Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Nøytral
Skrevet

Bakgrunn:

-Vi har ble sammen sommeren 2008 (vi har begge barn)

-Vi slo opp julen samme år

-ble sammen igjen over nyttår

-vi hadde megakrangel i påsken som førte til at vi ikke snakket sammen på 2 uker

Jeg har hele tiden vært forelsket i ham, men jeg føler at han ikke er like mye forelsket i meg som han gjorde før. Jeg føler at det er for ham likegyldig om vi er kjærster eller kun bekjente; For. eks. på 17. mai (vi hadde avtale om å spise 17.mai-frokost sammen og gjøre noe gøy for barna lenge, før vi kranglet. Og det viste seg at han "laget avtale" med noen andre i den perioden vi ikke snakket. Avtalen er at en av foreldrene i barnehagen hvor barna våre går i lurte på om kjæresten min og barnet hans ville gjøre noe på 17. mai. Uten at de planla noe konkret. Mitt forslag var, siden vi hadde plan fra før kan denne familien være med på vår fering. Han skulle høre med hva denne familien tenkte. Kjæresten ringte meg og sa "vi skal være hos dem da, vil dere være med? Jeg kjente jeg ble skuffa, men jeg måtte si ja for barna gledet seg til å være sammen og leke. OK, problemet kommer nå; Dette parer visste ikke at vi var kjærester! Han snakket heller om sitt tidligere bryllupp (tema bryllup ble tatt opp) Han gjorde NULL tegn som viser at vi er mer enn bare pappaen til Mia og mammaen til Patrick! Han viste ikke engasjement! Til å med pappen i den familien lurte på om jeg trengte hjelp til å bære en sekk jeg bar! Er jeg urimelig som reagerer på sånt?

Et annet eksempel: Vi snakket lenge på telefon forrige uke og vi snakket mye om framtiden, samborskap, ekteskap og flere barn. I en eller annen sammenheng pressisert jeg at det eneste som hindrer meg å bo sammen med deg er økonomien og at det er trangt å bo sammen i en liten leilighet. Med det mente jeg at jeg var sikker at det er han jeg vil være sammen. Han sa at han ikke hadde dårlig tid og at jeg måtte tenke på studiene mine og ikke være redd for at noen andre skulle komme mellom oss. Det er i for seg veldig godt å høre, men mener han at vi skal vente med å bli ordentlige kjærester og han slipper seg løs følelsesmessig når jeg er ferdigutdanna og får meg ordentlig jobb? For han gjør ikke mye som viser at vi er kjærester. Når vi snakket ferdig sa jeg at jeg hadde lyst til å se ham dagen derpå (han foreslår svært sjelden at vi gjør noe sammen eller treffes) og han ble med på det det. Jeg dro til ham den dagen og alt vi gjorde var å sitte ved siden av hverndre å skarvle generelt. Greit nok, men det skader ikke med litt kosing og stryking (ikke noen seksulell baktanke)

Jeg kan sitte her og skrive milevis langt innlegg om hva som forvirrer meg om denne mannen, men jeg får ta det etterhvert og svare på evt. spørsmål.

Hva tenker dere om denne mannen/dette forholdet?

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest
Skrevet

Syns du skal snakke med kjæresten din og ta opp disse episodene jeg, for det er jo umulig for oss å å gi deg svar. Vi kan synse og tolke så mye du bare vil , men du kommer ikke til å få vite sikkert hva han mener/føler for det...

Gjest Nøytral
Skrevet
Syns du skal snakke med kjæresten din og ta opp disse episodene jeg, for det er jo umulig for oss å å gi deg svar. Vi kan synse og tolke så mye du bare vil , men du kommer ikke til å få vite sikkert hva han mener/føler for det...

Du har rett, dere kan ikke vite hva han tenker, det er bare han som vet. Men jeg lurte på om hva folk tenker om de situasjonene jeg skrev om.

