Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Litt lei
Skrevet

Jeg har en veldig flott og snill mann, som jeg elsker veldig høyt, det er bare ett problem: jeg havner alltid sist på prioriteringslisten...

Hans prisoritering er alltid som følger:

1. Jobb

2. Fritidsaktivitet/barna

3. Meg

Han kan prioritere barna over fritidsaktiviteten, men aldri meg...

Hans fritidsaktivitet er ikke så veldig tidkrevende i uken, men det er faste dager da han alltid er borte.

Noen få eksempler på når han er borte på grunn av fritidsaktiviteten:

Jeg har ikke feiret en 17. mai sammen med ham de siste 5 årene, ikke en julaften før kl. 16 i samme tidsperiode, ikke en eneste av mine bursdager har han vært hjemme disse årene, ikke en eneste st.hans-helg, påsken i fjor var han hjemme, men han har vært borte 4 av 5 påsker....

Dette er bare overflaten... han er borte mange flere dager/helger enn jeg skriver her.

Jeg har visst at det er slik, og har innfunnet meg med det i den tro at han ville prioritere meg/våre avtaler hvis det ble aktuelt.

Men det gjorde han altså ikke!

Vi hadde avtalt at vi skulle på en konsert, og jeg gledet meg veldig.

Både til konserten, og til å få være litt sammen med ham alene.

Men så fant han ut at konserten var på samme kveld som hans fritidsaktivitet, og da kunne han ikke være med likevel.

Han kunne ikke utebli fra fritidsaktiviteten for en eneste gangs skyld... (jeg har aldri bedt om det før i løpet av disse 5 årene)

Jeg ble så utrolig skuffet og lei meg!

Nå har jeg akkurat feiret 17. mai uten familien min (barna går i korps, han har sin fritidsaktivitet), kunne han ikke gitt meg denne dagen?

Jeg har tatt det opp med ham, men han skjønner ikke hvorfor jeg ble lei meg...

Er det noen som ser min side i dette, eller er jeg bare urimelig og rar som blir lei meg for dette?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hva slags fritidsaktivitet er det som ikke kan bortprioriteres? Korps/lagidrett? De tkan i alle fall ikke være noen "singelaktivitet."

Det er utrolig kjedelig å aldri prioritert.

Jeg lurte et øyeblikk på om han har barn fra før, mend et er felles barn han prioriterer før deg?

Skrevet
Er det noen som ser min side i dette, eller er jeg bare urimelig og rar som blir lei meg for dette?

Jeg synes du absolutt har all grunn til å være lei deg. Du er på ingen måte hverken urimelig eller rar som reagerer som du gjør! Det er derimot ganske så egosentrisk av han å prioritere slik - kort og godt.

Du sier ikke interessen hans, og jeg skjønner hvorfor, så synes ikke det er av relevans. Antar at det ikke er et alternativ for det å bli med på aktiviteten hans heller. Det er uansett også synd at han ikke ser "alvoret" i det å kunne ha litt kvalitetstid sammen i helger og ferier, uten barn.

Håper i alle fall du klarer å få orden på det, men hvordan (utover å prate med han) har jeg ikke noe godt svar på.

Lykke til i alle fall!

(og nei, det er helt sant det jeg sa, du ER ikke rar) ;)

Gjest Litt lei
Skrevet
Hva slags fritidsaktivitet er det som ikke kan bortprioriteres? Korps/lagidrett? De tkan i alle fall ikke være noen "singelaktivitet."

Det er utrolig kjedelig å aldri prioritert.

Jeg lurte et øyeblikk på om han har barn fra før, mend et er felles barn han prioriterer før deg?

Det er felles barn ja...

Gjest Litt lei
Skrevet

Godt å høre at andre skjønner at jeg blir litt lei, at det ikke er jeg som er rar. :)

Hva slags aktivitet han er med på er ikke relevant, og selv om jeg kunne vært med på aktiviteten jeg også (jeg var aktiv før), er det noen som må være hjemme med barna mens han er borte...

Skrevet

På den annen side, når kvinner er så opptatt av at mann skal ha høystatusjobber med mye overtid og "egne interesser"...

Gjest Litt lei
Skrevet
På den annen side, når kvinner er så opptatt av at mann skal ha høystatusjobber med mye overtid og "egne interesser"...

Du vet ingenting om meg, hvilke krav jeg har til en mann, eller hvilken jobb min mann har, eller om det er jeg som har "pushet" ham til å få seg en interesse utenfor hjemmet, så det er en fordel om du spør før du trekker slike konklusjoner.

Og til din informasjon: han har ikke en høystatusjobb med mye overtid, og å starte med fritidsaktiviteten var helt og holdent hans valg.

Skrevet

Vanskelig det der... Selv spiller jeg i korps, og dersom jeg skulker prøvene en uke, går det utover 50 andre... Er det individuell fritidsaktivitet, derimot, skjønner jeg deg. Og kan dere ikke finne en annen konsert som ikke er på den dagen han har fritidsaktivitet, da?

