Foreldelsesfrist på overgrepssaker

[Gjest Gjest]

La oss si det i 1988-89 var to barn, gutt (4) og jente (2-3) som hadde en forstyrret jentunge (13-14) som barnevakt. Jente utsatt for overgrep selv og med tvilsom oppvekst. Ved én anledning hver, da hun satt barnevakt om kvelden, ble hun nysgjerrig, gikk inn til dem (mens de sov dypt hele veien), lettet på pysjen deres og så på dem. Berørte dem såvidt. Gikk igjen.

Hvis barna i dag, voksne nå, på et vis skulle komme på/huske dette (gjennom hypnose f.eks.) - vil det kunne bli en sak av det?

[Gjest Gjest]

Overgriperen var jo da uansett under den kriminelle lavalder og kan ikke sraffes.

[Gjest Gjest_meg_*]

Dette høres ut som et falskt minne. Ikke ta det personlig, men minner er faktisk ganske lette å plante. Ta en titt på for eksempel elisabeth loftus sin forskning evt søk på falske minner/false memories på nettet. Før hadde man en sterk tro på at hukommelsen var som et lager der alt ble lagret, og kunne hentes frem fra det glemte. Ting tyder på at det slettes ikke er slik. Vi konstruerer og endrer litt på minnene hver gang vi henter dem frem, og det er mulig å ha minner om ganske groteske ting,mye verre enn det du beskriver her, men som faktisk aldri har funnet sted.

Grunnen til at dette minnet høres falskt ut:

1. Ungene sov

2. De var veldig små

3. De har ikke hatt noe minne om dette tidligere. De fleste som opplever overgrep har problemer med å glemme, ikke med å huske overgrepene. De glemmer dem ikke for så å oppdage dem igjen. Freud sin teori om fortrengning har faktisk INGEN empirisk støtte.

4. Det dukker frem igjen i forbindelse med hypnose/terapi. Dette er en situasjon der det er lett å plante minner. Dette lærer psykologistudenter i dag, men man visste det ikke før.

Til slutt, det kan godt hende at minnene er ekte. Jeg sier ikke at det ikke er mulig, men ut fra de opplysningene du gir her høres det ikke sannsynlig ut.

[absinthia]

Jeg tror ikke at disse "faktaene" hadde resultert i at det hadde blitt noen sak av det ihvertfall. Jeg ville heller ha anmeldt ufyselige menn med for lange fingre som jeg har fått kjenne mens jeg har vært på konsert, stått i kø i baren eller bare gått forbi, for å si det sånn.. - fremfor dette.

[yoga]

Dette høres ut som et falskt minne. Ikke ta det personlig, men minner er faktisk ganske lette å plante. Ta en titt på for eksempel elisabeth loftus sin forskning evt søk på falske minner/false memories på nettet. Før hadde man en sterk tro på at hukommelsen var som et lager der alt ble lagret, og kunne hentes frem fra det glemte. Ting tyder på at det slettes ikke er slik. Vi konstruerer og endrer litt på minnene hver gang vi henter dem frem, og det er mulig å ha minner om ganske groteske ting,mye verre enn det du beskriver her, men som faktisk aldri har funnet sted.

Grunnen til at dette minnet høres falskt ut:

1. Ungene sov

2. De var veldig små

3. De har ikke hatt noe minne om dette tidligere. De fleste som opplever overgrep har problemer med å glemme, ikke med å huske overgrepene. De glemmer dem ikke for så å oppdage dem igjen. Freud sin teori om fortrengning har faktisk INGEN empirisk støtte.

4. Det dukker frem igjen i forbindelse med hypnose/terapi. Dette er en situasjon der det er lett å plante minner. Dette lærer psykologistudenter i dag, men man visste det ikke før.

Til slutt, det kan godt hende at minnene er ekte. Jeg sier ikke at det ikke er mulig, men ut fra de opplysningene du gir her høres det ikke sannsynlig ut.

Hvordan i all verden kan du gi dette som et svar på et slikt innlegg?

