Alle disse utrotrådene

[Gjest Complex]

Hver dag er det en ny utro-tråd her inne.. Og veldig ofte er det den samme regla "han var den perfekte fyr, en jeg aldri trodde kom til å være utro, men så skjedde det" Blablabla..

Blir dere litt skremt av at det faktisk er så mange som er utro? Blir dere mer redd for at kanskje det ikke er sååå usannsynlig lengre at det kan skje dere?

Skal sies jeg ikke er redd typen skal være utro mot meg! Kanskje jeg burde det?

Hva er deres tanker om alle disse utrotrådene?

[leirbål]

Nei, jeg synes synd på de som har en utro partner, men vet at forloveden min ikke vil være utro.

Hadde jeg vært usikker, ville jeg ikke giftet meg med ham.

[Lumina]

sier meg at det er utroooolig mange som er utro, og at alle typer mennesker KAN være utro. det kan skje "den beste"!

synd men sant!!

hvor ble det av respekten??

[absinthia]

Det har skjedd meg, så jeg vet hvordan det er allerede. Går likevel ut fra at mannen jeg er sammen med nå ikke gjør det og har ikke blitt spesielt mye mer nevrotisk for at det skal skje en gang til.

[Gjest Gjest_jada_*]

For et år siden ville jeg svart at det ikke skremte meg særlig fordi jeg hadde en fantastisk mann, så ærlig og redelig og med høy integritet og moralsk ryggrad (han kan ikke engang snike på trikken...og betaler alle regninger minst en uke før tiden, for å være på den sikre siden). Han drikker og fester ikke, og oppførte seg som om han bare hadde øyne for meg og at jeg var drømmedama... Vi kjente hverandre ut og inn etter 13 år sammen.

Vel...sucker... Jeg ble lurt.

[Gjest emmeline]

Nei jeg blir ikke skremt. Ikke en smule bekymret engang.

[Chakoya]

Synes det er en skremmende utvikling vi går i.

Og ja det er litt skremmende.

Toleransegrensa for å prate sammen om problemene, bli værendes og kjempe for forholdet osv tror jeg er mindre den dag i dag enn den var før i tiden. Selvfølgelig av ulike grunner.

Har opplevd utroskap selv, men jeg håper at min nåværende har såppas respekt for meg at han går ut av forholdet om det skulle oppstå problemer før han velger å finne noen andre.

Og at han gir oss muligheten til å sammarbeide oss frem til en løsning som passer bra for begge, dersom ting noen ganger skulle være vanskelig mellom oss.

Endret 22. mai 2009 av Chakoya

[Gjest LonelyAngel]

Jeg synes det er skremmende!

Jeg kommer stoler ikke 100% på kjæresten min, og kommer nokk aldri til å gjøre det hell. Og det gjelder ikke bare han, men alle andre menn også.

Har hørt nokk av kvinner si : " Kunne aldri trodd det om han!!!"

Jeg vil ikke være en naiv kvinne som tror han aaaaldri kunne vært utro, for det vet man ikke!! Man må bare ta en sjangs å prøve å stole på kjæresten/samboeren.

Synes det er veldig naivt av noen av dere kvinner der ute å sitte å tenke: " Han kommer ALDRI til å gjøre ditt og datt" !

Men det er selfølgelig koselig for dere at de ikke beskymrer dere så masse

Endret 22. mai 2009 av LonelyAngel

[Gjest Bastian]

Jeg vil heller være en naiv og lykkelig dott nå og si "jeg tror ikke dama kommer til å være utro mot meg", og stole på henne, enn en ulykkelig kødd som bruker tid og følelser på å stresse med noe som kanskje ikke skjer. Bortkasta tid, bortkasta følelser.

Skjer det så skjer det, og da får jeg takle det da.

Kommer heller ikke til å si at det aldri kommer til å skje. Ting forandrer seg, folk forandrer seg, alt forandrer seg.

Skremt av utro-tråder blir jeg helt klart ikke.

[Nigo-san]

Jeg blir litt skremt av disse utrotrådene, det skal jeg innrømme.

Jeg blir skremt fordi det er så utrolig mange skråsikre personer i begge leire, som tror de har fasiten på hva som er rett og riktig. Det er for all del fint å ta et standpunkt, men å hyle ut hva som er RETT og GALT utfra sin personlige overbevisning og halshugge alle andre som tar feil blir i mine øyne litt trangsynt.