Gjest Litt lei
Skrevet
Vanskelig det der... Selv spiller jeg i korps, og dersom jeg skulker prøvene en uke, går det utover 50 andre... Er det individuell fritidsaktivitet, derimot, skjønner jeg deg. Og kan dere ikke finne en annen konsert som ikke er på den dagen han har fritidsaktivitet, da?

Jeg skjønner den, men i dette tilfellet går det ikke utover noen.

Men han har en "stedfortreder" som kan steppe inn når han er borte.

Stedfortrederen er ikke like erfaren (fordi han sjelden får muligheten til å prøve seg), men gjør ellers en god jobb.

Han har altså en reell mulighet til å ta seg "fri" en dag.

Selvsagt kan vi finne en annen konsert, men jeg ble bare så veldig skuffet over å bli nedprioritert denne gangen.

Skrevet

Jeg syns faktisk ikke du skal se på det som å bli nedprioritert når han faktisk har andre planer denne dagen. Jeg nedprioriterer ikke samboeren min dersom jeg etter at vi har planlagt noe finner ut at den dagen krasjer med fritidsaktiviteten min. Du skal heller se på det som at han faktisk er pliktoppfyllende overfor sine forpliktelser.

Gjest ugift
Skrevet

Jeg trodde at man som par skulle tilpasse seg hverandre, ikke at den ene hele tiden skulle tilpasse seg den andre?

Når man har mulighet til å stå over en aktivitet en gang fordi det finnes en vikar så ser jeg ingen grunn til at han ikke kan være med kona si på konsert for første gang på fem år.

Gjest Gjest
Skrevet
Jeg syns faktisk ikke du skal se på det som å bli nedprioritert når han faktisk har andre planer denne dagen. Jeg nedprioriterer ikke samboeren min dersom jeg etter at vi har planlagt noe finner ut at den dagen krasjer med fritidsaktiviteten min. Du skal heller se på det som at han faktisk er pliktoppfyllende overfor sine forpliktelser.

Selvfølgelig er det å nedprioritere partneren. Når det ikke er en aktivitet man MÅ stille på, det går ikke ut over de andre om man ikke stiller opp, så er det faktisk nedprioritering om man velger å avlyse en avtale med partneren for å gå på fritidsaktiviteten i tillegg. Ordet prioritering betyr rangordning, rekkefølge. Om man lar fritidsaktiviteten gå foran partneren i rekkefølgen, så har man nedprioritert partneren. Han lar jo barna komme før fritidsaktiviteten, så hvorfor kan han ikke for én gangs skyld gjøre det for partneren også?

Og det er ikke "bare" å velge en annen konsert ;) Om jeg hadde gledet meg til å se Kiss, så hadde det slett ikke vært "bare" å se Madonna i stedet... En konsert er ikke en konsert. Det kommer jo helt an på hvem som spiller.

En fritidsaktivitet er helt frivillig å delta på. Jeg har selv en fritidsaktivitet som betyr mye for meg. Men jeg setter ikke den foran alt og alle alltid.

Skrevet

Jeg tror nok at man har litt forskjellig ansvarsfølelse i forhold til fritidsaktiviteter. jeg har nemlig vokst opp med at når man velger en fritidsaktivitet sammen med andre, så forplikter det. Og kun sykdom er god nok grunn for ikke å stille opp Noe jeg også etterlever som voksen. Og ja, det krever en god del planlegging og at man alltid har med seg kalenderen sin når man skal planlegge noe med andre, men slik er det bare. Nå har TS ikke sagt hvilken rolle hennes mann har i denne aktiviteten, men enten han er førstekeeper eller instruktør av noe slag, så vil det faktisk gå utover de andre at han skulker selv om de har noen andre som kan steppe inn. At partner vil på en spesifikk konsert er i min verden ikke god nok grunn til å skulke.

Skrevet

Tråden er ryddet iht. KG sine regler.

Strix, mod.

Gjest Gjest
Skrevet
Jeg tror nok at man har litt forskjellig ansvarsfølelse i forhold til fritidsaktiviteter. jeg har nemlig vokst opp med at når man velger en fritidsaktivitet sammen med andre, så forplikter det. Og kun sykdom er god nok grunn for ikke å stille opp Noe jeg også etterlever som voksen. Og ja, det krever en god del planlegging og at man alltid har med seg kalenderen sin når man skal planlegge noe med andre, men slik er det bare. Nå har TS ikke sagt hvilken rolle hennes mann har i denne aktiviteten, men enten han er førstekeeper eller instruktør av noe slag, så vil det faktisk gå utover de andre at han skulker selv om de har noen andre som kan steppe inn. At partner vil på en spesifikk konsert er i min verden ikke god nok grunn til å skulke.

