Hvorfor skal samboer få kjøpe seg inn hos meg?

[Gjest Gjest]

Min kjære samboer ønsker å kjøpe seg inn i leiligheten min. H*n sier det er nødvendig, som en "sikkerhet i tilfelle brudd." Vi har bodd sammen i 5 år, og har en nokså sammenfiltret økonomi nå, så det er vel ikke urimelig. Men jeg reagerer på argumentet om sikkerhet i tilfelle brudd. Jeg vil jo gjerne at vi skal være sammen resten av livet, og hvis h*n vil det samme, så er det jo egentlig ikke nødvendig med noe innkjøp. Det generer masse ekstraarbeid, med fastsetting av takst, papirer, ekstra utgifter med dokumentavgift osv. Hvorfor alt dette styret hvis vi likevel skal leve sammen resten av livet? Hvorfor skal jeg innvilge samboeren min en slags sikkerhet i tilfelle brudd, når jeg vet med meg selv at jeg aldri kommer til å forlate h*n?

[Gjest Hankjønn]

Om du aldri skal forlate han så kan dere jo bare få det på papiret at han eier halvparten og at fra nå av betaler dere alt felles.

Da blir det jo ikke noe styr med omregninger og innkjøping osv.

[Gjest Gjest]

Har du eid leiligheten i 5 år, mens han bare har bodd der? Da er det veldig merkelig at han plutselig vil kjøpe seg inn nå...

Men hvis du nettopp har kjøpt, så skjønner jeg at han vil. Skulle jo bare mangle det.

[Gjest Gjest]

H*n har mast om å få kjøpe seg inn i 5 år, jeg har eid leiligheten i 10 år, den er snart nedbetalt.

Jeg kan jo ikke bare gi fra meg halve leiligheten. Hva om h*n forlater meg? Da sitter jeg jo med skjegget i postkassa:(

TS

[Gjest Wind]

*glem det*

Endret 21. mai 2009 av Wind

[Gjest Hankjønn]

H*n har mast om å få kjøpe seg inn i 5 år, jeg har eid leiligheten i 10 år, den er snart nedbetalt.

Jeg kan jo ikke bare gi fra meg halve leiligheten. Hva om h*n forlater meg? Da sitter jeg jo med skjegget i postkassa:(

TS

Så det du egentlig sier er at du ikke unner han den samme sikkerheten som du selv har?

Hadde jeg vært samboeren din så hadde jeg holdt knallhardt på delt økonomi og antagelig også nektet å betale noe mer enn halve borettslagsleien for å bo der siden du tydligvis ikke har noen planer om dele. Det hadde vært min eneste måte å kunne spare meg opp middler til meg selv i tilfelle brudd.

[Pjukset]

Jeg skjønner godt at han vil kjøpe seg inn i leiligheten, jeg ville følt det samme i hans situasjon. Det dreier seg ikke bare om sikkerhet, men også følelsen av at hjemmet er dere begges. Hvis han forlater deg, så er jo en mulighet at du han ut av leiligheten.

Endret 21. mai 2009 av Pjukset

[Gjest Gjest_silje_*]

H*n har mast om å få kjøpe seg inn i 5 år, jeg har eid leiligheten i 10 år, den er snart nedbetalt.

Jeg kan jo ikke bare gi fra meg halve leiligheten. Hva om h*n forlater meg? Da sitter jeg jo med skjegget i postkassa:(

TS

Du gir den jo ikke fra deg, han må jo betale deg halvparten av det den er verdt og dere deler summen hvis dere må selge. Regner med han har betalt litt boutgifter ila disse 5 årene også, eller har du latt ham få bo der gratis?

[Gjest Gjest]

Jeg vil bare ikke risikere å komme dårlig ut hvis noe skulle skje. Jeg vet med meg selv at jeg ikke kommer til å forlate h*n. Men når h*n sier at h*n ønsker å være medeier som en sikkerhet i tilfelle brudd, så får jeg en ond mistanke om at h*n kanskje ser for seg en framtid uten meg?

TS

[Pjukset]

Jeg vil bare ikke risikere å komme dårlig ut hvis noe skulle skje. Jeg vet med meg selv at jeg ikke kommer til å forlate h*n. Men når h*n sier at h*n ønsker å være medeier som en sikkerhet i tilfelle brudd, så får jeg en ond mistanke om at h*n kanskje ser for seg en framtid uten meg?

TS

Har han betalt husleie til deg de 5 årene han har bodd der?

