Skylder sambo penger

[Gjest fattiglusa]

Skylder samboern min cirka 14.000, fra to måneder jeg dessverre var arbeidsledig og ikke fikk betalt husleie, strøm osv. Saken er den at jeg allerede har gjeld på kredittkort, og for tiden jobber deltid, og har mindre lønn enn det han har. Han har utdannelse og god inntekt, men maser veldig om de pengene jeg skylder. Jeg liker ikke å skylde penger, jeg hater å snylte på andre, låne penger av andre, og har aldri vært den typen som gjør sånt. Men nå føler jeg meg super fattig. Jeg vet skattepengene kommer snart, de må bare overføres rett videre til han. Det samme må feriepengene og generelt pengene fra hver lønning jeg får, går ca 90% rett inn til han, ettersom vi betaler 50/50 på leien... Jeg har jo aldri penger selv! I tillegg har jeg 15.000 på kredittkort jeg må prøve å betale ned før jeg får altfor mye renter...

Det verste er at de månedene jeg var arbeidsledig, sa jeg til sambo at jeg heller ville flytte hjem og bo hos foreldrene mine frem til jeg fikk jobb igjen, istedenfor å bo gratis hos ham... Men det skulle jeg ikke tenke på, og alt var i orden... Men neida, nå må jeg betale tilbake. Han har skrevet opp alle beløp og laget en regning til meg... Er det ikke litt dårlig gjort at vi betaler 50/50 på en husleie, når min inntekt faktisk er det halve av hva hans inntekt er?

[Gjest Gjest]

Det er ikke urettferdig at dere betaler halve husleien hver, nei. Han skal ikke "straffes" for at han tjener bedre enn deg. Om det blir for dyrt for deg å bo der, så får du si at dere må flytte til et billigere sted, eller så får han gå med på å betale mer.

Jeg synes dog det er urimelig av ham å først si at du ikke skal tenke på pengene, og deretter faktisk mase og lage regninger. Det er svært dårlig gjort. Om du skylder ham penger, bør han, som din samboer, også vise litt hensyn, og la deg betale ned over litt tid. Ikke kreve å få alle feriepengene dine og alle skattepengene dine i en engang.

[Inx]

Det høres unektelig ut som om din samboer ikke klarer å se din situasjon. Jeg ville forventet at han/hun forstod at jeg ville ønske å betale kredittkort gjeld før gjeld til ham/hun.

Også lage regning til sin egen kjæreste da... Jaja folk er forskjellige

[Gjest tidligere samboer]

Er dere ikke samboere da??

Skjønner godt at dere skal dele på utgiftene, men ærlig talt, dere bor jo sammen, dere har valgt å leve sammen, han burde nå være villig nok til å hjelpe deg litt her å utsette tilbake betalingen.

Om 50/50 på utgiftene er rettferdig skulle dere jo strengt tatt ha diskutert når dere bestemte dere å flytte sammen. Ikke nå i ettertid.

Vi betalte 50/50. Han tjente mer enn meg.

[MRN]

Hadde jeg vært han, så hatt jeg veldig fint godtatt at du hadde betalt mer husleie til det beløpet var nedbetalt. Null problem, og jeg hadde gjort det med glede. Hadde jeg vært grisk, og det er jeg, så hadde jeg forventa å få litt av ferie og skattepengene, men ikke så mye som du beskriver. Ikke tale om.

At du har fått jobb igjen er jo bare et stort pluss og redder hele situasjonen igrunn.

[Snill]

Hadde jeg vært han, så hatt jeg veldig fint godtatt at du hadde betalt mer husleie til det beløpet var nedbetalt. Null problem, og jeg hadde gjort det med glede. Hadde jeg vært grisk, og det er jeg, så hadde jeg forventa å få litt av ferie og skattepengene, men ikke så mye som du beskriver. Ikke tale om.

At du har fått jobb igjen er jo bare et stort pluss og redder hele situasjonen igrunn.

Jeg hadde hatt en ekkel følelse inni meg om jeg la beslag på samboer sine ferie- og skattepenger, i tillegg til en solid del av lønna. Dersom kredittgjelden fremdeles stod ubetalt ville det forsterket det ytterligere. 20-25% rente må jo gå foran alt av utgifter (med unntak av forsikring selvsagt).

Vet jo ikke hvor mye lønn, feriepenger og skattepenger som kommer, men jeg ser for meg at 2-3.000 til han hver mnd burde være nok. Dere bor tross alt sammen, og må være lemplige.

