Tenker barnefaren mer på seg selv enn barnet?

[Lykkeli_kvinne03]

Kan noen hjelpe meg?

Eg er alenemor og eg er ganske så oppgitt over barnefaren til barnet.

Avtalen var at han skulle ha barnet annen hver helg men det har det ikke blitt så mye av,men no i det siste så skal han plutselig ha barnet annen hver helg lell men det eg reagerer på er at det er kjæresten hans som kommer å henter henne å ikke han,1 gang har han hentet henne men det er mange mnd siden,dette synest eg er helt feil. Og når kjæresten hans kommer å henter barnet så er det vanskelig for meg å få barnet til å bli med sjøl om eg veit at barnet mitt har det fint der,men det er ikke hans kjæreste som er foreldren her.

Det er kjæresten hans som har barnet mest og det synest ikke eg er rett,barnefaren har alltid vert den som tenkt på seg selv og han sine ønsker,slik som på 17.mai....det var ikke han som gikk i toget ilag med barnet...det var kjæresten,han var vel hjemme kan eg tenke meg...dette synest ikke eg er rett :S

Det er også kjæresten som henter barnet på barenhagen,å der har barnehagen på ein måte gjort feil for det er ikke alle som skal få lov å hente barnet mitt uten videre.

Hva kan eg gjøre å hva slags rettigheter og "krav" kan eg gi han?

Kan noen var så snill å hjelpe meg med noen gode råd +++?

Hilsen

Veldig frustrert alenemor

Endret 19. mai 2009 av Lykkeli_kvinne03

[Gjest K]

Kjære deg.

Dette er ikke riktig og det er bare trist - ikke minst for barnet. Hadde jeg vært deg hadde jeg først forsøkt å snakke med far om dette, hjelper ikke det ville jeg ha ringt familievernkontoret i kommunen din. Dere har vel allerede vært der for å få til den avtalen dere har nå? Der kan dere komme til samtale begge to for å snakke om dette.

Når det gjelder barnehagen må du bare si fra at det kun er deg eller barnefar evt besteforeldre som kan hente/levere barnet. De har jo ikke lov å levere barnet til andre enn de som er "godkjent" av mor og far.

Jeg hadde prøvd og tatt en alvorsprat med far hvis du ikke allerede har gjort det. Det er det stakkars barnet dette går utover, hvis h*a ikke føler at far bryr seg. Veldig trist.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Kjære deg.

Dette er ikke riktig og det er bare trist - ikke minst for barnet. Hadde jeg vært deg hadde jeg først forsøkt å snakke med far om dette, hjelper ikke det ville jeg ha ringt familievernkontoret i kommunen din. Dere har vel allerede vært der for å få til den avtalen dere har nå? Der kan dere komme til samtale begge to for å snakke om dette.

Når det gjelder barnehagen må du bare si fra at det kun er deg eller barnefar evt besteforeldre som kan hente/levere barnet. De har jo ikke lov å levere barnet til andre enn de som er "godkjent" av mor og far.

Jeg hadde prøvd og tatt en alvorsprat med far hvis du ikke allerede har gjort det. Det er det stakkars barnet dette går utover, hvis h*a ikke føler at far bryr seg. Veldig trist.

Lykke til!

Signerer denne! Far virker dessverre ikke så veldig interessert her. Eller er han bare lat? Er det lenge siden dere gikk fra hverandre? Har han alltid vært sånn? Kontakt familievernkontoret! Lykke til!

[Gjest Gjest]

Når det gjelder barnehagen må du bare si fra at det kun er deg eller barnefar evt besteforeldre som kan hente/levere barnet. De har jo ikke lov å levere barnet til andre enn de som er "godkjent" av mor og far.

Jeg tror nok barnehagen vil godta om far gir beskjed om at hans kjæreste får hente.

Men hjemme hos deg selv, der kan du bestemme. Og forlange at han møter selv.

[Gjest Gjest_helga_*]

Kjære deg.

