Samboerskap uten fellesøkonomi

[Gjest Anonym i dag]

Vi har i noen år gledet oss til å bli samboere, og endelig å kunne dele ett felles hjem. Vi har planlagt hvordan vi skal fordele økonomien, og var enige om det meste.

Nå har det gått ett års tid med samboerskap og det sliter meg ut.

Jeg kjøpte meg inn i huset så jeg hadde tilnærmet samme utgift+lån som tidligere.

Vi har felles kort vi bruker til 50/50 utgifter. Vi har også ett eget kort som går på eierandel i huset/vedlikehold. Er vi på restaurant bruker vi 50/50 kortet f.eks. uten å være "mer nøyaktig enn det".

Syntes vi liksom lever mer som ett vennepar som deler hus (bortsett fra følesene og sexen da selvsagt). Jeg er den med dårligst råd, og når vi skal ut å reise føler jeg det er det min økonomi som styrer det. (Han sier det ikke på noen måte, men jeg føler han lar meg ta styringen på prisen det skal ligge på). Sånn er det egentlig med det meste.

Syntes jeg blir så pinlig nøyaktig med hva vi låner/bruker siden jeg vil ha de penga jeg har, og ikke "spandere" de bort på han.

Syntes i utgangspunktet at når vi har bestemt å leve livet ut sammen, så skal vi nyte felles goder også. Han er veldig mye bedre stilt enn meg, og det er så vanskelig å leve deretter. Var f.eks. på ferie i fjor og jeg var fullstendig blakk (det har jeg aldri vært før!). Han shoppet som bare det i Paris, og jeg satt med klumpen i halsen å følte meg så utafor. Ikke at jeg trengte noe, men det ble så tydelig at vi er forskjellig stilt.

Ble mye dette her, men tenker noen ganger at det er bedre å bo alene så jeg slipper å forholde meg til andre enn min egen økonomi. Uff, vet ikke hvordan jeg skal komme ut av dette jeg.

[Gjest Gjest]

Hmm, skjønte ikke helt dette, kan du ikke tallfeste hva du snakker om, og hvordan dere har gjort det med boligutgifter?

Dere var enige om en 50 - 50% fordeling på utgifter, men da eier du 50% i bolig også?

Problemet er at dere har vedlig ulik inntekt? Eller at du har mye høyere gjeld?

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig med deg. Når dere har bestemt dere for å leve livet sammen må dere også dele på alt. Dersom dere hadde tjent omtrent like mye hadde du ikke merket det så godt. Men når han tjener mye mer enn deg blir det helt feil.

Så det eneste du kan gjøre er å snakke med han om det. Hvis han ikke er villig til å endre på noe må du vurdere om du vil fortsette å leve sammen med han. Det vil sikkert komme flere turer som Paristuren. Det gjør noe med forholdet når han kun sørger for seg selv.

[Gjest Gjest]

Jeg er helt enig med deg. Når dere har bestemt dere for å leve livet sammen må dere også dele på alt. Dersom dere hadde tjent omtrent like mye hadde du ikke merket det så godt. Men når han tjener mye mer enn deg blir det helt feil.

Så det eneste du kan gjøre er å snakke med han om det. Hvis han ikke er villig til å endre på noe må du vurdere om du vil fortsette å leve sammen med han. Det vil sikkert komme flere turer som Paristuren. Det gjør noe med forholdet når han kun sørger for seg selv.

Men fikk jo inntrykk av at han lar henne bestemme prisnivået?

Mens hun kanskje hadde ønsket at han skulle tilby seg å betale mer?

[Rosalie]

Vi har 50/50-deling på alt. Jeg tjener ganske mye mer enn han, men det er han som er mest opptatt av at vi skal betale like mye på alt.

[Gjest Hankjønn]

Tar dere 50% av inntektene deres og bruker på fellesutgifter, eller betaler dere 50% av utgiftene hver?

Jeg syntes det er helt merkelig med folk som deler utgiftene på krona likt. Ingen har lik inntekt hele tiden. Det beste er at begge betaler samme prosentandel av inntektene, da har begge penger igjen, men den som tjener mest til etthvert tidspunkt bidrar mest.

[Rosalie]

Vi betaler 50% av utgiftene hver. Men nå har vi ikke spesielt høye utgifter (ca. 2 x samlet inntekt i lån), så vi sitter begge to igjen med mye lommepenger.

[Gjest Gjest]

Men fikk jo inntrykk av at han lar henne bestemme prisnivået?