Beløpet jeg foreslo er jo selvsagt tilnærmet ut av det blå, og tenkt som forslag etter at kredittgjelden er betalt, men virker som det er litt vel mye fokus på rettferdighet og økonomi hos dere. :s

[I Grosny]

Skylder samboern min cirka 14.000, fra to måneder jeg dessverre var arbeidsledig og ikke fikk betalt husleie, strøm osv. Saken er den at jeg allerede har gjeld på kredittkort, og for tiden jobber deltid, og har mindre lønn enn det han har. Han har utdannelse og god inntekt, men maser veldig om de pengene jeg skylder. Jeg liker ikke å skylde penger, jeg hater å snylte på andre, låne penger av andre, og har aldri vært den typen som gjør sånt. Men nå føler jeg meg super fattig. Jeg vet skattepengene kommer snart, de må bare overføres rett videre til han. Det samme må feriepengene og generelt pengene fra hver lønning jeg får, går ca 90% rett inn til han, ettersom vi betaler 50/50 på leien... Jeg har jo aldri penger selv! I tillegg har jeg 15.000 på kredittkort jeg må prøve å betale ned før jeg får altfor mye renter...

Det verste er at de månedene jeg var arbeidsledig, sa jeg til sambo at jeg heller ville flytte hjem og bo hos foreldrene mine frem til jeg fikk jobb igjen, istedenfor å bo gratis hos ham... Men det skulle jeg ikke tenke på, og alt var i orden... Men neida, nå må jeg betale tilbake. Han har skrevet opp alle beløp og laget en regning til meg... Er det ikke litt dårlig gjort at vi betaler 50/50 på en husleie, når min inntekt faktisk er det halve av hva hans inntekt er?

Hvor mye er husleia? Tjener du bare 9000 kr mnd netto? Hvorfor? Er du student med ekstrajobb? Hvem eier boligen? Kan dere flytte til ett billigere sted?

Hadde du vært dama mi, så hadde du ikke fått lov å betale mer enn 3000 kr, med en slik inntekt. Du er jo dama hans, ikke en tilfeldig hybelboer.

[*Numi*]

Huff, det høres stusselig ut. Her i huset har vi ikke felles økonomi, men siden jeg studerer betaler vi husleie etter evne. Er glad vi ikke fokuserer på penger ned til krona på hvem som betaler hva.

Så lenge han har penger nok til å vente med å få igjen penger fra deg forstår jeg virkelig ikke hva slags samboerskap dere har, så lenge hver eneste krone du tjener må overføres direkte til han til "gjelda" di er nedbetalt.

At han sa at du ikke skulle tenke på det, og han sa du ikke trengte å bo hjemme hos dine foreldre, men nå ber deg betale tilbake alt umiddelbart er også helt på trynet.

[Rosalie]

Selv om han er samboeren din, så skylder du han fortsatt penger. Jeg må si at jeg hadde hatt mye lettere for å ettergi et slikt lån dersom samboeren min ikke hadde tatt opp forbrukslån til tant og fjas. Men at samboeren min hadde hatt minimalt å bruke til personlig forbruk inntil lånet var nedbetalt, er klart.

Dere har tydeligvis en eller annen gang blitt enige både om at dere har separat økonomi og at dere skal splitte fellesutgiftene på midten. Dersom inntektsspranget dere i mellom er veldig stort, så er det kanskje å ta opp denne fordelingen til vurdering? Dette fordrer at begge parter bidrar med alt de kan. Siden du har så lite utbetalt kan du umulig ha full jobb. Og med mindre du er student i tillegg, så er det at begge bidrar med 100% inntekt det minste man kan forvente. Får du ikke større stilling i jobben din, så kan du skaffe deg ekstrajobb eller ringevikariat for å dekke opp den prosenten du mangler. Vil han fortsatt ikke gå med på en annen splitt enn 50/50, så er det du som skal sette standard på både bolig og matinnkjøp (og andre fellesinnkjøp). Ergo må dere finne en leilighet hvor du har råd til å betale halve husleia. Er han ikke interessert i å gå ned i boligstandard, må han naturligvis betale en større del av kaka. Skjønner han ikke dette, tror jeg faktisk du har det bedre ved å bo alene. for hvis han er så gniten, kommer han alltid til å være så gniten. Kronisk gjerrigknark...