[Gjest Gjest_damen_*]

Jeg ville ikke latt han kjøpe seg inn, og om han skal bo sammen med deg må han betale husleie som alle andre gjør. Om han vil sikre seg økonimisk så kan han sette penger i banken og spare på vanlig vis. Synes det er en utrolig dårlig deal å skulle "gi fra seg" halve leiligheten. Han får sikre seg på annen måte synes jeg. Det er ikke din jobb å skulle ta vare på fremtiden hans.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg vil bare ikke risikere å komme dårlig ut hvis noe skulle skje. Jeg vet med meg selv at jeg ikke kommer til å forlate h*n. Men når h*n sier at h*n ønsker å være medeier som en sikkerhet i tilfelle brudd, så får jeg en ond mistanke om at h*n kanskje ser for seg en framtid uten meg?

TS

Makan til egoisme som du utviser her skal man jammen lete lenge etter.

Han er en ond planlegger når han ønsker å deleie boligen for å sikre seg mot brudd, mens det skal være alright at du sikrer deg mot et eventuelt ved å ikke la han kjøpe seg inn?

Du planlegger ikke brudd sier du, men det gjør han fordi han vil kjøpe seg inn?

Jaja ...

Hva er problemet med å la han kjøpe seg inn da? Kan dere ikke se på leiligheter i samme område med tilnærmet lik verdi og se hva de selges for og fastsette takst fra det? Eventuelt la en megler gi megler takst eller noe sånt? Hva er "styret" du snakker om? Han ønsker å satse på deg ved å skape et felles grunnlag i å eie sammen med deg - og ja bieffekten er at han sikrer seg ved brudd. Du vil ikke la han gjøre dette, pga alt styret. Hvem er det egentlig her som ikke tenker på felles fremtid?

[Gjest Gjest]

H*n har mast om å få kjøpe seg inn i 5 år, jeg har eid leiligheten i 10 år, den er snart nedbetalt.

Jeg kan jo ikke bare gi fra meg halve leiligheten. Hva om h*n forlater meg? Da sitter jeg jo med skjegget i postkassa:(

TS

Kjære vene! Det er vel ikke snakk om å gi fra seg noe som helst. Din samboer finansierer sin halvdel ved hjelp av egenkapital og evt. lån, slik at hun kjøper halvparten av deg. På den måten vil din samboer ha den sikkerheten det vil være å ha kommet seg inn på boligmarkedet. Hvis du er så glad i vedkommende som du sier, unner du ikke henne/ham såpass? Det er også viktig for forholdet, det vil bidra til å dere står på like fot, og at vedkommende ikke blir gående som en husmann.

Siden leiligheten snart er nedbetalt, vil det innebære at du blir gjeldfri - det du har til nå ha betalt i boliglån, kan du sette rett i banken.( Eller investere på annen måte.)

Det viktigste jeg vil frem til, er at du i kraft av å være sameier, vil ha FORKJØPSRETTT etter sameieloven, dersom forholdet skulle ryke og din nåværende vil selge leiligheten.

[Gjest Coarvi]

Makan til egoisme. Jeg kunne hvertfall aldri delt livet med en som deg, som ikke en gang unner sin kjære den sikkerheten det er å eie noe. Da kan han jo like greit bare flytte fra deg nå, først som sist, og kjøpe noe eget, så slipper HAN å sitte med skjegget i postkassa den dagen noe skulle skje.

Hadde kjæresten min nektet meg å kjøpe meg inn i hans leilighet når vi ble sikre om å skulle leve sammen så hadde jeg blitt direkte såret, og jeg hadde ALDRI gått med på å ikke få kjøpe meg inn. Da hadde jeg som sagt flyttet ut og kjøpt meg noe eget, for når jeg en gang blir voksen nok har ikke jeg tenkt til å opptre så naivt at jeg bare bor i et hus med samboeren min uten å noen som helst rettigheter hvis noe skulle skje. Så naiv er tydeligvis ikke samboeren din heller, men hva nytter det når du oppfører deg som en egoistisk tulling uten innsikt...

[Gjest Gjest]

Siden leiligheten snart er nedbetalt, vil det innebære at du blir gjeldfri - det du har til nå ha betalt i boliglån, kan du sette rett i banken.( Eller investere på annen måte.)

Men hva slags samliv blir det da, når jeg får masse penger og h*n får masse gjeld? Da må jo jeg betale masse annet, og det er jo heller ikke rettferdig!

