føler meg som en taper

[Gjest m]

jeg er ei jente på 22 år, som faktisk ikke har en eneste venn.. jeg har mange som jeg "kjenner".. sånne som jeg sier hei til og prater med når jeg ser dem. og har såklart familie da. men ingen som jeg vil betegne som venner..

jeg synes dette er veldig kjipt, men aner liksom ikke hva jeg skal gjøre for å få meg venner. er ganske opptatt med studier og barn, så vet ikke helt om jeg har anledning og råd til å melde meg på noen aktiviteter, osv..

tar deltidsstudier, så vanskelig å bli kjent der..

hadde mange venner for noen år siden, men ble fryst ut etter en stund pga noe som ikke var min feil.. etter det har jeg vært venneløs..

det virker som de fleste på min alder allerede har en etablert vennekrets, og ikke er så hypp på å få nye venner..

i tillegg er jeg litt sjenert når det gjelder å ta første steget og prate med folk. prater noen til meg først, babler jeg som regel i vei.

noen som har tips til meg?

[Gjest Gjest_Ccc_*]

Heidu, jeg er i akkuratt same situasjon selv. Selvom jeg dog er litt yngre. Har mange bekjente som jeg snakker med og er med på skolen hvor jeg studerer. Men når jeg kommer hjem er jeg liksom helt alene. Har folk på MSN jeg snakker med, men det blir ikek det samme. Føler jeg går glipp av mange ting som f. eks grill partys, volleyball osv som alle de andre gjør.

Begynner å bli veldig ensomt. Så tips her tas imot med stor takk!

[Ethereal]

Det er vanskelig å få venner, spesielt når man allerede er opptatt med studier og barn. Det tar mye tid og energi i en travel hverdag.

En ting du kan gjøre er å melde deg på aktiviterer med ditt barn, og dermed møte andre mennesker som i samme situasjon som deg og vet at det ikke alltid lar seg gjøre å dra på byen til alle døgnets tider pga. barn.

Noe annet er å melde deg inn i en frivillig organisasjon, som Røde Kors.

En tredje ting er å jobbe med sjenansen din, slik at du etter hvert tørr å ta kontakt med andre mennesker.

Lykke til

[Gjest Gjest]

charismaatips.com

Disse folka er veldig bra på å coache både jenter og utter i forhold til sosiale evner og sjekking. Det gjøres enten på skype, tlf eller mail og via tekster de har skrevet og foredrage og videor man kan høre på eller se. Coaching in real life går også men da må man til San Francisco.

[Gjest Gjest]

Jeg sliter med det samme. River og sliter på meg hver dag - føler meg veldig ensom.

Har funnet ut at den eneste som kan gjøre noe med dette er meg selv! Hadde vært gøy å fått i gang et treff via KG.

[Hinata]

For min del så sliter jeg med at jeg ikke har venner her jeg bor

Flyttet oppover i fjor høst, og har liksom ikke funnet med til rette i klassen, selvfølgelig prater jeg med folk og sånn, men er bare overfladisk. Så hvis noen av dere er i bartebyen, let me know

[Gjest LonelyAngel]

Jeg vil også ha (mer) venner!!! La oss alle møtes på KG treff !!

[Kvist]

Kan anbefale KGtreff. Har fått gode venner gjennom det jeg. Selvfølgelig er det ikke alle man "klikker" med, men jeg har tydeligvis vært heldig og møtt noen herlige jenter.

Prøv dere inne på treff-forumet da vel!

[Hinata]

Har prøvd meg der inne, men ikke mye liv der altså Får hale igang noe selv da ...

[Gjest Gjest]

Hei!

jeg og kjæresten min gjode det akkurat slutt, og da satt jeg igjen uten så mange venner. det jeg fant ut var at jeg måtte være veldig aktiv selv til å ta intiativet til folk jeg hadde kontalt med før, men som jeg ikke hadde snakket med på lenge. skriv en melding til noen, for eksempel på facebook for det er så upersonlig, og spør hvordan det går. på meldingen etterpå skriver spør du om dere skal møtes å ta en kaffe. etter det kan du jo bli med henne på fest e.l. der du treffer hennes vennegjeng. jeg gjorde det, og har nå masse venner

Lykke til

[fin_bil]

Er sikkert litt vanskelig om du er sjenert. Men noen ganger må man bare prøve å glemme at man er sjenert. Egentlig er jeg veldig sjenert selv, men jeg vet at jeg setter veldig pris på at andre tar kontakt, smiler og sankker. Så enkelte ganger prøver jeg å være slik selv.

syntes det var et godt råd som ble nevnt, med å melde seg på noen aktiviteter med barna/barnet.

eller kanskje du kan finne på noe med noen du studerer med

Uansett lykke til

ingen fortjener å føle seg venneløs.