[I Grosny]

Huff, det høres stusselig ut. Her i huset har vi ikke felles økonomi, men siden jeg studerer betaler vi husleie etter evne. Er glad vi ikke fokuserer på penger ned til krona på hvem som betaler hva.

Så lenge han har penger nok til å vente med å få igjen penger fra deg forstår jeg virkelig ikke hva slags samboerskap dere har, så lenge hver eneste krone du tjener må overføres direkte til han til "gjelda" di er nedbetalt.

At han sa at du ikke skulle tenke på det, og han sa du ikke trengte å bo hjemme hos dine foreldre, men nå ber deg betale tilbake alt umiddelbart er også helt på trynet.

Helt enig med Numi her. Og det provoserer meg at han skal tjene på penger på å ha dame, og attpåtil dame med lav inntekt. Ikke akkurat noe ekte mannfolk. Dere har ikke råd til 14000 i husleie/strøm/bredbånd. Du har råd til 3000, og han kan betale 7000. Må dere bo så innmari dyrt? Det er galskap og grådighet å kreve 50% husleiedeling av ei dame med din inntekt. Men hvis du er student, og skal tjene en million om 5 år, og han skal være fattiglus, så kan du i og for seg betale tilbake når den tid kommer. I så fall hadde han vært best tjent med å betale etter evne. At han krever 14000 av deg er frekt, spesielt siden han i utgangspunktet spanderte på deg, og skal ta tilbake det han har gitt. Det har han heller ingen juridisk rett til. Man kan ikke kreve tilbake en gave.

[Gjest Gjest_soppen_*]

Løp over alle hauger, og ikke se deg tilbake!!

Skulle du angre, kan du bare prise dg lykkelig over at han viste deg dette karaktertrekket så (relativt) tidlig i forholdet, så du har sjans til å velge han vekk.

Innerst inne vet du kanskje at han er en vanvittig kald mann som krever

blodpris av sin kjæreste?

Kom deg vekk, og lykke til!

[Gjest Gjest]

Her i gården betaler vi ikke et fast beløp eller 50/50. Vi betaler slik at vi begge har en viss prosentandel igjen selv etter regningene er betalt. Vi betaler altså begge to ca 90% av inntektene våre til fellesskapet, og resten er til privat bruk. På den måten opplever vi begge at vi tilfører like mye, selv om en av oss tjener mer. Det som da eventuellt er til overs på regningskontoen bruker vi til reiser, nye møbler etc. og ting som vi begge to kan ha glede av.

Det ville aldri fallt meg inn å kreve at han skulle betale like mye som meg, i de periodene han har jobbet mindre enn meg. Når vi har det på den måten vi har det nå har vi lite inntrykk av at det er mine eller dine penger, men at vi begge yter til fellesskapet etter beste evne. Jeg og han er et fellesskap, og om den ene yter mest med penger kan det godt tenkes at den andre yter mest i hjemmet (feks når du var arbeidsledig) eller at det finnes andre områder som også har verdi som den personen tilfører mer av i samlivet generellt.

Ærlig talt, jeg har jo mer felles økonomi med bestekompisen min enn det du har med samboeren din jo. Vi bytter ofte på å betale for ting, og den som har mest penger i en periode betaler gjerne mer. Vi deler på godene, det er akkurat slik jeg ønsker å ha det.

[Gjest Gjest]

Hva er det som er urettferdig med at du som er voksen må betale det du forbruker?

Det var en dårlig kommunikasjon rundt de månedene hvor du ikke kunne betale, hvor du fikk inntrykk av at han ville forsørge deg, mens han så på det som lån. Lær av den, og lag klare avtaler om økonomiske forhold i fremtiden.

[Gjest Glør]

Selv om han er samboeren din, så skylder du han fortsatt penger. Jeg må si at jeg hadde hatt mye lettere for å ettergi et slikt lån dersom samboeren min ikke hadde tatt opp forbrukslån til tant og fjas. Men at samboeren min hadde hatt minimalt å bruke til personlig forbruk inntil lånet var nedbetalt, er klart.

Hvor sto det at forbrukslånet var til tant og fjas?

Jeg synes samboeren høres egoistisk ut. Hvis det var min samboer hadde jeg latt han prioritere lånet som gir høyest rente, så lenge jeg selv hadde nok penger. Ett kompromiss kan være at du feks betaler 500 kroner hver måned fast til han, og lar resten gå til de andre lånene, til de er nedbetalt. Feriepenger og skattepenger ville jeg sagt feks 50% til hver på, etter at du har trukket fra det du må ha til ferie, hvis du må ta ut det.