Mens hun kanskje hadde ønsket at han skulle tilby seg å betale mer?

Hva da hvis hennes økonomi gjør at det ikke blir noen reiser i det hele tatt? Skal de da heller holde seg hjemme eller dra på telttur, eller skal han bidra med litt mer slik at de kan reise sammen til mer fjerne steder.

Etter hvert vil jo han bygge seg opp en formue, mens hun sitter der og er blakk konstant. Selv om hennes økonomi tilsier at de ikke kan dra til Paris flere ganger, vil jo han shoppe til seg selv hjemme. Hvordan vil det da føles for henne å bare kunne handle en skjelden gang på HM mens han kjøper de dyreste klærne.

Og hvordan føles det for henne å skulle følge han på hans shoppingrunder hvis det drar til for eksempel Paris igjen, mens hun ikke har råd til å kjøpe noe?

Dette handler om mer enn at han lar henne bestemme prisnivået på ferieturene. Det handler om hvordan de ønsker å ha det sammen. Hvordan de vil leve livet. Skal den ene måtte spinke og spare mens den andre strør om seg med penger og handler til seg selv? Hva slags forhold er det?

Hvis begge liker å reise bør de kunne gjøre det selv om den ene tjener mindre enn den andre. Da synes jeg det er naturlig at den som har best økonomi betaler mest. Så kan de nyte livet og ferieturer sammen.

[Klematis]

Da vi var samboere hadde vi en felleskonto der vi betalte inn %-vis etter hva vi tjener. Jeg tjener en god del mer enn han, så betalte tilsvarende mer. Denne kontoen brukte vi på alt av fellesutgifter, dvs mat, strøm, ferieturer osv. Så brukte vi våre private kontoer til klær og ting til oss selv.

Gikk vi tom på felleskontoen så satte vi inn ekstra fra privatkontene etter samme brøk som ellers.

I starten hadde vi ikke noe felles bolig. Jeg leide ut leiligheten jeg leide, og betalte halve leieinntekten til ham mens vi bodde i hans leilighet. Begge betjente sine egne lån. Etterhvert solgte vi begge leilighetne og kjøpte felles bolig. Hadde ca like mye egenkapital, men vi betalte ned på lånet med samme brøk som til felleskontoen, altså jeg betalte mer enn han.

Nå er vi gift og kjører egentlig samme opplegget av gammel vane, selv om vi har blitt enige om at 'alt-mitt-er-ditt'. Passer ikke lenger alltid på at vi betaler inn nøyaktig etter inntektsbrøken hverken på felleskontoen eller til lånet, men bruker penger fra der det er mer igjen.

Kanskje det hadde vært en ide å hvertfall dele fellesutgiftene etter lønnsbrøk? Og heller dele utgifter til bolig etter eierbrøk? Synes hvertfall jeg ville vært mest rettferdig.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Vi har 50/50-deling på alt. Jeg tjener ganske mye mer enn han, men det er han som er mest opptatt av at vi skal betale like mye på alt.

Hva tjener du da? bare nysjerrig, he he:) lurer på hvor stor økonomisk ulikhet man kan leve med, og likevel være fornøyd, slik dere virker å være....

[Rosalie]

Hva tjener du da? bare nysjerrig, he he:) lurer på hvor stor økonomisk ulikhet man kan leve med, og likevel være fornøyd, slik dere virker å være....

Har du ikke noe med. Han tjener ca. 2/3 av hva jeg tjener.

[Gjest Gjest]

Så lenge han lar deg bestemme prisnivået, synes jeg ikke du har noe å klage over i det hele tatt.

Vi deler også 50/50 på utgiftene, selv om den ene tjener mer enn den andre. Jeg synes det er mest rettferdig. Hvorfor skal den ene fø på den andre? Hvorfor skal den ene tjene på å være samboer, mens den andre skal tape på det? Man velger til en viss grad sin egen inntekt. Har man valgt et lavtlønnet yrke, så er det ens egen feil.

At du blir misunnelig når partner shopper, er da ditt problem. Det er jo ren misunnelse det er. Han bruker sine penger på seg selv, og du synes det er kjipt at han har mer lommepenger enn deg. Få deg en bedre betalt jobb, da vel. Så har du også mer lommepenger.