Ellers er jeg ikke redd for at min kjære skal være utro. Jeg er ikke på det naive stadiet at jeg tror han alltid vil være sammen med meg, og at han elsker meg så mye at han aldri vil gjøre det, og at han ikke er den utro typen, har moralsk ryggrad og blablabla... Men jeg tror ikke han vil være utro mot meg likevel. Og det har jeg gode grunner til å tro- grunner som veier mer enn forelskelse og forpliktelse. Men sånn generelt sett synes jeg det er pussig at utroskap er den store, stygge ulven. I minst halvparten av tilfellene vil jeg tro at det skyldes problemer i forholdet (og vær så snill, ikke si at det bare er å skille seg, for så lett er det ikke alltid), og så har du en andel players, og så har du en andel fulle julebordsdeltakere... Så jeg synes generaliseringen rundt utroskap er i overkant drøy. Her finnes alle varianter, og ikke alle er like moralsk forkastelige som det enkelte liker å tro.

Jeg er ikke redd, men jeg er ikke så dum at jeg tror at utroskap er noe som hender alle andre.

[Bellatrix]

Hver dag er det en ny utro-tråd her inne.. Og veldig ofte er det den samme regla "han var den perfekte fyr, en jeg aldri trodde kom til å være utro, men så skjedde det" Blablabla..

Blir dere litt skremt av at det faktisk er så mange som er utro? Blir dere mer redd for at kanskje det ikke er sååå usannsynlig lengre at det kan skje dere?

Skal sies jeg ikke er redd typen skal være utro mot meg! Kanskje jeg burde det?

Hva er deres tanker om alle disse utrotrådene?

I utgangspunktet så skremmer de meg ikke, men det har hendt at jeg har blitt litt paranoid når det har vært mye skriverier om folk som har hatt et forhold over flere år med en som var gift.

[Gjest Gjest]

Jeg opplevde hvordan han taklet situasjonen da han var i forhold, og møtte meg, så jeg må svare at jeg absolutt ikke er bekymret for at han skal være utro.

Da vi møttes var han samboer, og vi hadde ikke engang kysset da han spurte meg om jeg kunne vente til han hadde avsluttet sitt pågående forhold før han gikk videre med meg.

Han viste meg ved å gjøre dette, at han var lojal, og en mann med integritet, og jeg er sikker på at han vil gjøre det på samme måte hvis han møter en annen mens han er i forhold med meg.

"Best predictor of future behaviour, is past behaviour!"

[Nigo-san]

Synes det er en skremmende utvikling vi går i.

Og ja det er litt skremmende.

Toleransegrensa for å prate sammen om problemene, bli værendes og kjempe for forholdet osv tror jeg er mindre den dag i dag enn den var før i tiden. Selvfølgelig av ulike grunner.

Ja, og det med de ulike grunnene er jo et kjernepunkt. I gamle dager kunne ikke kvinner forsørge seg selv, så derfor ble de værende. Det er bare å bite tenna sammen, så kanskje Leif eller Rolf slutter å leke med andre damer.

På mange fronter er "gamle dager" et flott ideal, men ikke på dette. Jeg tror ikke det var færre slike tilfeller før. De bare fortsatte å være gift, med samme bedritne atmosfære. Det var sikkert hyggelig for ungene, det er jo så koselig å ha gifte foreldre!

Jeg kommer stoler ikke 100% på kjæresten min, og kommer nokk aldri til å gjøre det hell. Og det gjelder ikke bare han, men alle andre menn også.

Har hørt nokk av kvinner si : " Kunne aldri trodd det om han!!!"

Så derfor tar du det ut på kjæresten din? :klø:

Kjempelurt. Å få et "jeg stoler ikke helt på det, så desså!" i trynet hver fredag har alltid vært et godt lim i forholdet. Sjalusi og usikkerhet er bare SÅ bedårende...

[Bellatrix]

Så derfor tar du det ut på kjæresten din? :klø:

Kjempelurt. Å få et "jeg stoler ikke helt på det, så desså!" i trynet hver fredag har alltid vært et godt lim i forholdet. Sjalusi og usikkerhet er bare SÅ bedårende...

Jeg er helt enig med deg i at sjalusi ikke er bra, samtidig mener du at man ikke skal være naiv. Hvordan finne balansen? (jeg går ikke rundt og mistenker at mannen min er utro, bare for å ha sagt det. Jeg synes bare temaet er interessant.)

[Gjest Gjest]

I utgangspunktet så skremmer de meg ikke, men det har hendt at jeg har blitt litt paranoid når det har vært mye skriverier om folk som har hatt et forhold over flere år med en som var gift.