Jeg trenger dessuten ikke penger, og aner ikke hva jeg skulle ha investert i. Jeg vil bare ha et enkelt, bekymringsløst liv, uten masse styr. Med megler og takst og salg følger advokater, papirer, utgifter og merarbeid....

TS

[Pjukset]

Men hva slags samliv blir det da, når jeg får masse penger og h*n får masse gjeld? Da må jo jeg betale masse annet, og det er jo heller ikke rettferdig!

Jeg trenger dessuten ikke penger, og aner ikke hva jeg skulle ha investert i. Jeg vil bare ha et enkelt, bekymringsløst liv, uten masse styr. Med megler og takst og salg følger advokater, papirer, utgifter og merarbeid....

TS

Det dreier seg om at h*n ønsker å være likestillt med deg, og investere i fremtid sammen med deg. Jeg regner med at samboeren din faktisk betaler deg husleie (du svarer jo aldri på dette), h*n ønsker selvsagt også å nedbetale på et lån og investere pengene sine.

Du må ihvertfall ikke finne på å gifte deg med samboeren din, tenk på alle penger, tid, papirarbeid og advokater det vil medføre seg hvis dere skulle skille dere

[Gjest Gjest]

Det dreier seg om at h*n ønsker å være likestillt med deg, og investere i fremtid sammen med deg. Jeg regner med at samboeren din faktisk betaler deg husleie (du svarer jo aldri på dette), h*n ønsker selvsagt også å nedbetale på et lån og investere pengene sine.

Du må ihvertfall ikke finne på å gifte deg med samboeren din, tenk på alle penger, tid, papirarbeid og advokater det vil medføre seg hvis dere skulle skille dere

H*n betaler ikke formelt husleie, men nesten hele lønna går inn på en felleskonto som vi har og som går til alle utgifter, inklusive bo-utgifter, men minus selve avdragene på lånet mitt. Også alt av fornøyelser betales fra denne felleskontoen. Så vi har sammenflettet økonomi, men avdragene på boliglånet trekkes fra min lønnskonto før jeg overfører pengene mine til felleskontoen.

Dersom h*n skal betjene et høyt boliglån, mens jeg blir formuende, regner jeg med at jeg må betale mye mer av felles utgifter og fornøyelser, og det synes jeg igrunnen er meget urettferdig!

TS

[Gjest Gjest]

Men hva slags samliv blir det da, når jeg får masse penger og h*n får masse gjeld? Da må jo jeg betale masse annet, og det er jo heller ikke rettferdig!

Jeg trenger dessuten ikke penger, og aner ikke hva jeg skulle ha investert i. Jeg vil bare ha et enkelt, bekymringsløst liv, uten masse styr. Med megler og takst og salg følger advokater, papirer, utgifter og merarbeid....

TS

Nå har ikke samboere noen forsørgingsplikt, så du MÅ ikke betale masse annet!

Når det gjelder et bekyrmingsfritt og enkelt liv, så er det slik at det eksisterer ikke for voksne mennesker. For å få det så enkelt og bekyrmringsfritt som mulig, sørger man for at man har papirene i orden, ved hjelp av advokat som kan hjelpe med samboerkontrakt og testamente, i tillegg for at man eier bolig med en halvpart hver...

Høres ut som du er mer opptatt av å karre til deg mest mulig selv, og at du er lite interessert å dele livet ditt med noen overhodet!

[Gjest Wind]

Ts, har ikke samboeren din betalt mer enn deg nå, i og med at du har betalt på lånet ditt?

[Gjest Hankjønn]

H*n betaler ikke formelt husleie, men nesten hele lønna går inn på en felleskonto som vi har og som går til alle utgifter, inklusive bo-utgifter, men minus selve avdragene på lånet mitt. Også alt av fornøyelser betales fra denne felleskontoen. Så vi har sammenflettet økonomi, men avdragene på boliglånet trekkes fra min lønnskonto før jeg overfører pengene mine til felleskontoen.

Dersom h*n skal betjene et høyt boliglån, mens jeg blir formuende, regner jeg med at jeg må betale mye mer av felles utgifter og fornøyelser, og det synes jeg igrunnen er meget urettferdig!

TS

Får han beholde like mye, eller mer av sine penger som det du bruker av dine penger på å betale ned avdraget?

Om han betaler så og si alt inn på deres felleskonto, og du først betaler ned lånet også betaler resten inn på deres felleskonto så sponser jo han egentlig din nedbetaling av lånet visst ikke han får beholde et tilsvarende, eller litt høyere beløp, av sin lønn før han betaler inn til felleskonto.