Dette er ikke riktig og det er bare trist - ikke minst for barnet. Hadde jeg vært deg hadde jeg først forsøkt å snakke med far om dette, hjelper ikke det ville jeg ha ringt familievernkontoret i kommunen din. Dere har vel allerede vært der for å få til den avtalen dere har nå? Der kan dere komme til samtale begge to for å snakke om dette.

Når det gjelder barnehagen må du bare si fra at det kun er deg eller barnefar evt besteforeldre som kan hente/levere barnet. De har jo ikke lov å levere barnet til andre enn de som er "godkjent" av mor og far.

Jeg hadde prøvd og tatt en alvorsprat med far hvis du ikke allerede har gjort det. Det er det stakkars barnet dette går utover, hvis h*a ikke føler at far bryr seg. Veldig trist.

Lykke til!

Er denne kjæresten samboer med barnefaren?

Jeg synes det er greit at hun henter i barnehagen jeg. Og så lenge far har godtatt det så er det jo godkjent i barnehagen for å si det sånn.

I mange tråder så omtales barnefars nye kjæreste/samboer/kone som bonusmamma! Det er biologiske mødre som har lært seg å sette veldig pris på bonusmødre og ikke minst barn som er veldig glad i sine bonusmødre, og bonusmødre som er kjempeglad i barna. Sånn sett så synes jeg man skal være glad for at den nye kjæresten bryr seg.

Men barnefaren her... Ja han må være særdeles lat og uinteressert eller så jobber han kanskje slik at han ikke rekker barnehage eller å hente hjemme hos ts? Regner med at ts kjenner ham og at hun vet hvordan han er. Men han er kanskje glad i barnet sitt fordet? Og ingen vet vel hva som skjer hjemme hos far? Kan hende jenta og pappa'n har det veldig kjekt sammen. Hva sier jenta selv? Har hun noe imot å reise til pappa? Viser hun motvilje mot kjæresten til pappa? Hva sier hun når hun kommer hjem?

Hvis jenta har det bra og trives så synes jeg at du ts skal slå deg til ro med dette. Ikke heng deg oppi at det er kjæresten som henter - og at du ikke liker det - hvis jenta di er fornøyd så er det vel greit. Men hun skal jo være sammen med pappaen i helga. Det er jo han hun skal ha samvær med og det skal ikke være sånn at kjæresten skal være samværsforelder bare sånn at du ts får barnefri.

[Gjest Gjest]

Prøver å vinkle det i en litt annen retning jeg...

Kanskje fars kjæreste er ei jente med vett og furnuft i skolten- som krever at kjæresten hennes skal ha mer samvær med barnet sitt? Både for barnets del- men også din del, for å avlaste deg litt.

Og som flere her sier- det kan jo hende far ikke har andledning til å hente- og at kjæresten da engasjerer seg på vegne av barnet- stiller opp så barnet og far får anledning til samvær?

Ser det du skriver om at det er kjæresten som gikk i toget med barnet, hva far gjorde aner jeg ikke- men synes i allefall at det er flott at kjæresten engasjerer seg.

Med positiv hilsen fra en annen alenemor som opplever at nye kjæresten til barnets far gjør det hun kan for å hindre/redusere samvær.

(Og som ga sin egen "kjærestekandidat" fyken- når han ikke gadd mere samvær enn når det passet han...)

[Black Eyed Susan]

I utgangspunktet syns jeg ikke det er galt i at kjæresten henter barnet. Likevel skjønner jeg godt at du reagerer; for alt du vet kan jo feks. kjæresten som ditt barn nå knytter bånd til plutselig forsvinner.

Hvis jeg var deg ville jeg tatt kontakt med pappa og fortalt ham om min usikkerhet. Jeg ville også forventet et samabeid i forhold til dette med fokus på barnet.

Får du ikke til dette, ville jeg som foreslått over; tatt kontakt med et familiekontor. Du har ansvaret for din datters ve og vel, enkelt og greit.

[Gjest andrassy]

I utgangspunktet så mener jeg faktisk at det er FAR som har ansvaret og at det er far som skal hente/bringe etc.