[Gjest Gjest_Friends_*]

Jeg er også så uheldig å ha kommet i en slik venneløs tilstand som TS beskriver.

Vi har alle vår grunner for at ting har blitt slik de er, med det betyr ikke at tilstanden er ønskelig og at det ikke er rom for forandring.

Er det derfor noen venneløse personer fra Oslo her som kunne tenke seg å lage en egen liten vennegjeng, eller om vi bare blir et par stykker som vil være med på å bli venner på godt og ondt slik som andre venner?

Blir liksom ikke det helt samme å bare dra på KG treff. Jeg vil ha mer ekte og personlige venner å dele gleder og sorger meg, noen å finne på ting med i hverdagen, dra på ferier med, feire 17 mai og nyttårsaften med osv. Noen som synes det høres interessant ut?

Selvfølgelig kan det jo hende at kontakten ikke passer, men det er jo ikke værre enn at en får lete videre, i bestefall kan vi få venner for livet

Håper noen er med <3

Dersom det viser seg at noen er med kan vi opprette en profil og ta det derifra:)

Klem fra jente 23:)

[Gjest Mallan]

Hei!

Jeg har ikke lest svarene fra alle oppover i tråden her, så kan hende jeg svarer likt som andre.

Jeg er 21 år, og hadde samme situasjon som deg, bare at det delvis var med vilje, og litt pga min egen feil. Uansett hadde jeg veldig få venner, og de jeg hadde var jeg ikke superfornøyd med. Jeg var kjempeinteressert i å bli kjent med noen, men gikk ikke på skole, og på jobben var det umulig.

Så var det noen gamle venner som bestemte seg for å flytte sammen til byen, og jeg spurte om jeg kunne slenge meg på. Etter hvert ble jeg kjent med naboene som var svensker og etter hvert flyttet mine gamle bekjente ut, og enda fler svensker flyttet inn i mitt kollektiv. Deriblandt en uvanlig generøs og god jente, som jeg nå er utrolig god venn med. Jeg fortalte henne alt fra tidligere, og fortalte at jeg hadde få venner. Hun sa at det ikke var noe feil med meg av den grunn, og det ga meg selvtillit. Gjennom henne møtte jeg enda flere venninner, og nå har jeg et veldig veldig stort nettverk. Både rundt svenskene i mitt kollektiv, og i leiligheten over gangen. Og med jenter som min venninne har, og som hun introduserte meg for.

Derfor mener jeg at du kan starte i det små, men være åpen om hva du er på utkikk etter, og ikke være flau over det. Den dagen du møter en jente eller to som du klikker med, så kan du spørre om dere skal finne på noe, og etter hvert som du blir tryggere kan du fortelle dem om problemet. Om de er mennesker med empati og om dere klikker sammen, så vil de sikkert introdusere deg for sine venner, og etter hvert har du skapt deg et eget nettverk.

Det vil alltid komme og gå mange mennesker. men jeg tror at i alle situasjoner vil det hjelpe å være ærlig, og å fortelle om hva en går rundt og tenker å føler:)

Lykke til!

[Crow Jane]

Jeg har alltid tid og plass til ny venner :-) dersom du sitter i Vestfold. Er 30 år selv, så i samme generasjon ;-)

[Gjest Gjest]

Et nettverk kan ofte bare starte med en person.

Har du en som du kanskje kjenner litt bedre enn andre, som du kan spør om vil bli med å ta en kaffe eller noe? Du kan sende litt meldinger rundt på facebook. Selv om du kanskje ikke ser disse for deg som bestevenner, så kan det være det tikker inn noen festinvitasjoner eller annet som setter deg i kontakt med flere.

Flere av disse sosiale nettstedene, datingsidene og lignende er jo også et bra sted å få venner. Personlig har jeg ikke lett etter venner på nettet, men har vært veldig aktiv på et par forum og endt opp med noen derfra på msn-en. Havnet i samme by som hun ene tilfeldigvis, og vi møttes og er kjempevenner nå.