Har du noen grunn til å betvile dennne personens utsagn, med et annet enn utgangspunkt i kontroverselle synspunkter?

Uansett hva dette minnet bunner ut i; det er nok særs reelt i ts hukommelse. Og det er vel det som er det viktigste vel??

Selv om Freuds teori ikke har noen empirisk støtte, så er det ikke det samme som at et menneske ikke kan fortenge vonde opplevelser!

Synes det er flott jeg, at menneskesinnet er utviklet med en slik kapasitet at man kan fortrenge vonde minner, slik at man ikke begøver være minnet på dem i hverdagen!

Og til deg ts:

Nei, det ville nok ikke kunne blitt anlagt en sak med grunnlag i disse hendelsene.

1- det blir nok (absurd nok) ikke regnet som alvorlige nok til å lage sak, og barnevakten er i dette tilfellet under strafferettslig alder.

2-jeg minns at foreldelsesfristen på slike type saker er 5 år (rett meg noen hvis jeg husker feil)

Men jeg vil anbefale deg om du er på noen måter direkte berørt av dette, eller kjenner noen som er, at du/h*n snaker med noen om dette. det er vonde minner å bære på alene..

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg beklager dersom jeg virker usensitiv. Det kan vere svært reelt i ts sin hukommelse uten at det er et virkelig minne, og selvfølgelig er det vondt å bære på slike minner uansett. Men i følge forskningen som er gjort på feltet har dette minnet alle tegn på å vere falskt, og det kan det vere viktig å vere oppmerksom på, spesielt dersom man ønsker å gå til sak. Det har vært reist mange saker de siste tiårene der mennesker har blitt uskyldig dømt ut fra minner man senere har funnet ut var falske. Disse menneskene trodde selvsagt fullt ut på minnene, og hadde det vondt fordi de trodde de var blitt misbrukt, men det viste seg altså at de ikke hadde blitt misbrukt. I ettertid har mange av dem saksøkt terapeutene sine for planting av falske minner.

Man har forresten aldri så vidt jeg vet funnet er verifisert sant minne fra før 3års alder. De fleste har likevel minner fra tiden før dette og kan sverge på at disse er ekte. Det er de altså sannsynligvis ikke.

[Gjest Gjest_meg_*]

Og nei: en teori uten empirisk støtte er ikke mye til teori.

[yoga]

Man har forresten aldri så vidt jeg vet funnet er verifisert sant minne fra før 3års alder. De fleste har likevel minner fra tiden før dette og kan sverge på at disse er ekte. Det er de altså sannsynligvis ikke.

Det var ikke en kritikk rette peronlig til deg

Hvis du leser ts sitt innlegg en gang til, så kan du nok se at minnet behøver ikke stamme fra 3-4 års alderen..

Er helt enig med deg at minner fra en så tidlig alder, har man grunnlegg for å sette spørsmålstegn ved, samt at falske minner er noe som kan bli plantet, ja. Men det behøver ikke vært det som er hovedtematikken her.

Synes også at spørsmålet om hvorvidt minnene er falske eller ikke, ikke har noe å gjøre ved en person som kanskje for første gang tør å dele sine opplevelser. Det og i det hele tatt dele dem er nok et veldig stort skritt

Og nei: en teori uten empirisk støtte er ikke mye til teori.

Nei, det er ingen teori uten empirisk støtte.

Men at hjernen har mulighet til å koble ut ved veldig traumatiske opplevelser, og dermed fortrenge dem er en annen teori. Dette er noe som visstnok kan sees på en evt Eeg.

Så teorien om hvordan hjernen bearbeider traumer/minner er fortsatt, så vidt meg bekjent, ikke empirisk slått fast på noen punt. Og ulike teoretikere/profesjonelle jobber med dette på ulike måter.

Og jeg synes derfor man skal holde ulike muligheter oppe..

[Gjest Gjest]

Svarer dere ikke litt forutinntatt her? Hva om TS er 14-åringen, ikke ett av barna?