Når fars nye kjæreste tar over på denne måten, så får ikke barnet samvær med far - og det var jo kanskje poenget med en samværsavtale...

Det er sikkert fint og flott med "bonus" ditt og datt - men stikk fingeren i jorda og se hvem som har ansvaret og ikke minst: hvorfor barnet må ha samvær.

her sier ts at ungen ikke vil være med "stemoren" og da syns jeg faktisk at mor er i sin fulle rett til å si nei, nettopp fordi samværet og ansvaret for dette ligger på far. Når far ikke gidder å hente sitt eget barn, så mener jeg at barnet skal slippe å tvinges med.

Mht. barnehagen og hvem som henter der, så kommer det litt an på om de har felles foreldreansvar eller ikke. Har ikke far del i dette, så kan mor definitvt overprøve hans avgjørelser om hvem som kan hente.

Har dere forøvrig en skriftlig avtale som regulerer samværet, eller er det kun muntlig?

Det kan være forsøket verdt å kalle far inn til mekling, for å forsøke å få han til å forstå hvem som har ansvaret. Samtidig må du være klar over at verken du eller noen andre kan "oppdra" far, vil han ikke endre seg så skjer det heller ingenting.

Samtidig: ditt hovedansvar er å iverate barnet og barnets beste. Da både kan og MÅ du stille krav mht. samværet, og hvem som har det.

Forsøk med en dialog - funker det ikke så får du la ungen være hjemme når far ikke kan hente.

(må si det er sjokkerende at barnet tvinges til å være med stemor på 17. mai, far gidder ikke og mor får ikke lov å ha barnet hjemme?!?!?)

[Gjest Marilen]

Når fars nye kjæreste tar over på denne måten, så får ikke barnet samvær med far - og det var jo kanskje poenget med en samværsavtale...

(må si det er sjokkerende at barnet tvinges til å være med stemor på 17. mai, far gidder ikke og mor får ikke lov å ha barnet hjemme?!?!?)

Når har vel ikke fars kjæreste tatt over. Hun står vel rimelig mellom barken og veden her og gjør sitt for å hjelpe til slik at jenta får komme til faren! Hadde ikke kjæresten hentet så hadde hun vel ikke blitt hentet i det hele tatt og da hadde hun ikke fått noe samvær med far.

Og hva vet vi om at jenta har blitt tvunget til å være med stemor på 17 mai??? Jenta kan da ha vært sammen med faren hele 17 mai selv om det var den nye kjæresten som gikk sammen med henne i toget?

Det er da ingenting som tilsier at jenta ikke har samvær med far og bare med kjæresten til faren - bare fordi det er denne kjæresten som har hentet henne?

Å gjøre dette til en familievernkontor-sak er i drøyeste laget. Synes heller at ts skal sette seg ned og prate med faren og hans nye kjæreste.

I slike tilfeller har jeg før sett at det er mer moren til barnet som er misfornøyd enn barnet selv. Det er moren selv som ikke liker at barnet blir hentet av en ny kjæreste og det er moren som på død og liv skal legge føringer for hvordan samværet skal foregå.

Er eksen til ts en latsabb som ikke gidder å gjøre noe i forhold til barnet så er det noe annet. Mulig at den nye kjæresten må hente og alt det der fordi at faren ikke gidder. Men det er et annet problem. Det virker jo som om at det nye kjæresten ihvertfall har ført noe positivt med seg i form av at faren nå har samvær. Før hadde han jo ikke det en gang!!

Jeg er selv i samme situasjon. Har barn og både jeg og eksen har fått nye kjærester. Jeg fikk ny kjæreste først og det likte ikke eksen. Han ble også veldig vanskelig på det at min nye kjæreste ikke skulle involveres. Nye kjæresten min kjørte datteren min til barnehagen om morgenen fordi det var på hans vei til jobben (jeg jobber i motsatt retning). Dette likte ikke eksen min. Han mente det var min jobb uansett å følge datteren min i barnehagen. Men når han fikk seg kjæreste selv så fikk heldigvis pipa en annen låt. Vi aleneforeldre er rimelig heldige om vi får en ny partner som ønsker å involvere seg i våre barns liv. Som forstår at de ikke bare har fått en ny kjæreste men en liten familie faktisk.

