Usikker på

[Gjest Fuzzy]

Ok, jeg har vært sammen med kjæresten i over ett år nå. I de siste månedene har vi kranglet mye om verdier, grenser og ambisjoner. Han krever mer av meg enn jeg av ham, og det blir til at det alltid er jeg som må skjerpe meg. Vi krangler om både skolegang, økonomi, kosthold, trening og sjalusi, og selv om han innrømmer at jeg "klarer" meg bedre enn gjennomsnittet, er det ikke bra nok for ham. Han er ekstrem, noe han sier selv. Vi har prøvd å prate flere ganger, men vi føler ikke at vi kommer fram til noen løsning. Han har truet med å slå opp flere ganger, men jeg har alltid overtalt ham til å gi forholdet en ny sjanse.

Så skjedde det noe. Jeg var nylig på hjemmefest hos en kompis (alene), og fordi stemningen var så bra og flere mennesker kom utover kvelden, spurte jeg om jeg kunne overnatte. Det gikk helt fint (hadde sovet der før en gang, da fordi jeg var blitt dårlig). Noen av de andre signaliserte at vi kom til å ha sex, men jeg ignorerte det. Da alle var gått, kom det fra ham at han kunne tenke seg å ligge med meg. Jeg merket at jeg også hadde veldig lyst til det, men vi gjorde ikke noe utover å klemme.

Etter den dagen har jeg gått og tenkt hva jeg egentlig vil. Jeg ønsker å være i et forhold samtidig som jeg ønsker å være singel. Jeg tiltrekkes kompisen min fordi han har mange trekk som jeg savner hos kjæresten. Samtidig elsker jeg kjæresten min, men jeg er redd for at vi er for forskjellige for at forholdet vårt skal overleve i det lange løp. Jeg vet at hvis jeg gir opp nå, vil jeg alltid undre meg over om det kunne fungert. Og bare tanken på at jeg aldri skal være sammen med ham mer gjør utrolig vondt..

Hva bør jeg gjøre?

[Gjest Fuzzy]

Jeg kom borti Enter før jeg ble ferdig med emnetittel. :S

"Usikker på forholdet"

[Tiarra]

Det er ikke bra med true å slå opp! Men det kan hende at han egentlig vil slå opp? Har dere alt for forskjellige verdier, er det vanskelig å ha et sunt forhold, sånn er det for meg i hvert fall.

Ikke lett å si hvem du bør velge

[Gjest Fuzzy]

Nei, det er ikke lett.. Det er vel derfor så få har gitt sin mening i denne tråden.

Vi har et veldig åpent forhold og vi har pratet om ting som er smertefullt å tenke på. Han har blant annet sagt at hvis det skulle bli slutt, så vil livet hans fortsette som før selv om de første månedene vil være vanskelige. Jeg har understreket at det ikke er like lett som han tar det, ettersom jeg har kjent den følelsen selv etter en stor misforståelse der jeg trodde det var slutt mellom oss.

Vi er hverandres første, og jeg lurer på om det kan ha noe med saken å gjøre. Ingen av oss har andre erfaringer å sammenlikne det med; Jeg er usikker på om det jeg føler for ham nå, kan føles for noen andre, eller om dette faktisk er noe særegent og enestående. Det vil jeg i såfall ikke finne ut av før vi har slått opp, og da er for sent å ombestemme seg.

[Lenestol]

Ok, vi kan jo ta standardspørsmålene som mamma alltid kommer med:

1) Er dette en person du kan se deg sammen med om 10 år?

2) Kan du se han for seg som en god far til dine barn?

Så kan vi ta mine "kvalitet på kjæresten"-spørsmål:

3) Får han deg til å føle deg spesiell/sexy?

4) Tar han seg tid til deg?

5) interesserer han seg for deg og de tingene du driver med?

Krangler har man i alle forhold, men det å faktisk true med å slå opp er jo egentlig ganske barnslig mener jeg. VIL man slå opp, så må man slå opp. Man kan ikke si "vask doen hver mandag, ellers slår jeg opp".

