Rare meditasjonsopplevelser

[Gjest Gjest]

Jeg er ganske fersk på dette med meditasjon, men har meditert omtrent daglig det siste halve året omtrent - ikke lenge av gangen (lang periode med 10-20 min pr dag, noen lengre i det siste) og stort sett med fokus på pust, litt på mantra. I det siste har jeg opplevd at deler av kroppen vil bevege seg, jeg kan sikkert hindre det, men det som skjer er i hvert fall at den beveger seg uten at jeg føler jeg styrer, dvs, bevegelsene er såpass langsomme at jeg helt klart kan avslutte eller stoppe det om jeg ønsker, men jeg bestemmer liksom ikke retning og at det skjer. "Avslutningsvis" kan jeg ende stille i en annen posisjon, f eks med hodet ned mot gulvet. Etterpå føles det heldigvis (?) bra, kroppen er avslappet.

Det jeg har lest om meditasjon går stort sett ut på at alle opplevelser er normale, og jeg skjønner det også slik at det er hvordan man er ETTER meditasjonen som betyr noe for hvordan en bør legge opp praksis, og at jeg derfor bare kan slappe av..? Samtidig er det en ganske sær opplevelse, og jeg vet ikke om det er riktig å bare gi seg hen og bevege seg, eller sitte stille og bare kjenne på det som VIL bevege seg? Eller er dette så sært at jeg burde ta en pause :klø: Balansere på en eller annen måte?

[Gjest Mann42]

Jeg tror ikke det er noe farlig eller noe som krever at du tar en pause. Man kan ha mange rare opplevelser under meditasjon. Det kommer og går i perioder. Noen ganger kan man begynne å se ting, man får visjoner etc. Det er også vanlig at man ser interessante lysfenomener, opplever at man beveger seg gjennom en tunell av lys (ikke så ulikt nær døden-opplevelser, faktisk. Det finnes belegg for at det er nevrologisk betinget). Jeg pleide rett som det var å få visjoner hvor jeg kom inn i et rom, eller iallfall så inn i et rom, fra oppe under taket, og sp mennesker og gjenstander der, meget detaljert. Sånne ting er det ikke noe poeng i å feste seg med. Det er et blindspor, og er til hinder for den personlige utviklingen som er ditt mål. Eller som iallfall burde være det. Buddhistene kaller denslags makyo, og ser på det som et uttrykk for at sinnet prøver å unndra seg den disiplinen og kontrollen som du prøver å tilegne deg gjennom meditasjon.

I buddhistisk tradisjon er det verste man kan gjøre, å dyrke de interesante opplevelsene, for da avsporer man seg selv, og stopper å utvikle seg.

[Gjest Gjest]

Takk for svaret Jeg prøver å ikke feste meg ved det - men lurer litt på hvordan det er best å fokusere når det skjer? I følge vipassana kan man jo fokusere på det som skjer, men på en måte bryte ned opplevelsen. Men om jeg i utgangspunktet fokuserte på mantra eller pust bør jeg kanskje bare prøve å fokusere på det igjen mest mulig :klø:

Regner også med det er en naturlig ting som skjer - for eksempel at det slippes ut spenninger på en eller annen måte. Interessante og ganske uvante greier

[Gjest Mann42]

Det er bare lede seg selv pent tilbake til meditasjonsarbeidet.

[Gjest Gjest]

Dette er såvidt jeg forstår det som kalles spontane kriyaer og er ansett som en bra ting. Men, det er mulig dette vurderes forskejjlig fra tradisjon til tradisjon. Hvis du går til aypsite.org kan de mye om spontane kriyaer. Hvis du søker på dharma overground og spør der vil du også støtte på ekstremt kompetente folk. Det er mulig man håndterer dette annerledes i Vipassana enn i ayp. Hvis så ville jeg fulgt rådet til den tradisjonen du praktiserer mest under. Er rådene forskjellige er det anntageligvis to veier til rom for begge tradisjonene er veldig gode i sine resultater.

Forøvrig er opplevelsene med hvit lys i enden av en tunnel ofte nettopp den opplevelsen man gjennomgår under døden og kalles rett og slett the dying experince i noen tradisjoner. Men, litt hvitt lys betyr ikke nødvendigvis at det er dette som skjer, det er snakk om en større pakke av opplevelser.

[Gjest Gjest]

Takk for svarene og lesetips Jeg tror jeg i hvert fall skal øve meg på å bestemme meg på forhånd for hva jeg skal fokusere på underveis. Jeg har eksperimentert litt med å fokusere litt på pust, litt på mantra, litt på andre ting, og da er det nok lett at jeg mister fokus når noe sånt skjer.