Blant det som forvirrer meg er at han gjør sånn som jeg skrev her oppe den ene gangen og nesten det motsatte den andre gangen. F.eks; Jeg møtte han og arbeidskollegaene hans i byen for noen uker siden. Han presenterte meg stolt! Og kysset meg når vi skulle dra hver for oss. Han ville helst at jeg skulle være med dem den dagen, men jeg var sammen med mine venner. På slutten av kvelden kom han til meg og mine venner sånn at vi kunne reise hjem sammen.

Gjest Nøytral
Skrevet

Av og til vet jeg ikke hvordan jeg skal tenke angående han. Etter den episoden på 17. mai, ville jeg bare vente og se hva han gjør. Vi utvekslet knappe 3 meldinger siden da.

1. fra ham på 17. mai. : han lurte på om jeg fant noe jeg lettet etter

jeg svarte ikke fordi jeg var sååå opptatt med lesing til eksamen og selve eksamen

2. fra ham 19. mai: "hei, ville bare vite om du lever? Svar bare med ett ja. Ellers håper jeg bare at det gikk bra i dag. Sov godt"

3. fra meg, i natt: Forklarte at jeg hadde urtrolig mye å gjøre siden og at det var så stressende med tanke på eksamen, men at jeg lever.

Det er sant at jeg var veldig opptatt og var veldig nervøs, men jeg kunne få 5 min der og 5 min her å skrive til ham, men jeg ville heller la vær. For jeg ville late som han. Han kan finne på å ikke gi lyd fra seg i flere dager, hvis jeg ikke ringer eller melder ham. Jeg vet det kan høres barneslig ut å "ta igjen", men jeg visste simpelheten ikke hva annet jeg kunne ta meg til.

Er det noen som har råd til meg eller kan sette seg i min situasjon eller hans og svare utifra hva de ville gjort?

Takk!

hilsen, desprate Nøytral

Gjest Zmobi mor
Skrevet

Jeg vet ikke om jeg kan sette meg i deres situasjon, men mitt råd er å gi det hele tid. Gi HAM tid. Det kan være lurt å se an.

Skrevet

Høres slitsomt ut. Det skal ikke være slik at du må "ta igjen" for å få ham på banen, dette er jo en maktkamp.

La det bare være som det er og pass på dine egne grenser. Du må jo kutte ham ut om han ikke er den du leter etter.

Gjest Nøytral
Skrevet
Jeg vet ikke om jeg kan sette meg i deres situasjon, men mitt råd er å gi det hele tid. Gi HAM tid. Det kan være lurt å se an.

Hvordan gi ham tid?

Gjest Nøytral
Skrevet
Høres slitsomt ut. Det skal ikke være slik at du må "ta igjen" for å få ham på banen, dette er jo en maktkamp.

La det bare være som det er og pass på dine egne grenser. Du må jo kutte ham ut om han ikke er den du leter etter.

Du sier noe. Jeg får tenke på som om det er å sette mine egne grenser. Men jeg tror/trodde han var det jeg leter etter. Jeg elsker jo mannen! Men sa det aldri til ham.

Skrevet
Du sier noe. Jeg får tenke på som om det er å sette mine egne grenser. Men jeg tror/trodde han var det jeg leter etter. Jeg elsker jo ma

nnen! Men sa det aldri til ham.

Dessverre er ikke alltid verden som vi tror, eller ønsker. Hvis du slipper ham fri, dvs: ikke gjør noe for å provosere ham til å ta kontakt; så vil det snart vise seg hva du betyr for ham. Kommer ikke det du håper: kjenn på smerten det medfører og innse fakta. Gå videre i livet.

Gjest Nøytral
Skrevet
Dessverre er ikke alltid verden som vi tror, eller ønsker. Hvis du slipper ham fri, dvs: ikke gjør noe for å provosere ham til å ta kontakt; så vil det snart vise seg hva du betyr for ham. Kommer ikke det du håper: kjenn på smerten det medfører og innse fakta. Gå videre i livet.

Takk for råd, du er en smart person! :)

Skrevet
Takk for råd, du er en smart person! :)

:) Lykke til!