Samme her. Skremmer meg egentlig ikke sånn oppriktig, men jeg kan få et lite anfall av paranoia, som feks den kvelden han var ute hele dagen og festa med jobben og jeg satt hjemme her inne og leste alle utrotrådene. Jeg må innrømme at det var den eneste episoden med paranoia jeg har hatt etter 10 års samliv. Huff... KG altså...

Men ellers er jeg også veldig enig med den ene over her. Jeg er heller lykkelig naiv til den dagen jeg blir motbevist enn å gå å være redd for noe som kanskje kommer til å skje. Jeg har valgt å stole 100% på partneren min, og tror innerst inne at jeg virkelig kan gjøre det, enn hvor naivt jeg vet det høres ut. Jeg velger å "tro på uskylden til det motsatte er bevist". Men vi har også et veldig åpent forhold når det kommer til data, mail, telefoner, kontoer etc. og bruker hele tiden hverandres greier. Sånn sett ville det vært ganske stress for noen av oss å skulle være utro i utgangspunktet. Jeg er rett og slett ikke sikker på om noen av oss er smarte nok til å ha klart å holde det skjult for partneren når vi har så mye felles benyttelse av alle hverandres ting som det vi har.

[Rosalie]

Jeg velger å stole blindt på samboer. Hadde jeg ikke gjort det, kunne vi ikke vært sammen.

[Bellatrix]

Jeg velger å stole blindt på samboer. Hadde jeg ikke gjort det, kunne vi ikke vært sammen.

Ja, jeg mener tillit er en av grunnverdiene som bør være i et forhold. Derfor lurer jeg litt på hva de som mener man ikke skal være naive, men ikke sjalu mener.

[Nigo-san]

Jeg er helt enig med deg i at sjalusi ikke er bra, samtidig mener du at man ikke skal være naiv. Hvordan finne balansen? (jeg går ikke rundt og mistenker at mannen min er utro, bare for å ha sagt det. Jeg synes bare temaet er interessant.)

Grensen går vel mellom det å være sjalu og det å ha en objektivt sett seriøs grunn til å frykte utroskap. Jeg synes for eksempel LonelyAngel drar den vel langt når hun sier "fordi mange menn er utro, kan min kjæreste også være utro" er i overkant drøy. Jeg tror ikke det finnes noe som er så avtennende i et forhold som ubegrunnet sjalusi. Samtidig er den nesegruse sikkerheten om at "det er bare meg, for ellers ville han/hun daue", like teit.

Det er ikke noe fasitsvar. Men å ha et genuint bra forhold, og en åpen, nær dialog, forhindrer nok mange utroskapstilfeller.

[Bellatrix]

Grensen går vel mellom det å være sjalu og det å ha en objektivt sett seriøs grunn til å frykte utroskap. Jeg synes for eksempel LonelyAngel drar den vel langt når hun sier "fordi mange menn er utro, kan min kjæreste også være utro" er i overkant drøy. Jeg tror ikke det finnes noe som er så avtennende i et forhold som ubegrunnet sjalusi. Samtidig er den nesegruse sikkerheten om at "det er bare meg, for ellers ville han/hun daue", like teit.

Det er ikke noe fasitsvar. Men å ha et genuint bra forhold, og en åpen, nær dialog, forhindrer nok mange utroskapstilfeller.

Jeg er egentlig helt enig med deg i at det er dumt å gå og frykte bare fordi noe skjer med andre. Og det er selvfølgelig viktig å ha et godt forhold. Samtidig så skjønner jeg at man kan bli paranoid av å lese her inne, noe jeg selv har vært i en periode. Når andre kan bli bedratt i årevis uten å vite noe, så tyder jo det på at man ikke alltid vet hva man skal tro. Jeg stoler på mannen min, men det gjorde sikkert disse som ble bedratt også. Jeg tror det er få som tenker like mye på at han kan komme til å være utro som LA

[Gjest Purple Haze]

Jeg blir ikke paranoid av utrotrådene her inne. Tror jeg klarer å finne en grei balanse mellom å stole på han, men samtidig ikke være så naiv at jeg tror at han aldri ville være utro mot meg.

Jeg tenker som så, at hvis han velger å være utro er det ingenting jeg kan gjøre med det. Samtidig så vet han at hvis han bryter tilliten jeg har til han, så er det over.

Når jeg er i et forhold, må jeg stole på partneren min. Hvis jeg ikke gjør det, er det ikke liv laga.