Jeg tror ikke dette er grunnlag for noen sak, uansett, av grunner nevnt i tidligere innlegg her. At barna skulle ha tåkete minner om berøring vil neppe være nok til å utløse noen alarmer. Hvis det bare var berøring da. Det er tjue år siden? Lite sannsynlig det ville bli noe av det.

[absinthia]

Svarer dere ikke litt forutinntatt her? Hva om TS er 14-åringen, ikke ett av barna?

Tenkte igrunn det samme...

[Gjest utlogget nå]

Dette høres ut som et falskt minne. Ikke ta det personlig, men minner er faktisk ganske lette å plante. Ta en titt på for eksempel elisabeth loftus sin forskning evt søk på falske minner/false memories på nettet. Før hadde man en sterk tro på at hukommelsen var som et lager der alt ble lagret, og kunne hentes frem fra det glemte. Ting tyder på at det slettes ikke er slik. Vi konstruerer og endrer litt på minnene hver gang vi henter dem frem, og det er mulig å ha minner om ganske groteske ting,mye verre enn det du beskriver her, men som faktisk aldri har funnet sted.

Grunnen til at dette minnet høres falskt ut:

1. Ungene sov

2. De var veldig små

3. De har ikke hatt noe minne om dette tidligere. De fleste som opplever overgrep har problemer med å glemme, ikke med å huske overgrepene. De glemmer dem ikke for så å oppdage dem igjen. Freud sin teori om fortrengning har faktisk INGEN empirisk støtte.

4. Det dukker frem igjen i forbindelse med hypnose/terapi. Dette er en situasjon der det er lett å plante minner. Dette lærer psykologistudenter i dag, men man visste det ikke før.

Til slutt, det kan godt hende at minnene er ekte. Jeg sier ikke at det ikke er mulig, men ut fra de opplysningene du gir her høres det ikke sannsynlig ut.

Dette er nok MYE mer komplisert enn som så, du. Det er en teoriretning som så gjerne vil ha det slik du sier, men det finnes også forskningsmiljøer som sier det helt motsatte. Min erfaring er uansett at dem du tilhører er svært arrogante og lite villige til å se lenger enn si egen nesetipp.

For øvrig så kjenner jeg folk med det du kaller falske minner som har fått bekreftet det de har fortrengt gjennom blant annet sykehusregistre.

Når det gjelder Freud, det var en grunn til at han la vekk teorien sin om fortrengte minner. Uten at jeg har tenkt å gå inn på det her, for det føler jeg vil kuppe tråden.

At overgrepsutsatte KUN sliter med å glemme overgrep er noe stort tull, og det er et stort svik overfor overgrepsofre at norske fagmiljøer hevder dette. Noen sliter med å glemme, andre har altså gjort det som i teorien heter å dissosiere under overgrepene.

[Vilm@]

Tenkte igrunn det samme...

Ja, ut ifra måten innlegget er skrevet på, så kan det virke slik.

[Gjest Gjest]

Det står at det har skjedd og ikke at det er et minne, så alle spekulasjoner rundt teorier om falske og plantede minner er vel litt malplassert.

Men hva er sjansen for at så små barn, hvis de sov, skal kunne ha noe minne om det som skjedde i det hele tatt?

[Gjest Gjest]

Har selv opplevd overgrep da jeg var 8-9 år. Saken ble foreldet innen jeg skjønte, husket og var i stand til å ta noen grep.

[Gjest Gjest_hmm_*]

Jeg har selv blitt misbrukt av min far. Da var jeg 6-7år. Jeg husker ingenting av dette nå. Men da jeg for noen år siden søkte om erstatning står det jo svart på hvitt hva som er blitt gjort. Vitner som har uttalt seg osv. Da jeg søkte om erstatning var de veldig usikre på om jeg ville få no fordi saken var så gammel. Men det gjorde jeg. Men det var fordi jeg ikke hadde fått erstatning den gang han ble dømt.

Men over til deg gjest: hvordan forklarer du det at jeg ikke husker noe idag?, mener du jeg ikke har blitt utsatt for overgrep?