[Gjest Gjest_Bix_*]

(må si det er sjokkerende at barnet tvinges til å være med stemor på 17. mai, far gidder ikke og mor får ikke lov å ha barnet hjemme?!?!?)

Hvor har du dette fra???

Mulig faren ikke gadd - men ts sier da ikke at barnet ble tvunget til å være med stemor på 17 mai (stemor gikk bare i toget med henne) og heller ikke at moren/ts ikke fikk lov å ha barnet hjemme.

Barnet hadde vel uansett ikke hatt lyst til å være hjemme på 17. mai når alle andre gikk i tog?

Faren skulle ha stilt opp her!!!

Merkelig mann som ikke går i toget med barnet sitt når det er han som har henne på 17 mai. Kjæresten gjør vel bare det hun kan for at barnet skal ha det godt. Kan du tenke deg.... Kjæresten må da ha reagert hun også på at faren ikke ville gå i toget med barnet. Synes det er fint at hun stilte opp jeg så fikk jo barnet blitt med på 17 mai toget!

[Gjest Gjest_Kamilla_*]

Enten så sutrer alenemødre over at eksens nye partner ikke liker unge deres og ikke involverer dem - og jammenmeg sutrer de ikke når en ny partner tar ansvar og gjør noe for ungene også!!!

At eksen er en giddalaus fyr visste du vel allerede.

Han gadd ikke stille opp når han hadde samvær med ungen sier du. Men nå har det endra seg.

Hva vil du da? At han skal bli pålagt å hente selv = aldri gjør det og derfor så blir det ikke noe samvær. Eller vil du at den nye dama hans henter ungen din slik at det ihvertfall blir samvær? Det er vel de to valgene du har?

[Gjest Gjest_plopp_*]

Så lenge det er tydelig at far selv ikke gidder å ta ansvar, så skjønner jeg ikke hvorfor mor skal tilrettelegge for at ungen skal bort.

Barnet skal ha samvær med FAR. Ikke stemor. At stemor henter av og til, og er involvert når barnet er hos far er greit, det, men det er ikke greit at det er hun som har tatt over hele samværet. Og det høres det faktisk ut som i dette tilfellet.

Selvsagt kan det være en sak for familievernkontoret - det kan være en mulighet til å få far til å innse at det er HAN som har ansvaret for barnet, ikke kjæresten hans.

Man må spørre seg hvorfor skal barnet ha samvær: for å være borte fra mor og dermed kan barnet være hos hvem som helst? eller er poenget at ungen faktisk også skal ha et godt forhold til sin far - og når han ikke følger opp, så sakl heller ikke andre overta samværet.

Dette handler ikke om at steforeldre ikke "får lov" til å involveres i barnas liv av den andre forelder, det handler om barna!

Jeg syns det er en underlig holdning her, og jeg skjønner hvorfor en del stemødre klager på at de får alt ansvar i forbindelse med samvær - de insisterer jo på å ta det! Så da er det vel ikke så rart at det blir som det blir.....

[Gjest Gjest]

Det er som mange skriver, faren som har avtale om samvær med barnet, og hensikten med samværet er barnets kontakt med sin far. Det er derfor uhørt at faren overlater ansvaret for barnet til sin nye samboer når han skal ha barnet hos seg. Dersom han gjør dette, er hensikten med samværet brutt, og barnet må kunne slippe en slitsom pendling mellom mor og stemor.

Barnemoren må nekte andre enn barnets foreldre å hente barnet i barnehagen. Barnets mor må kunne kreve at barnet aldri er sammen med stemor uten av barnefaren er til stede. At barnefaren lar barnet gå i eller se på 17.mai-tog uten at han er til stede, er grov ansvarsfraskrivelse på grensen mot vanskjøtsel. Dersom barnet i praksis har samvær med stemor og ikke med faren, er dette en sak for familievernkontoret og/eller barnevernet.

