Kjæresten min og venninnen min

[Gjest Gjest]

Kjæresten og jeg har vært sammen i halvannet år. Jeg introduserte ham raskt for èn av mine beste venninner, og de kom lett på godfot. De sendte litt meldinger til hverandre, tok litt kontakt på Facebook og MSN osv. Det gjorde meg egentlig ikke så mye, for jeg vet hvordan personligheten til venninna mi er. Hun er en person som alltid står i søkelyset, og kjenner "hele byen". Hun er veldig utadvendt, fysisk og imøtekommende. Hun har en flokk med kamerater, men har aldri hatt kjæreste..... Og jeg vet at hun aldri har hatt følelser for kjæresten min. Kjenner henne såpass.

Etterhvert synes jeg det ble litt for mye..... Følte de hadde litt for mye kontakt uten at jeg var involvert. Når vi traff hverandre alle tre, viet ofte venninnen min mer oppmerksomhet til kjæreseten min enn meg. Jeg er ikke en person som krever all oppmerksomhet, og blir ikke sjalu av den grunn, men jeg ble såret når venninnen min nærmest overså meg.

Selv om jeg tenkte mye på dette, overbeviste jeg meg selv om jeg bare overreagerte. Nevnte det ikke til noen, men ble litt "redd" hver gang vi skulle treffes alle tre. Moren min var èngang vitne til dette, og fortalte meg i ettertid at dette var rart! Hun er egentlig en person som er veldig rund i kantene, og reagerer ikke på hva som helst. Hun synes venninnen min flørtet med kjæresten min, og at de hadde en litt "for god" tone. Det var da det gikk opp for meg at jeg ikke overreagerte, og at jeg måtte si i fra om dette.

Sa det først til kjæresten min, og selv om han kunne forstå hva jeg mente, ville han ikke gå så langt som å si at det var fløring. I fra hans side var det aldri følelser innvolvert, og jeg tror ham 100% på det.

Sa det også til venninnen min, og hun reagerte kraftig! Hun tok det som et svik. Mente at jeg ikke kjente henne godt nok. Ja, jeg kjenner henne, men det går en grense for alle. Hun kan ikke hvile på at "slik er bare personligheten min", men gå inn i seg selv, og se at hun kan bli litt for mye noen ganger. Hun sa at vi kunne fortsette som venner, men hun kunne aldri ha mer kontakt med kjæresten min. Dette er ca. 2 mnd. siden, men jeg snakker nesten ikke med henne lenger..... Vi var vanligvis sammen ca. 1-2 ganger i uka. Jeg mener at i et sterkt vennskap skal man kunne fortelle hverandre sterke og svake sider, uten at man bryter av den grunn.

Er det bare jeg som synes hun overreagerer? Er det ikke jeg som burde være sur på henne, og ikke omvendt? Hva synes dere om denne oppførselen? Føler meg skikkelig urettferdig behandlet!

[Gjest gjest- silje]

Aner ikke hva du burde være jeg. Er du sur på henne da?

Jeg hadde reagert litt selv hvis ei vennine av MEG hadde viet mer opmerksomhet til kjæresten min enn MEG.

Jeg hadde også lurt på om hun hadde hatt litt mer enn venskaplige følelser for ham enn hva hun gir utrykk for.

Ring henne og spør henne om vennskapet ikke var verdt mer for henne, enn noe så lite.

Ikke beskyldninger men om selve problemet som at du ikke ser henne lengre.

[Bambimor]

Kanskje hun følte seg avslørt? At det er derfor hun har kuttet kontakten med deg?

[Gjest Gjest]

Kanskje hun følte seg avslørt? At det er derfor hun har kuttet kontakten med deg?

Helt enig, virker som det gikk rett inn hos henne, og hun ikke vil innse selv at hun har gjort en større feil. Jeg synes det er dårlige oppførsel fra hennes side, og forstår godt at du er oppgitt og irritert. Barnslig oppførsel, og det er typisk enkelte jenter som skyller på at de bare er sånn...

Hun prøver antagelig å vri det hele over på deg med å være sur. Gi henne litt tid så innser hun kanskje at det er hun som har tabbet seg ut. Å ser hun ikke det, så er hun ikke mye til venninne synes jeg.

[Gjest Gjest]

Når jeg treffer venninnene mine og kjærestene deres henvender jeg meg kanskje oftere til kjæresten enn venninnen for at han ikke skal bli sittende uten å delta i samtale. Det vil være lettere å få han inkudert i en samtale som starter rundt han, enn en samtale som starter rundt deg og venninnen din. Syns det virker å være en god egenskap å ikke få han til å føle seg som 5. hjulet på vogna. Nå vet jo ikke vi hvordan du ordla deg, men hvis hun følte at du anklaget henne for å prøve seg på typen din forstår jeg godt at hun har trekt seg unna!!

