet jammenmeg i PP2 også, så jeg tror ikke min fruktbarhet blir nevneverdig påvirket av stress...

Ikke tror jeg at denne typen stress kan påvirke fruktbarheten til noen egentlig. Men stress av typen 'jobbe så mye at en blir syk' tror jeg kan påvirke.

Lykke til, Steppi. Håper dere er heldige og at det klaffer fort!