[Gjest Friele]

Det er som mange skriver, faren som har avtale om samvær med barnet, og hensikten med samværet er barnets kontakt med sin far. Det er derfor uhørt at faren overlater ansvaret for barnet til sin nye samboer når han skal ha barnet hos seg. Dersom han gjør dette, er hensikten med samværet brutt, og barnet må kunne slippe en slitsom pendling mellom mor og stemor.

Barnemoren må nekte andre enn barnets foreldre å hente barnet i barnehagen. Barnets mor må kunne kreve at barnet aldri er sammen med stemor uten av barnefaren er til stede. At barnefaren lar barnet gå i eller se på 17.mai-tog uten at han er til stede, er grov ansvarsfraskrivelse på grensen mot vanskjøtsel. Dersom barnet i praksis har samvær med stemor og ikke med faren, er dette en sak for familievernkontoret og/eller barnevernet.

At den nye kjæresten henter barnet betyr da ikke at barnet ikke har samvær med faren. Hun bare henter og far er sikkert sammen med barnet hele helgen.

[Gjest Gjest]

Det er som mange skriver, faren som har avtale om samvær med barnet, og hensikten med samværet er barnets kontakt med sin far. Det er derfor uhørt at faren overlater ansvaret for barnet til sin nye samboer når han skal ha barnet hos seg. Dersom han gjør dette, er hensikten med samværet brutt, og barnet må kunne slippe en slitsom pendling mellom mor og stemor.

Barnemoren må nekte andre enn barnets foreldre å hente barnet i barnehagen. Barnets mor må kunne kreve at barnet aldri er sammen med stemor uten av barnefaren er til stede. At barnefaren lar barnet gå i eller se på 17.mai-tog uten at han er til stede, er grov ansvarsfraskrivelse på grensen mot vanskjøtsel. Dersom barnet i praksis har samvær med stemor og ikke med faren, er dette en sak for familievernkontoret og/eller barnevernet.

(håper jeg)

Hvordan barnefar og stemor organiserer sin hverdag har vel ingenting på familievernkontoret å gjøre :klø: Dersom faren gjør de synlige tingene som å hente og gå i tog, kan han da sitte overse barnet resten av helgen? Eller er han en dålig far dersom stemor henter i barnehage.

Viktigeste må jo være at barnet trives og at barnet får ett forhold til sin far.

[Gjest Gjest]

(håper jeg)

Hvordan barnefar og stemor organiserer sin hverdag har vel ingenting på familievernkontoret å gjøre :klø: Dersom faren gjør de synlige tingene som å hente og gå i tog, kan han da sitte overse barnet resten av helgen? Eller er han en dålig far dersom stemor henter i barnehage.

Viktigeste må jo være at barnet trives og at barnet får ett forhold til sin far.

Han er en dårlig far dersom stemor må hente barnet i barnehagen og dersom han overlater til stemoren å ta med barnet i 17. mai-toget. Dersom moren i tillegg motsetter seg at stemoren henter barnet i barnehage, er farens ansvarsfraskrivelse ved å overlate hentingen til stemor å oppfatte som en krigserklæring mot barnets mor. Dette skaper en lojalitetskonflikt for barnet som barn skal skånes for.

[Gjest Gjest]

Han er en dårlig far dersom stemor må hente barnet i barnehagen og dersom han overlater til stemoren å ta med barnet i 17. mai-toget. Dersom moren i tillegg motsetter seg at stemoren henter barnet i barnehage, er farens ansvarsfraskrivelse ved å overlate hentingen til stemor å oppfatte som en krigserklæring mot barnets mor. Dette skaper en lojalitetskonflikt for barnet som barn skal skånes for.

På den andre siden er det også en krigserklæring og forsøk på sabotasje å forsøke å detaljstyre barnefaren og hans liv. Det viktigeste er som du sier barnet og at dette har ett forhold til begge foreldrene. Ikke hvordan barnehagehentingen blir organisert hos far.