Vet ikke om dette hjalp noe jeg.. Men de fleste vil jo ha perioder i et forhold der man kanskje kan være litt usikker og gjerne kanskje kan bli fristet av at gresset kan være grønnere på den andre siden. Du vet hva du har nå, men vet ikke hva du får dersom du evt skulle valgt kameraten din.

Ikke lett for deg dette. Håper du finner ut av det! Lykke til!

[Gjest Gjest_svein_*]

Typen din høres helt drøy ut. Det er fint at han har høye krav til seg selv er ambisiøs og vil jobbe mot sine drømmer og mål, men det er da virkelig ikke greit at han setter slike krav til deg. Det er selvfølgelig bare du som kan bestemme over deg selv og ditt liv.

Hvis han vil trene 14 ganger i uka og bare spise kokt spinat så må han jo gjerne gjøre det, men å kreve at du skal sette deg mål fordi han gjør det, er rett og slett for drøyt. Fyren mangler RESPEKT for deg.

Dessuten; uansett hvor mye du jobber og prøver å gjøre han til lags vil det jo ikke bli ektefølt. Sannsynligheten er stor for at du da mister drivkraften om en stund og han blir misfornøyd med deg igjen....

By the way: at du må overtale han gang på gang til å gi dere en ny sjanse sier vel sitt...

Når det gjelder han andre fyren så er nok han kun et symptom på at ikke alt er som det skal med kjæresten din.

[Gjest Fuzzy]

Ok, dette blir meget langt!

1) Tja, jeg har tenkt på oss i framtiden. Vi har snakket om å få barn etterhvert og skaffe oss hus, selv om noe av det blir litt tåkete for meg. Jeg vet ikke om jeg kan se for meg at vi er sammen etter endt utdannelse. Vi tar snart fatt på studentlivet, og jeg både gruer og gleder meg. For å unngå like mange krangler, foreslo han at vi skulle sette opp et par separate hybler i boligsøknaden. Det bekymrer meg litt at denne oppførselen med å reagere og bli sint for ting som folk flest ser på som småting vil vedvare til den dagen vi faktisk flytter sammen i hus, og da vet jeg at det ikke vil fungere. Samtidig har jeg lyst til å prøve og se, han har aldri bodd hjemmefra og det alene kan forandre ham.

2) Jeg tror han hadde blitt en veldig god, men også noe streng far. Han står fast på at rutiner vil være bra for barnet, og at f.eks. middag til samme tid er et must. Jeg sier ikke noe imot rutiner, men når jeg ser hvordan ting er allerede nå.. så blir jeg usikker på hvor bra det kan gå med et barn i bildet. Jeg kan se for meg at vi krangler om innetider og leggetider, tid dedikert til lekser, når h*n kan få en mobiltelefon, tidsbegrensning på TV-spill, osv.

3) Han kjærtegner meg ofte, smiler hver gang han ser meg og virker generelt lykkelig over å ha meg i nærheten. Etter den siste store krangelen gikk jeg fra ham på stedet. Han kom løpende etter meg og jeg begynte å gråte (noe jeg gjør nå ved å tenke på det). Jeg spurte hva han egentlig ville, hvorfor vi i det hele tatt var sammen. Da jeg spurte om han elsket meg, svarte han at han både elsket og hatet meg.

4) Vi bor et stykke unna hverandre, hvilket gjør at vi ikke ser hverandre hver dag. Vi ser hverandre hver helg, og vanligvis en gang midt i uka. Jeg er ikke misfornøyd med denne ordningen, selv om vi begynner å bli lei av den lange reiseveien.

5) Han interesserer seg for det meste i det jeg driver med, ja. Vi har noen forskjeller der også, ved at han kan godt tenke seg å ta en rolig kveld inne med film og kos, mens jeg kunne tenke meg å dra med ham ut og ta en øl med venner. Han interesserer seg så lenge det ikke koster noe særlig penger. Skal man ut og grille en solfylt dag, må han nærmest slepes med (selv om jeg tror han liker å leke litt vanskelig pga. oppmerksomheten).

