Begrepsforvirring, når er man steforelder?

[Gjest Eurodice]

Når et foreldrepar skiller lag og får nye partnere, har jeg flere ganger sett disse omtalt som stemor/stefar. Er dette riktig benevnelse? For meg blir det feil. Jeg ville tro det skal brukes når en forelder er død og den gjenlevende får en ny partner. Men ikke vet jeg, undres bare.

[Gjest Gjest]

Du er da såpass aktiv i språkforumet at du bør klare å slå dette opp i ordboken selv?

stefar (av *ste-) mann i forholdet til barn som hans kone har fra tidligere ekteskap el. utenom ekteskap, jf *stebarn

Man er altså stemor/stefar til partnerens barn uavhengig av om partnerens eks er død eller ikke.

[Gjest Eurodice]

Du er da såpass aktiv i språkforumet at du bør klare å slå dette opp i ordboken selv?

Man er altså stemor/stefar til partnerens barn uavhengig av om partnerens eks er død eller ikke.

Jeg er ganske aktiv her, sant det. Men dette spørsmålet er uklart for meg. Jeg siterer fra Store norske leksikon:

Stebarn, barn som en av ektefellene har utenfor ekteskap eller fra et tidligere ekteskap. (Tilsvarende stefar, stemor om den som er gift med mor eller far.) I tilfelle av at gjenlevende ektefelle sitter igjen med umyndige stebarn, må overformynderiet samtykke i at ektefellen kan sitte i uskiftet bo. ...

[Gjest Gjest]

Jeg er ganske aktiv her, sant det. Men dette spørsmålet er uklart for meg. Jeg siterer fra Store norske leksikon:

Stebarn, barn som en av ektefellene har utenfor ekteskap eller fra et tidligere ekteskap. (Tilsvarende stefar, stemor om den som er gift med mor eller far.) I tilfelle av at gjenlevende ektefelle sitter igjen med umyndige stebarn, må overformynderiet samtykke i at ektefellen kan sitte i uskiftet bo. ...

Ja, men det som står i Store norske leksikon sier jo også helt klart og tydelig at barnet er et stebarn selv om ingen av foreldrene er død.

Er det dette med "gjenlevende ektefelle" som forvirrer deg? Det som står der er jo bare noe som gjelder om du har stebarn, og partneren din dør. Om dine stebarn er umyndige, og mannen din dør, så kan du ikke sitte i uskiftet bo uten bla bla. Det har ikke noe som helst med om du kan kalles stemor eller ei. Du ER stemor, og så dør mannen din, og hva skjer da.

[Gjest Eurodice]

Ja, men det som står i Store norske leksikon sier jo også helt klart og tydelig at barnet er et stebarn selv om ingen av foreldrene er død.

Er det dette med "gjenlevende ektefelle" som forvirrer deg? Det som står der er jo bare noe som gjelder om du har stebarn, og partneren din dør. Om dine stebarn er umyndige, og mannen din dør, så kan du ikke sitte i uskiftet bo uten bla bla. Det har ikke noe som helst med om du kan kalles stemor eller ei. Du ER stemor, og så dør mannen din, og hva skjer da.

Ja, det er dette med gjenlevende ektefelle som jeg synes er forvirrende, for jeg har trodd at steforeldrebegrepet bare er korrekt når en forelder er død. Men da har jeg lært noe nytt i kveld :-). Takk skal du ha! Jeg er heldigvis ikke i denne situasjonen selv, da.

PS. For å klargjøre hvorfor jeg har trodd som jeg har gjort om dette temaet, er at jeg har tenkt på stemor/far som en stedfortreder for den forelderen som ikke er der lenger.

Endret 21. mai 2009 av Belladonna

[Gjest Gjest]

For å gjøre det ekstra komplisert...

Før jeg begynte å lese her inne, trodde jeg steforeldre var gift med en av de biologiske foreldrene.

Dette var deler av min barnelærdom...

[Gjest Gjest]

For å gjøre det ekstra komplisert...