[Nigo-san]

Jeg synes dette er en vanskelig balansegang.

Regel Nummer En er vel å aldri blande seg inn i eksens liv. Men la oss si at eksens privatliv er temmelig kaotisk, og at du ikke tror at den stemoren som er der i dag vil være der om tre år. Hva synes du da?

Personlig synes jeg det er på grensen til morsomt at en pappa "ikke har anledning" til å hente barnet sitt i barnehagen annenhver fredag. Selv jobber jeg fullt og henter barna hver dag. Absolutt alle samværforeldre jeg kjenner hadde gladelig gått fra Sahara annenhver uke om det var det det sto på. Og derfor forståe jeg også TSs forbeholdenhet- er det virkelig nødvendig å sende en ny kjæreste?

Jeg må tilføye at om jeg hadde fått meg en kjæreste med barn fra før, hadde det sittet langt inne hos meg å oppføre meg som en forelder. Jeg hadde nok gjort det med tid og stunder, men ikke de første månedene eller årene. Det handler ikke om rollen stefar/stemor, men det å skape stabilitet. Og hvis du har det tyngende ansvaret å ha en unge annenhver helt, så bør du da jaggu kunne hente den og tilbringe tiden sammen med den. Ærlig talt.

[Gjest Gjest]

Jeg synes dette er en vanskelig balansegang.

Regel Nummer En er vel å aldri blande seg inn i eksens liv. Men la oss si at eksens privatliv er temmelig kaotisk, og at du ikke tror at den stemoren som er der i dag vil være der om tre år. Hva synes du da?

Personlig synes jeg det er på grensen til morsomt at en pappa "ikke har anledning" til å hente barnet sitt i barnehagen annenhver fredag. Selv jobber jeg fullt og henter barna hver dag. Absolutt alle samværforeldre jeg kjenner hadde gladelig gått fra Sahara annenhver uke om det var det det sto på. Og derfor forståe jeg også TSs forbeholdenhet- er det virkelig nødvendig å sende en ny kjæreste?

Jeg må tilføye at om jeg hadde fått meg en kjæreste med barn fra før, hadde det sittet langt inne hos meg å oppføre meg som en forelder. Jeg hadde nok gjort det med tid og stunder, men ikke de første månedene eller årene. Det handler ikke om rollen stefar/stemor, men det å skape stabilitet. Og hvis du har det tyngende ansvaret å ha en unge annenhver helt, så bør du da jaggu kunne hente den og tilbringe tiden sammen med den. Ærlig talt.

Jeg er i prinsipp enig med deg. Synesst også det er skummelt dersom stemor forsvinner ut av bildet og faren ikke gidder fortsette samværet med barnet. Jeg hadde i likhet med deg krevd av min partner at denne skulle ta annsvar for barnet sitt om han hadde unger fra før.

Allikevel tror jeg mor tjener på å holde seg unna hvordan stemor og barnefar organiserer sin hverdag. Kan snakke med dem men ikke bebreidelser, kjefting, forbud og påbud osv. Vil sannsynligvis ikke styrke far og barn sitt forhold.

[Nigo-san]

Jeg er i prinsipp enig med deg. Synesst også det er skummelt dersom stemor forsvinner ut av bildet og faren ikke gidder fortsette samværet med barnet. Jeg hadde i likhet med deg krevd av min partner at denne skulle ta annsvar for barnet sitt om han hadde unger fra før.

Allikevel tror jeg mor tjener på å holde seg unna hvordan stemor og barnefar organiserer sin hverdag. Kan snakke med dem men ikke bebreidelser, kjefting, forbud og påbud osv. Vil sannsynligvis ikke styrke far og barn sitt forhold.

Du har helt rett i det. Hvis far ikke vil ta ansvar selv er det jo lite TS kan gjøre- kjeft og krangling hjepler jo lite.

Jeg blir bare så paff over at noen fedre (og mødre) kan tenke sånn