Gjest Nøytral
Skrevet

Flere innspill tas i mot med takk:)

Gjest Purple Haze
Skrevet

Jeg tenker at når de dårlige dagene i et forhold kommer oftere enn de gode, så er det på tide å vurdere hele greia.

Trygghet og tillit er helt grunnleggende for meg i et forhold, og hvis det ikke er der, går det ut over følelsene mine for partneren.

Her er det også barn i bildet, som kan bli forvirret over hva som skjer med foreldrene deres.

Hvor mye ønsker du å satse på dette forholdet? Hvor glad er du i han? Tror du må gå i deg selv, og finne ut om det er verdt det å leve i slik uvisshet.

Lykke til :)

Gjest Nøytral
Skrevet
Jeg tenker at når de dårlige dagene i et forhold kommer oftere enn de gode, så er det på tide å vurdere hele greia.

Trygghet og tillit er helt grunnleggende for meg i et forhold, og hvis det ikke er der, går det ut over følelsene mine for partneren.

Her er det også barn i bildet, som kan bli forvirret over hva som skjer med foreldrene deres.

Hvor mye ønsker du å satse på dette forholdet? Hvor glad er du i han? Tror du må gå i deg selv, og finne ut om det er verdt det å leve i slik uvisshet.Lykke til :)

Jeg er utrolig glad i ham, men han har gjort så mye som såret meg(ikke noe utroskap, eller navnkalling, eller noe sånt, bare oppførsel og handlinger jeg syntes var sårende) at jeg lurer på hvorfor jeg er så glad i ham!

Jeg ville satset 100% hvis han viste intressen sin for meg bedre enn han gjør! Du har rett det med barna (selv om de ikke er felles barn) uansett hva det blir vil jeg ikke at det påvirker deres venneskap.

Jeg har lyst å prøve å la vær å være motoren i dette forholdet og se hva som skjer.

Du har rett det handler om tillitt og trygghet! Jeg vet ikke om jeg har de. Først var det forelskelsesfasen for å så slå opp og krangeler og missforståelser! Nå til sist ble vi enige om å legge alt bak oss å se fremover. Men er det dette som heter fremover?

Unnskjyld, jeg føler jeg trenger utblåsing, huff

Gjest Papirkurven
Skrevet

Det er jo mulig at han er akkurat like usikker som deg og derfor oppfører seg sånn. De eneste som har de rette svarene på hva som skjer er dere, og den eneste muligheten for at dere skal forstå hverandre er kommunikasjon, sånn er det bare.

Skjønner godt at dette er en frustrerende situasjon, og jeg ville blitt kjempelei meg om 17.mai hadda blitt sånn for meg, men det er mulig han har en god forklaring på hva som skjedde (ikke unnskyldning, men forklaring).

Hvis han virkelig ikke er interessert i å forplikte seg ovenfor deg, ville jeg som andre har sagt, vurdert om det er noe vits i å holde på ham. Det er vondt å gi slipp på den man elsker, men det blir bare mer vondt å leve med en som ikke elsker deg!

Gjest Nøytral
Skrevet

Sånn.... Nå var det over! Jeg kunne ikke bare vente, så jeg sendte en melding til ham i går, en nøytral en. Så ringte han og så pratet vi generelt for å plutselig snakke om forholdet vårt. Det kom fram at han har mye å fokusere på og at han trenger tid. Det har jeg hørt før...men denne gangen var det nok. Jeg takket for meg for godt!

Det gjenstår å komme seg over ham, men merkelig nok, føler ikke meg veldig trist og lei meg! Så jeg håper jeg forsetter sånn:)

Bare oppdatering;)

Gjest Papirkurven
Skrevet

Lykke til! Siden du føler det sånn, var det sikkert det beste :)

Gjest Nøytral
Skrevet
Lykke til! Siden du føler det sånn, var det sikkert det beste :)

Det må være det :)

Takk for svarene dine!

Isn't It A Lovely Nigt av the Desemberists, et tips til CD-en til typen din. Hvis det ikke er forsent da:) Kos deg med kjæresten din!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...