[Gjest Gjest]

Takk for svarene og lesetips Jeg tror jeg i hvert fall skal øve meg på å bestemme meg på forhånd for hva jeg skal fokusere på underveis. Jeg har eksperimentert litt med å fokusere litt på pust, litt på mantra, litt på andre ting, og da er det nok lett at jeg mister fokus når noe sånt skjer.

Det er helt riktig tenkt. Du skal ikke skifte fokus i så stor grad underveis med mindre det er planlagt eller full krise eller du har lang erfaring og jobber med veldig spesifikke ting. I utgnagspunktet kan dt være ok å skifte fra pusten i maven til nesen eller lignende underveis, men man må ungå å gjøre slike skifter fordi hjernen ikke klarer å holde seg i ro.

[Gjest Gjest]

Nå har jeg lest litt om erfaringer på ayp-forumet, og jeg kjenner igjen kriya-beskrivelsen. Men noen beskriver det i forbindelse med noe de tror er Shakti-nedstigning (er ikke det det samme som Kundalini?), noe jeg ikke tror jeg kan oppnå så tidlig og så ufokusert som jeg tross alt er (tenker da ikke på dette i forbindelse med tro osv, men som et faktisk fenomen uansett årsak). Er det mer riktig å tenke at dette med spontane kriyas er noe som kan skje uansett stadium man er på, uavhengig av "energistrøm"?

Jeg skal ta til meg rådet om å fokusere på én ting gjennom meditasjonen. Da er det lettere å vite hva jeg skal forholde meg til når noe sånt skjer også (det skjer nesten med en gang jeg setter meg ned, så regner med å oppleve det igjen nesten uansett egentlig).

Forresten har jeg begynt å gjøre endel yogaøvelser og praktiserer fem tibetanske riter, og har fokusert på å strekke og myke opp ryggraden som har vært pinlig stiv. Kanskje det bidrar til aktiviteten. Rent mentalt har jeg også kommet langt siden jeg begynte, men likevel.

[Black Eyed Susan]

Jeg er ganske fersk på dette med meditasjon, men har meditert omtrent daglig det siste halve året omtrent - ikke lenge av gangen (lang periode med 10-20 min pr dag, noen lengre i det siste) og stort sett med fokus på pust, litt på mantra. I det siste har jeg opplevd at deler av kroppen vil bevege seg, jeg kan sikkert hindre det, men det som skjer er i hvert fall at den beveger seg uten at jeg føler jeg styrer, dvs, bevegelsene er såpass langsomme at jeg helt klart kan avslutte eller stoppe det om jeg ønsker, men jeg bestemmer liksom ikke retning og at det skjer. "Avslutningsvis" kan jeg ende stille i en annen posisjon, f eks med hodet ned mot gulvet. Etterpå føles det heldigvis (?) bra, kroppen er avslappet.

Det jeg har lest om meditasjon går stort sett ut på at alle opplevelser er normale, og jeg skjønner det også slik at det er hvordan man er ETTER meditasjonen som betyr noe for hvordan en bør legge opp praksis, og at jeg derfor bare kan slappe av..? Samtidig er det en ganske sær opplevelse, og jeg vet ikke om det er riktig å bare gi seg hen og bevege seg, eller sitte stille og bare kjenne på det som VIL bevege seg? Eller er dette så sært at jeg burde ta en pause :klø: Balansere på en eller annen måte?

Vi har forskjellig lag av energi og det er forskjellig nivåer av disse du nå kommer i kontakt med. At hodet blir presset nedover betyr at du har mange ting lagret som du går å bærer på. Du skal ikke rette hodet opp igjen, eller rette på noe under meditasjonen. Du kan gå inn i områdende og arbeide med det som ligger der. Energien vil endre seg etterhvert som du arbeider med den.

Om du retter deg opp igjen, eller korrigerer underveis, oppnår du kun å bryte starten på noe du må igjennom før du kan oppnå dypere kontakt.

[Gjest Gjest]

Interessant synspunkt det også, og det kan helt sikkert være noe i det Jeg følte jo på en måte at det var noe jeg skulle "se på". Og jeg prøver å jobbe med de nedre energisentrene på en måte (aner ikke hva jeg tror rundt det, men ettersom det skal være vanlig å få igang noe som føles som energistrømmer tenkte jeg at det er verdt å jobbe med), uten at jeg har hatt noe gjennombrudd. Når kroppen har falt til ro bør jeg kanskje bare fortsette å meditere en stund, kanskje sette av en viss tid totalt uansett?