Har man meldt seg inn i et korps, så skal man selvsagt stille på øvinger og konserter så godt man kan. Men det er en forpliktelse man helt frivillig tar på seg, til tross for at man vet at det kommer tli å gå ut over tiden med partneren. Man setter det å delta i et korps over det å tilbringe tid med partneren, altså nedprioriterer man partneren. Definisjonen av å nedpioritere B, er at man velger A framfor B.

Skrevet
Har man meldt seg inn i et korps, så skal man selvsagt stille på øvinger og konserter så godt man kan. Men det er en forpliktelse man helt frivillig tar på seg, til tross for at man vet at det kommer tli å gå ut over tiden med partneren. Man setter det å delta i et korps over det å tilbringe tid med partneren, altså nedprioriterer man partneren. Definisjonen av å nedpioritere B, er at man velger A framfor B.

Nei, man kan fint prioritere flere ting på én gang. Jeg nedprioriterer ikke partner bare fordi jeg har endel faste og endel ekstra tidspunkt som jeg må bruke på korpset.

Gjest Gjest
Skrevet

Jeg skjønner ikke hvordan det er mulig å prioritere ungene foran hobby, men ikke prioritere kona? Hvorfor er det vanskeligere å være borte fra fritidsaktiviteten når det er kona?

Merkelig.

Gjest Gjest
Skrevet
Nei, man kan fint prioritere flere ting på én gang. Jeg nedprioriterer ikke partner bare fordi jeg har endel faste og endel ekstra tidspunkt som jeg må bruke på korpset.

Med mindre du kan gjøre alle tingene samtidig, så må du nedprioritere noe. Om du velger tilbringe hele bursdagen til din partner på en korpstilstelning utenbys, som partnere ikke er velkommen til å delta på, så har du prioritert korpset framfor partneren. Det samme om du velger korpset framfor noe som er veldig viktig for partneren, gang på gang på gang. Om partneren ikke har noe imot det, så er det jo ikke noe galt i at du holder på slik. Men om du har en partner som sitter igjen og er trist og lei og alene på bursdagen sin, så er det faktisk et problem, som i ts sitt tilfelle.

Jeg var også aktiv i en idrett der man måtte møte opp. Og da møtte jeg opp hver eneste gang. Helt til jeg fikk mann og barn, og det å møte opp hver eneste gang medførte at min mann ble sittende igjen alene med ungene flere kvelder i uken, samt timesvis i halvparten av årets helger. Å la være å møte opp hadde gått ut over laget, og det er uakseptabelt (da blir man heldigvis hevet ut om man holder på slik). Så da kunne jeg velge mellom idretten og mann/barn. En prioritering. Jeg kunne ikke prioritere begge deler samtidig. Det er fysisk umulig å være til stede to steder samtidig. Så da nedprioriterte jeg idretten til fordel for familien.

På samme måte som mannen til ts nedprioriterer henne til fordel for sin fritidsaktivitet. Han lar henne sitte igjen med ungene, så hun ikke kan være aktiv i samme aktiviteten. Han er der ikke i høytidene, eller på bursdagene.

Så lenge din mann ikke har noe imot at du holder på med korpset, er det jo ikke noe problem. Men om han kom og sa at han var lei av at du var så mye vekke, og at du alltid valgte korpset framfor ting som var viktig for ham, hva da?

Gjest Litt lei
Skrevet

Mange tilbakemeldinger her, takk for det!

Det hjelper meg til å sette ting i perspektiv.

Jeg ser det er noen som lurer på hvilken type fritidsaktivitet det er snakk om...

Det ønsker jeg ikke å utdype, men det er ikke korps, idrett, speiderleder, hjelpeorganisasjon eller lignende... han har ikke en aktiv rolle bortsett fra ved 6 anledninger i året!

På denne dagen det er snakk om her, vil "oppgavene" hans være å være tilstede, skravle med de andre som er tilstede, ta noen reparasjoner hvis det er nødvendig (som stedsfortreder kan ta),

Gjest Gjest
Skrevet

:sukk: Jeg hadde ikke godtatt at min mann hadde nedprioritert meg så mye. Forstår godt at du er lei. Det hadde jeg også blitt. Det er greit at man har fritidsaktiviteter som inneholder forpliktelser, men jeg synes ikke det skal rangeres høyre enn partner og familie.

Har du prøvd å snakke med han, spørre hvorfor han i det hele tatt nedprioriterer dere?

Hva skal han gjøre om du finner deg en aktivitet og sier det samme som han at nå skal jeg ditt og datt, du får passe barna?

Hos meg er vi hverandres første prioritet, og så kommer alt annet i neste rekkefølge. Jeg synes at du slett ikke er urimelig, og at det er respektløst ovenfor deg at han skal drive på med dette på alle høytider. Det viser hva han synes er viktigst. Og det ser desverre ikke ut til at det er deg :$

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...