[Rosalie]

Hvor sto det at forbrukslånet var til tant og fjas?

Jeg synes samboeren høres egoistisk ut. Hvis det var min samboer hadde jeg latt han prioritere lånet som gir høyest rente, så lenge jeg selv hadde nok penger. Ett kompromiss kan være at du feks betaler 500 kroner hver måned fast til han, og lar resten gå til de andre lånene, til de er nedbetalt. Feriepenger og skattepenger ville jeg sagt feks 50% til hver på, etter at du har trukket fra det du må ha til ferie, hvis du må ta ut det.

Forbrukslån er pr def tant og fjas. Nei, det var litt slemt. Men min ærlige mening.

[MRN]

Forbrukslånet må ha vært der før forholdet startet.

Ikke? Da er mannen mer gjerrig enn hva godt er!

Jenta: "Kjære, jeg har lyst på en ting til 15.000 kr, kan jeg låne av deg?"

Mannen: *grr* "Ikke faen, ta opp et dyrt forbrukslån istedenfor!"

Senere...

Jenta mister jobben i to måneder, kunne ikke betale husleie. Mannen setter opp en detaljert regning.

Spørsmål: Hvor mye må jenta betale i avdrag per måned på det lånet?

Prøvde å tenke ut et regnestykke som jeg hadde kunne foreslått, men klarte det ikke helt

Saken er at du må betale husleia tilbake, uansett om dere er samboere eller ikke. Du kan ikke snylte. Derimot, betal månedlig til akkurat den summen er nedbetalt. Helst i løpet av årets utløp.

[*Numi*]

Snylter man virkelig om man ikke betaler 50 % av husleia hver mnd? Er man samboere er man vel et fellesskap, og lever sammen.

Her i huset vrir vi ikke om på kronene, men sørger heller for å ha penger nok til å kunne leve godt som par.

At dere er enige i å betale 50/50 på husleia, tilsier kanskje at du må betale tilbake alt, men - siden dere er samboere synes jeg han bør gi deg litt slack.

[Gjest Gjest]

Jeg skylder også samboeren min penger. Riktig nok en langt lavere sum enn det du gjør. Grunnen til dette er at jeg er student men svært lite penger, som jeg i tillegg måtte bruke på et lite hyggelig tannlegebesøk. Da var samboeren min hyggelig nok til å la meg slippe husleien den måneden. Han har ikke mast om å få pengene tilbake en eneste gang, for han vet jeg vil gi ham dem så snart jeg har mulighet for det. Vi har delt økonomi, men deler fellesutgiftene 50/50. Likevel nølte han ikke et sekund på å la meg få lov til å slippe å betale husleien den måneden. Jeg hadde selvsagt gjort det samme dersom situasjonen hadde vært omvendt.

Jeg må si at samboeren din virker litt egoistisk. Men har dere inngått en avtale, så har dere forsåvidt gjort det, selv om jeg mener han kunne vært litt mer behjelpelig.

[Gjest Glør]

Forbrukslån er pr def tant og fjas. Nei, det var litt slemt. Men min ærlige mening.

Du vet at når man går på sosialkontoret krever de ofte at man tar opp lån og tømmer eventuelle kreditter hvis det er tilgjengelig? De fleste jeg kjenner som har vært fattige har tatt opp det de kan av kreditt, som har gått til feks husleie, strøm, matpenger, tannlege, optiker ol. Hvis fok har hatt vedvarende lav inntekt, som i ts' tilfelle, går jeg utifra at de ikke har tatt opp kreittlån for moro skyld.

[Gjest Gjest]

Snylter man virkelig om man ikke betaler 50 % av husleia hver mnd? Er man samboere er man vel et fellesskap, og lever sammen..

Det tenkerjeg også. jeg tenker også at det er litt hver sin gang i løpet av et langt samliv at det kan skje at den ene ikke vil kunne bidra like mye til fellesskapet. I stedet for å telle på kroner gjør vi begge det vi kan for å tilby så mye vi kan. En gang skal jeg til tannlegen å betale feks 10 000, en annen gang er han uheldig og bulker bilen og må betale. Vi ender begge opp med å i perioder ikke kunne tilby like mye, og ingen av oss teller på kroner på den måten.