Han tvinger ikke målene på meg direkte, men han maser ofte. Når jeg sier at jeg ikke liker det, mener han at jeg er grinete. Ja, jeg tror han mangler litt respekt for meg. Det eneste feltet jeg føler at jeg er mer suksessfull enn ham er sosialt. For meg er det å være sosial veldig viktig, jeg merker at det gjør meg lykkelig. Jeg er litt redd for hans usosialitet skal smitte over på meg.

Jeg har sagt til ham at hvis det skjer en gang til at han truer med å slå opp etter en krangel, så er det faktisk slutt. Hvis han ikke er villig til å arbeide med å få forholdet til å fungere og være fornøyd med det han har, så kan han vær så god slippe. Jeg orker da heller ikke mer. Det virker som om han har skjerpa seg litt etter at jeg sa det, men forholdet er fremdeles ustabilt.

Jeg har begynt å tenke på hvordan singellivet ville vært. Jeg vil gjerne tilegne meg mer erfaringer med andre gutter, og jeg vet ikke om takler tanken på aldri å gjøre det. Jeg skulle ønske jeg hadde det før jeg møtte kjæresten. Jeg finner også kompisen min attraktiv (kall meg kresen, men sånne gutter finner jeg ikke hver dag), og det kom for meg som en overraskelse at han var så interessert i meg. Han har en del kvaliteter jeg savner hos kjæresten, som mer lik humor og lysten til å feste og danse.

Nå er det ikke sånn at vi bare er sammen på trass, han er både kunnskapsrik, smart, ansvarsbevisst og sjarmerende. Han er snill og vil meg (nesten) alltid godt. Selv om det virker urettferdig, mener han at han vil la meg gjennomgå et helvete om det fører til et godt resultat eller måloppnåelse. Jeg føler en strøm av omsorg, men jeg syns den til tider blir voldsom (når han reagerer på noe o.l).

Jeg savner å ha det gøy og slå meg løs samtidig som han har det gøy, og ikke sutrer over at noe koster for mye eller det er for sent om kvelden... "En gang i blant" er visst ikke noe mer akseptabelt enn "hele tiden," selv om jeg noen få ganger har motbevist ham og fått ham med.

Dette ble et noe rotete innlegg, men det er så mange tanker. Jeg har allerede brukt et par timer på å skrive og ordlegge meg.

[Gjest Fuzzy]

Det ser visst ut som få kan hjelpe meg med dette. Jeg må nok prøve å finne ut av det selv. Takk for innspill fra de tre som har skrevet her!

Hvis en moderator ser dette, kan du vennligst slette hele innlegget?

På forhånd takk.

[tinky_winky]

ser helt klart hvorfor du er usikker på forholdet, virker ikke som om du og typen din har det "helt som dere skal".. Men ikke dump typen din for kompisen din! Greit nok at dere er tiltrukket av hverandre, men det er nok ikke mer enn akkurat det..Som andre har skrevet før meg, er han nok bare et resultat av at du og typen din har problemer..

Det at han truer med å slå opp, er hvertfall ikke et godt tegn, ut ifra det du skriver virker det som om forholdet deres er gått ganske så mye i stå, og at du må overtale han til å fortsette forholdet virker litt håpløst på meg,spesielt siden du skriver at dere har prøvd å snakke om det, men ikke kommer fram til noen løsning..

Uansett, vil gi deg en god og håper alt går bra med deg, uansett utfall.. Aldri kjekt å være usikker i forholdet, og ikke vite hva man vil.. =/

[WateryMelon]

Hei, TS her. Kunne ikke poste mer, så valgte å registrere meg (under et annet nick).

