Hva gjør man når forelskelsen går over?

[Gjest Gjest_Fortvilet_*]

Det har vært litt frem og tilbake mellom meg og kjæresten min de siste to årene. Alle forhold går jo opp og ned så ikke så spesielt det. I en av oppturene begynte vi å snakke om å få barn sammen, og det ene førte til det andre, og jeg var visst veldig fruktbar, så før jeg visste ordet av det så var jeg gravid. Da skjedde det noe med meg. Jeg trakk meg veldig unna han, kjente at jeg ikke orket å ha han rundt meg, og at jeg ikke var forelsket i han lenger. Syns dette er kjempe vanskelig og tenker kanskje at det kan ha noe med hormonene som kommer i forbindelse med graviditeten. Desverre har det ikke bedret seg, og jeg fortsetter å trekke meg unna. Jeg ønsker jo at vi skal kunne ha det fint sammen, og sammen med barnet, men hvordan skal jeg klare å gjøre noe med følelsene mine? Vil det endre seg når barnet kommer tro? Hva kan jeg gjøre for å "like" han igjen. Han er jo en flott fyr.

Eller kan det være at følelsene faktisk ikke har vært så sterke som jeg har trodd og at det beste vil være for alle om vi heller samarbeider godt som foreldre for barnet vårt, men avslutter vårt forhold før det blir skikkelig dårlig stemning mellom oss?

Hva kan man gjøre for å finne tilbake til hverandre, når man føler at man ikke har lyst? Er det en terskel man kan komme over for finne tilbake til noe av det man har hatt sammen?

[Crow Jane]

Jeg ville i hvert fall ikke tatt den avgjørelsen gravid og full av hormoner... Pust rolig og ikke analyserer så mye.

Livet er ikke så kort at du ikke har råd til å vente littegrann og se hva som skjer når livet normaliserer seg igjen.

[Gjest Lubbelille]

Det har vært litt frem og tilbake mellom meg og kjæresten min de siste to årene. Alle forhold går jo opp og ned så ikke så spesielt det. I en av oppturene begynte vi å snakke om å få barn sammen, og det ene førte til det andre, og jeg var visst veldig fruktbar, så før jeg visste ordet av det så var jeg gravid. Da skjedde det noe med meg. Jeg trakk meg veldig unna han, kjente at jeg ikke orket å ha han rundt meg, og at jeg ikke var forelsket i han lenger. Syns dette er kjempe vanskelig og tenker kanskje at det kan ha noe med hormonene som kommer i forbindelse med graviditeten. Desverre har det ikke bedret seg, og jeg fortsetter å trekke meg unna. Jeg ønsker jo at vi skal kunne ha det fint sammen, og sammen med barnet, men hvordan skal jeg klare å gjøre noe med følelsene mine? Vil det endre seg når barnet kommer tro? Hva kan jeg gjøre for å "like" han igjen. Han er jo en flott fyr.

Eller kan det være at følelsene faktisk ikke har vært så sterke som jeg har trodd og at det beste vil være for alle om vi heller samarbeider godt som foreldre for barnet vårt, men avslutter vårt forhold før det blir skikkelig dårlig stemning mellom oss?

Hva kan man gjøre for å finne tilbake til hverandre, når man føler at man ikke har lyst? Er det en terskel man kan komme over for finne tilbake til noe av det man har hatt sammen?

Hei.

Jeg opplevde det samme som deg; Da jeg ble gravid ble etter at vi hadde vært sammen en stund, forsvant siste rest av forelskelsen! Jeg orket ikke at han kysset meg, var ikke spesielt keen på sex og gruet meg til å være sammen med han resten av livet, siden vi også hadde forlovet oss og planla å gifte oss. Månedene gikk og det roet seg ned litt, det gikk vel over, eller det var starten på en ny fase i samlivet vårt. Jeg drømte stort sett om andre menn i løpet av svangerskapet, men da babyen kom, gikk det sakte, men sikkert over. Det var ikke gøy, men jeg kunne ikke gjøre noe med det, måtte bare akseptere det. Det er flere som opplever liknende-vanskelig å si hvorfor for det er ikke akkurat sammenspleisende, men kroppen gjør noen krumspring når man er gravid-sikkert for å beskytte fosteret og forberede for det nye livet.

[Gjest Gjest]

Da blir man singlemor!