Før jeg begynte å lese her inne, trodde jeg steforeldre var gift med en av de biologiske foreldrene.

Dette var deler av min barnelærdom...

Ja, det mener jeg også. Det kan jo lett bli litt forvirring for et barn hvis alle mors/fars kjærester eller "dater" skal være steforeldre. For det er jo ikke alle som har like langvarige forhold..

Selv har jeg hatt den oppfatning (selv om moderne tid har forandret dette litt) og det sto også skrevet et sted, at stemor/stefar opprinnelig ble brukt om en person som giftet seg med en enke/enkemann med barn.

Personlig mener jeg at det ikke skulle være nødvendig med en slags ekstra "foreldertittel" når begge foreldrene lever og har nær kontakt med barnet, bare fordi de ikke lever ilag. Synes det blir rett og slett for dumt.

På toppen av alt mener visst desse "steforeldrene" nå at de burde få rettigheter til barnet, f.eks. hvis deres partner dør....

[Gjest Gjest]

Dette er vel egentlig gamle begreper som er tilpasset et ny tid og nye samlivsformer. Egentlig/opprinnelig er "ste-" kun en som er gift med moren/faren og ikke kjærester/samboere etc. På samme måte er egentlig "svigerfar/svigermor" far/mor til den en er gift med. Men når det ble mer vanlig at folk bodde sammen uten å være gift så ble begrepene også i disse forhold men først med en tydelig anførselstegn. Anførselstegnet ser nå ut å ha forsvunnet og alle forstår og de færreste reagerer hvis kjærester eller samboere snakker om stebarn eller svigerforeldre.

[Phaedra]

PS. For å klargjøre hvorfor jeg har trodd som jeg har gjort om dette temaet, er at jeg har tenkt på stemor/far som en stedfortreder for den forelderen som ikke er der lenger.

Jeg trodde også lenge at det var slik - at moren eller faren måtte være død for at moren/farens nye kone (i hodet mitt måtte de være gift ja) skulle bli stemor eller stefar.

Har selv ikke følt at det var naturlig å kalle meg stemor før vi hadde vært sammen i veldig mange år, og jeg følte at jeg var en del av livet til barna til min bedre halvdel og at jeg kom til å fortsette å være det. Når jeg tenker meg om så var det vel et av barna hans som først introduserte meg som stemor - til en av sine venninner som forundret lurte på hvorfor (og hvordan det var mulig at) vi var "fire foreldre" (jentas ord. Ble som sagt oppklart av stebarnet mitt ) som var med på en skoleavslutning.

[Phaedra]

[...]

På toppen av alt mener visst desse "steforeldrene" nå at de burde få rettigheter til barnet, f.eks. hvis deres partner dør....

Er det mange steforeldre du kjenner til som mener dette? :gjeiper:

[Gjest Gjest_gjest_*]

Personlig mener jeg at det ikke skulle være nødvendig med en slags ekstra "foreldertittel" når begge foreldrene lever og har nær kontakt med barnet, bare fordi de ikke lever ilag. Synes det blir rett og slett for dumt.

Og hva skal en så kalle mors/fars nye partner?

Når jeg f.eks ringer til skolen til stebarnet sier jeg: "Hei, mitt navn er Kari og jeg er Lises stemor. Jeg lurte på...."

Jeg synes det blir litt omstendig med: "Hei. Jeg er samboer med Ola, som er faren til Lise, og jeg lurte på..."

[Gjest Gjest]

Er det mange steforeldre du kjenner til som mener dette? :gjeiper:

Det var bl.a. en tråd her på KG, hvor dette ble diskutert.

Det ble også diskutert hvorvidt stemoren skulle være likestilt med moren/faren når det skulle tas avgjørelser. (Ikke bare om forhold som gjaldt hjemme i deres hus, men i hele tatt). Mange mente de skulle være likestilt...

[Gjest Gjest]

Og hva skal en så kalle mors/fars nye partner?