Jeg kommer antakeligvis til å fortsette forholdet jeg er i. Jeg vil ikke gi opp uten å ha prøvd, selv om vi nå småkrangler litt hver dag. Han mener at grunnen til at han ikke har klart å slå opp med meg, er fordi han er for svak for meg. Vi er begge av den sta typen, og da ville det vært ekstra interessant å se om han hadde kommet tilbake og sagt unnskyld om jeg ikke hadde overtalt ham til å fortsette forholdet. Nå som jeg har gjort det klart at jeg også er ganske lei, har han holdt seg litt i skinnet når kranglene har gått som verst.

Det at jeg er tiltrukket kompisen min ser jeg på som en ytterligere fristelse til å ta en enkel utvei og bare legge forholdet dødt. Jeg vet likevel at jeg vil føle et savn og sannsynligvis et anger på at jeg ikke gjorde mer, uansett hvor ille det blir. Vi er forskjellige på mange ting, men for mange fungerer jo det også?

[Gjest brutal_mann]

Det ser visst ut som få kan hjelpe meg med dette. Jeg må nok prøve å finne ut av det selv. Takk for innspill fra de tre som har skrevet her!

Hvis en moderator ser dette, kan du vennligst slette hele innlegget?

På forhånd takk.

Her har vi en som gir seg uten kamp. ergo så vil forholdet ditt gå i dass uansett. Ikke at jeg har lest hva du har skrevet, men det trengs jo ikke nå, for du har jo gitt opp søken etter råd og tips allerede.

[WateryMelon]

brutal_mann, det er da ikke slik det er ment å tolkes.

Det har gått tregt med svar her i forhold til min kontinuerlige oppdatering, og da har jeg tenkt som så at de færreste kan eller vil komme med et innspill i denne vanskelige situasjonen.

Jeg kan innrømme at jeg til tider blir utålmodig... Jeg trodde ikke kom til å få flere svar.

Tråden kan gjerne bli værende i noen dager.

Jeg vil gjerne høre hva du tenker om saken også.

PS: Bare så det er sagt: Hadde jeg gitt meg uten kamp, tror jeg nok forholdet jeg er i nå hadde gått i dass for lenge siden.

Endret 22. mai 2009 av WateryMelon

[Gjest brutal_mann]

Hans motiver er edle nok, men er midlene hans det du trenger? Er midlene hans det du vil ha? Noen trives med slike rammer og krav, andre vil bli "tuktet" og ledet på andre måter. Du må nok først og fremst definere deg selv før du vurderer forholdet.

[WateryMelon]

Jeg er usikker på hva jeg egentlig trenger og vil ha, men jeg vet at jeg ikke liker meg nå, og hvorfor. Mange ganger tar han på seg rollen som både forelder, lærer, økonomiansvarlig, personlig trener og moralvokter i tillegg til å være kjæresten min, noe som irriterer meg. Ja, han har fått til en del forbedringer (mest i begynnelsen av forholdet), men i det siste syns jeg han er blitt direkte kontrollerende. Jeg vil ha en kjæreste, ikke en fangevokter.

Er det urimelig av meg å forlange at han senker sine krav til meg?

[Gjest Gjest_Maria_*]

Jeg er usikker på hva jeg egentlig trenger og vil ha, men jeg vet at jeg ikke liker meg nå, og hvorfor. Mange ganger tar han på seg rollen som både forelder, lærer, økonomiansvarlig, personlig trener og moralvokter i tillegg til å være kjæresten min, noe som irriterer meg. Ja, han har fått til en del forbedringer (mest i begynnelsen av forholdet), men i det siste syns jeg han er blitt direkte kontrollerende. Jeg vil ha en kjæreste, ikke en fangevokter.

Er det urimelig av meg å forlange at han senker sine krav til meg?

Hei. Ville bare si at jeg nå har gått ut av et forhold som har vart i 10 år. ex mannen min var/er som din utifra det du beskriver iallefall. Vi har totalt ulike verdier fordi om de i starten var nokså like. For min del gikk ikke det å leve sammen med en som alltid trodde det han gjorde var det som var riktig. Har det helt jævelig nå over å miste min beste venn, men har det samtdig veldig godt, for føler at jeg ikke puster inn negativ energi lengre. Dvs er fri fra fengselet.