[Gjest Gjest]

Er det bare jeg som synes hun overreagerer? Er det ikke jeg som burde være sur på henne, og ikke omvendt? Hva synes dere om denne oppførselen? Føler meg skikkelig urettferdig behandlet!

Ja, absolutt! Hun har ingen grunn til å være sur på deg. Skikkelig feig og slem oppførsel av henne å fryse deg ut. Har også vært borti mennesker som ikke tar ansvar for oppførselen sin og prøver å vri det til at jeg gjør noe galt når jeg sier fra. Sånt gidder jeg ikke ta imot. Gidder de ikke å vise litt ydmykhet eller forståelse, så får de bare seile sin egen sjø... Da er ikke vennskapet noe tap.

[Chakoya]

Kjære ts!

Jeg tror det er slik med mange at dem ikke tåler å høre hvordan andre oppfatter dem. Det kan oppleves som sårt og mange tar det som kritikk. Det er mange som er dårlig på å ta imot kritikk om dem føler det er kritikk.

Noe som kan være behjelpelig kan være å sette deg ned med venninnen din å fortelle det på en annen måte. Desverre burde det ikke være slik at hun skulle reagere så voldsomt, men slik er det med enkelte. Men det er vel verdt det om det er venninnen din?

Jeg ville ha tatt kontakt og sagt at vi har vært venner og synes det er dumt at en slik årsak skal være med på å skrante hele greia. Om vennskapet ikke betyr mer for hun enn dette kan hun velge tausheten som har oppstått mellom dere eller aktivt prøve å jobbe med det så dere kan bli venner igjen.

Underskriv med for eksempel at nå har du tatt din del og prøver å møte henne på halvveien for å komme til en enighet eller noe og at du kan ikke gjøre mer enn å vente på eventuelt svar.

Dersom hun går med på et møte enten ansikt til ansikt, eller over telefon og lignende der dere snakker om det som har skjedd foreslår jeg at du kan kanskje ymte frempå litt at hun bør tenke noen ganger på hvordan andre oppfatter henne. Til stadighet sier andre folk at man skal stole på seg selv og ikke bry seg om hva andre mener, men jeg tror også at det er litt viktig å høre etter hva andre mener for å finne ut hvordan andre oppfatter deg og hvordan du ønsker at andre skal oppfatte deg.

Videre kan du fortelle at uansett hva type klær hun har på seg, hvor mye hun smiler, om hun har håret opp eller ned, om hu er sminka eller usminka, hvor mye utadvendt hun er, hvor mye hun ler osv så kommuniserer hun og andre skal oppfatte den kommunikasjonen hun sender ut.

Kanskje gjør hun det bevisst eller ubevisst.

Du kan forklare at det du oppfatter det som er at hun flørter, og be henne vennligst ha en mildere tone mot kjæresten din p.g.a du ikke liker at hun kommuniserer på den måten hun gjør.

Du kan også si at det er ikke for å være ekkel du sier ifra, men p.g.a du bryr deg både om kjæresten din og var redd det skulle være flørt fra hennes side og p.g.a du tenker litt på hvordan andre oppfatter henne, selv om kanskje hennes intensjoner ikke var tilstede. Det vet jeg ingenting om.

Og du kan også si at du er åpen for hennes inspill så hun får sagt hvordan hennes beskrivelse av det hele er.

Samtidig så kan det være at hun mener hun ikke gjør det du oppfatter og at du mistolker hennes intensjoner, kommunikasjonsmetoder og lignende.

Du kan imidlertid legge ved at din mor også oppfattet dette og din kjæreste. Om din kjæreste er støttende kan kanskje han også si ifra at han oppfatter det på feil måte eller forstår at andre oppfatter det på den måten?

Jeg tror dere begge må komme til enighet om hvordan hun ønsker å bli oppfattet og hvordan hun blir oppfattet, og om hun tror hun blir oppfattet slik hun vil. Også blir det å komme til en enighet der du forklarer hva du tolker som flørting og hva kanskje andre tolker som flørting, hvor mye du ønsker å tillate i forhold til det og lignendes før du føler det nærmer seg grensen osv.

Det å komme til enighet er vanskelig, men det går an!

Kommunikasjon og oppfatning, grenser osv er vanskelig!

Ønsker deg lykke til!

Endret 20. mai 2009 av Chakoya

[Gjest Dutta]

Merkelig reaksjon. Hadde en av mine veninner sagt til meg at de syntes jeg gikk litt over "grensen" / var for flørtete med typen hennes, så hadde jeg sporenstreks beklaget, og fortalt at det ikke var noen følelser inne i bildet.