Nå googlet jeg spontane kriyaer og fikk opp noen kristne sider som advarer mot mye rart innen dette, og selv om jeg aldri har vært fnugg av religiøs og vokst opp uten barnetro begynner jeg å tenke på det med om man er på villspor (i en eller annen forstand). Men så lenge jeg ikke dyrker det som skjer, men fokuserer videre, regner jeg med å være trygg egentlig

[Gjest Gjest]

Åh, jeg må forresten nevne en liten ting til, som en digresjon. Jeg har lest litt om meditasjon siden jeg begynte med det, og det meste er på engelsk. Så når jeg prøver meg på mindfulness og å kategorisere typen sanseinntrykk blir det nesten alltid på engelsk Det er nesten litt distraherende. Noen som vet om kurs innen vipassana og mindfulness i Norge? Gjerne Midt-Norge.

[Black Eyed Susan]

Interessant synspunkt det også, og det kan helt sikkert være noe i det Jeg følte jo på en måte at det var noe jeg skulle "se på". Og jeg prøver å jobbe med de nedre energisentrene på en måte (aner ikke hva jeg tror rundt det, men ettersom det skal være vanlig å få igang noe som føles som energistrømmer tenkte jeg at det er verdt å jobbe med), uten at jeg har hatt noe gjennombrudd. Når kroppen har falt til ro bør jeg kanskje bare fortsette å meditere en stund, kanskje sette av en viss tid totalt uansett?

Nå googlet jeg spontane kriyaer og fikk opp noen kristne sider som advarer mot mye rart innen dette, og selv om jeg aldri har vært fnugg av religiøs og vokst opp uten barnetro begynner jeg å tenke på det med om man er på villspor (i en eller annen forstand). Men så lenge jeg ikke dyrker det som skjer, men fokuserer videre, regner jeg med å være trygg egentlig

Det er veldig bra å arbeide med rotchakra og jordforbindelsen, det er nok dette som har gjort deg i stand til å komme i kontakt med energien din. Rundt hodet befinner mentalfeltet seg, og hos veldig mange er denne proppet fordi vi bruker hodet så mye. Øverst i ryggraden sitter det et realesepunkt for overskuddsenergi du ikke trenger å bære rundt på. Du kan få en venn til å hjelpe deg med å løsne denne energien ved at denne stryker(mot sola), fra punktet øverst i ryggraden mot venstre skulder, mot ryggraden igjen, så over til høyre skulder, så til ryggrad igjen. Gjenta dette noen ganger. Det er fint om vennen legger sin venstre hånd over milten din samtidig som h*n sirkulerer. (Husk at vedkommene vasker seg på hendene å etterkant.)

20 min er helt grei lengde på meditasjonen, og bare bli sittende uasett hva som skjer.

Når det gjelder kurser ville jeg ha brukt tid på å finne noe du kjenner er riktig. Det finnes mange tilbud, ikke alle er gode.

Endret 20. mai 2009 av Smirre

[Gjest Gjest]

Interessant synspunkt det også, og det kan helt sikkert være noe i det Jeg følte jo på en måte at det var noe jeg skulle "se på". Og jeg prøver å jobbe med de nedre energisentrene på en måte (aner ikke hva jeg tror rundt det, men ettersom det skal være vanlig å få igang noe som føles som energistrømmer tenkte jeg at det er verdt å jobbe med), uten at jeg har hatt noe gjennombrudd. Når kroppen har falt til ro bør jeg kanskje bare fortsette å meditere en stund, kanskje sette av en viss tid totalt uansett?

Nå googlet jeg spontane kriyaer og fikk opp noen kristne sider som advarer mot mye rart innen dette, og selv om jeg aldri har vært fnugg av religiøs og vokst opp uten barnetro begynner jeg å tenke på det med om man er på villspor (i en eller annen forstand). Men så lenge jeg ikke dyrker det som skjer, men fokuserer videre, regner jeg med å være trygg egentlig

Akkurat det kan du ta med knusende ro. Nettet er fult av kristne ider med rabiate påstander om at oga er djevelens verk etc. En av sidene påstår bestemt at de vet at det egentlige målet med yoga er å bli så myk at man kan suge seg selv og da vil menn aldri lenger gjøre noe annet enn å kontinuerlig gi seg selv blow jobs. Dete r omtrent der nivået ligger ellers også. De vet virkelig ingen ting om hva de snakker om.

Jeg ville stilt spørsmål om dette både på ayp og dharma overground forumet og hørt hva de sier til din spesifikke situasjon.

Slik meditasjon gjør deg bare mere happy og mere empatisk så at du er på vilspor tviler jeg på.