Stol på magefølelsen din.

[Gjest brutal_mann]

Er det urimelig av meg å forlange at han senker sine krav til meg?

Det er aldri urimelig å fremsette krav. En må bare være klar over ALLE mulige konsekvenser FØR kravene fremsetes OG være villig til å ta den hele og fulle konsekvensen av dem.

Igjen er vi tilbake til at du må defineredeg selv først. Noe du antagelig er i en prosess med å gjøre.

[Lenestol]

Det høres ut som om du har tenkt igjennom "punktene" jeg satte opp, og det er bra det da.

Nå vet jeg ikke hvor gammel du og kjæresten din er da... Men du skriver at han ikke har bodd hjemmefra ennå, og at han muligens kan forandre seg når han flytter ut. Du skal ikke se vekk fra det, men skal heller ikke stole på det. Det du vet, er det du har per i dag.

Det er dette du må tenke over.

At han selv har tatt på seg rollen som administrator av div ting er forsåvidt ok, men bare så lenge du selv har sagt det er ok. Det er viktig at en kjæreste godtar deg som den DU er.

[WateryMelon]

(...) For min del gikk ikke det å leve sammen med en som alltid trodde det han gjorde var det som var riktig. Har det helt jævelig nå over å miste min beste venn, men har det samtdig veldig godt, for føler at jeg ikke puster inn negativ energi lengre. Dvs er fri fra fengselet.

Stol på magefølelsen din.

Jeg undrer meg stadig over om forholdet vårt vil holde, og hvor lenge. Han tenker vel det samme.. Jeg tror ikke det er så mye "negativ energi", men heller krangler som lett kan blusse opp fordi vi ikke ble enige forrige gang vi kranglet om det samme. Vi blir jo lei av å krangle over det samme og høre de samme argumentene om igjen.

Det er aldri urimelig å fremsette krav. En må bare være klar over ALLE mulige konsekvenser FØR kravene fremsetes OG være villig til å ta den hele og fulle konsekvensen av dem.

Igjen er vi tilbake til at du må defineredeg selv først. Noe du antagelig er i en prosess med å gjøre.

Jada, men konsekvensene hans er å ta tid som vi har sammen for at jeg skal gjøre som han sier.

Jeg har en del fravær på skolen, så den kan jeg skjønne. Men han bruker det også til andre ting. En dag rant visst begeret over og han nektet å se meg en hel dag pga. en iste jeg hadde kjøpt. Det er å overdrive, noe han heldigvis innrømte senere.

(...) Nå vet jeg ikke hvor gammel du og kjæresten din er da... Men du skriver at han ikke har bodd hjemmefra ennå, og at han muligens kan forandre seg når han flytter ut. Du skal ikke se vekk fra det, men skal heller ikke stole på det. Det du vet, er det du har per i dag.

(...) At han selv har tatt på seg rollen som administrator av div ting er forsåvidt ok, men bare så lenge du selv har sagt det er ok. Det er viktig at en kjæreste godtar deg som den DU er.

Vi har nok ikke rundet tjue ennå. Han kan tydeligvis ikke godta den jeg er når han ser mulighet for å dytte på meg forbedringer.

[Gjest brutal_mann]

Jeg har en del fravær på skolen, så den kan jeg skjønne. Men han bruker det også til andre ting. En dag rant visst begeret over og han nektet å se meg en hel dag pga. en iste jeg hadde kjøpt. Det er å overdrive, noe han heldigvis innrømte senere.

Dette er grunn nok alene til å vende fyren ryggen og aldri se han igjen.

[Gjest *Mim*]

Jeg synes han en del svært spesielle sider, og ser for meg at dere kommer til å ha en del grunnleggende konflikter framover.