Når jeg f.eks ringer til skolen til stebarnet sier jeg: "Hei, mitt navn er Kari og jeg er Lises stemor. Jeg lurte på...."

Jeg synes det blir litt omstendig med: "Hei. Jeg er samboer med Ola, som er faren til Lise, og jeg lurte på..."

Jeg regner med at dette ikke skjer så ofte at det skulle være et enormt stort problem om du må forklare litt. Og etterhvert kjenner man vel lærere og andre barnet har kontakt med så godt at det holder om man sier sitt eget navn.

Er det en stor sak om du må si: "Hei, dette er Kari. Kjæresten til Lises far..." Jeg er sikker på at det ville gått helt greit.

Forøvrig vil jeg si at kontakt med skolen, enten det er korte beskjeder eller mer "dyptgående" kommunikasjon, helst bør tas av far eller mor dersom det er mulig.

[Bellatrix]

For å gjøre det ekstra komplisert...

Før jeg begynte å lese her inne, trodde jeg steforeldre var gift med en av de biologiske foreldrene.

Dette var deler av min barnelærdom...

Det stemmer at man er gift, men folk som er samboere bruker nok også begrepet. Det er jo folk som omtaler samboeren sin som mannen/kona også.

Og hva skal en så kalle mors/fars nye partner?

Når jeg f.eks ringer til skolen til stebarnet sier jeg: "Hei, mitt navn er Kari og jeg er Lises stemor. Jeg lurte på...."

Jeg synes det blir litt omstendig med: "Hei. Jeg er samboer med Ola, som er faren til Lise, og jeg lurte på..."

Det samme tenker jeg. Det er ikke akkurat sånn at jeg sier "hei, stebarnet mitt" til stebarna, med utad så er det da enklest med et begrep alle forstår istedenfor en utlegging av statusen.

[Gjest imli]

Slik jeg alltid har forstått begrepet, er stemor/stefar ektefellen til barnets far/mor, uavhengig av om den andre forelderen er død eller fraskilt.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Forøvrig vil jeg si at kontakt med skolen, enten det er korte beskjeder eller mer "dyptgående" kommunikasjon, helst bør tas av far eller mor dersom det er mulig.

Synsing som dette irriterer meg, og er nok et resultat av den evige janteloven som fortsatt sitter så hardt i enkelte nordmenn!

Min familie er oppegående folk, og det er en selvfølge at far tar hovedkommunikasjon med skolen når det gjelder barna sine. Men å si at korte beskjeder bør overlates til far/mor, er for dumt!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg regner med at dette ikke skjer så ofte at det skulle være et enormt stort problem om du må forklare litt. Og etterhvert kjenner man vel lærere og andre barnet har kontakt med så godt at det holder om man sier sitt eget navn.

Det er plenty av tilfeller der jeg skal snakke med folk ang. stebarna der det ikke holder at jeg starter med "Hei, det er Lise...."

Dette gjelder også for både moren og faren til barnet.

Å ha en benevnelse når det gjelder forholdet mellom barn og fars/mors nye parner er et reelt behov.

[Gjest Gjest]

Synsing som dette irriterer meg, og er nok et resultat av den evige janteloven som fortsatt sitter så hardt i enkelte nordmenn!

Min familie er oppegående folk, og det er en selvfølge at far tar hovedkommunikasjon med skolen når det gjelder barna sine. Men å si at korte beskjeder bør overlates til far/mor, er for dumt!

Hva har dette med janteloven å gjøre?

Og hva er problemet med at far tar litt ansvar for sine barn selv når han har mulighet til det, istedenfor å overlate dette til andre?

[Gjest Glør]

Før jeg begynte å lese her inne, trodde jeg steforeldre var gift med en av de biologiske foreldrene.

Siden mange ikke gifter seg lenger synes jeg det holder at man bor sammen for å bli kalt steforelder. Å kalle en person utenfor husstanden for steforelder synes jeg blir litt rart.

Men ingen jeg kjenner bruker ste-betegnelsen, det går stort sett i navn på vedkommende.