Og hvorfor skal han betale for at du skal få reise på dyr ferie? Jeg synes det er en merkelig tankegang at man skal ha rett til å snylte på sin samboer. Han prøver ikke å presse deg til å bruke mer penger enn du har råd til, tvert imot tar han hensyn og lar deg bestemme utgiftene.

Hadde du bodd alene, hadde du hatt enda mindre penger Da hadde du måttet betale 100% av boutgiftene i stedet for de 50% du betaler nå.

[Gjest Gjest]

Har du ikke noe med. Han tjener ca. 2/3 av hva jeg tjener.

F.eks 400 000 kontra 600 000...., utgjør ganske mange penger da over mange år, men du er sikkert lur og investerer: )

[Gjest Gjest]

Har man valgt et lavtlønnet yrke, så er det ens egen feil.

Her forutsetter du at alle har mulighet til å velge et høytlønnet yrke. Så enkel er ikke verden. Er du fjortis?

[Gjest Gjest]

Jeg ser at det er forskjellige syn på denne saken.

Det tok meg og mannen (tidligere "kun" samboere) noen år før vi vendte oss til tanken på felles økonomi, men nå er det ganske naturlig. Vi har jo de samme utgiftene uansett hvem som betaler hva, og jeg tror det ville vært en større kime til krangel hvis en av oss til stadighet var blakk mens den andre vasset i penger.

Sånn som vi har det nå, har vi like mye lommepenger, sparer like mye og større innkjøp diskuterer vi på forhånd.

Ved å se på både hans og min inntekt som VÅRE penger fremfor hans og mine, så spiller det liksom ikke så stor rolle hvem som betaler hva.

Jeg syns vel at hvis man ønsker å dele livet sammen, bør ikke noe så banalt som penger være det man krangler om. Hvis det er viktig for deg å ha penga dine for deg selv, så ikke finn deg en partner som tjener dårligere enn deg, eller hold deg singel.

[Gjest Gjest]

Her forutsetter du at alle har mulighet til å velge et høytlønnet yrke. Så enkel er ikke verden. Er du fjortis?

Det finnes en mellomting mellom høytlønnet og lavtlønnet, vet du Det er ikke slik at enten er man lavtlønnet eller så er man høytlønnet, det finnes noe som heter "helt ok lønnet" også.

Og ja: i Norge kan man faktisk velge ganske så fritt hvilken yrkesgruppe man vil tilhøre. Man MÅ ikke bli hjelpepleier eller førskolelære om man ikke vil. Man kan helt fint velge andre, bedre betalte yrker, om man nå ønsker det.

[Gjest Gjest]

Har du ikke noe med. Han tjener ca. 2/3 av hva jeg tjener.

Er jo ikke så rart folk spør da, wadjet, så lenge du bruker deg selv som eksempel. Synes det blir litt pussig å midt under diskusjonen bestemme seg for at det har ikke motdebattanten noe med...

[Tabris]

Jeg må innrømme at jeg for min del ikke helt klarer å forstå at samboere/gifte har hver sin økonomi. Det er selvsagt ingenting galt med det, folk må jo få gjøre akkurat som de vil. Det ligger bare så langt borte fra hvordan jeg ser på et forhold at jeg ikke klarer å sette meg inn i slike ting som at man er på ferie og den ene har penger til å kjøpe hva man ønsker og den andre er blakk. Samboer og jeg fikk felles økonomi den dagen han flyttet inn. Alle penger er våre, uansett hvilken konto de kommer fra. De går jo i samme pott uansett.

[Sunshine]

Jeg synes den som tjener mest skal bidra mest. Jeg betaler mer enn min samboer som er student. Jeg betaler nok mye mer i prosent enn han, men så hjelper han heller til når det kommer ekstrautgifter.

Edit: Ettersom han jobber deltid tjener han i perioder mye mindre enn ellers (eksamensperioder f.eks). I perioder han tjener mye sparer han mye, og i perioder han tjener lite, må han bruke av sparepengene sine. Derfor er vi bedre tjent med at jeg betaler %-vis mer enn han fast for å sikre økonomien. Han betaler gjerne for dyre ting av sparepengene når vi trenger det.

Endret 22. mai 2009 av Sunshine

[Rosalie]

Er jo ikke så rart folk spør da, wadjet, så lenge du bruker deg selv som eksempel. Synes det blir litt pussig å midt under diskusjonen bestemme seg for at det har ikke motdebattanten noe med...

Hvor mye jeg tjener har ikke motdebatant noe med. Prosentvis forskjell, derimot, er relevant. Og det gav jeg.