Omplasseringshund/blandingsvalp

[Gjest kanskje hundeeier]

Jeg har lenge hatt lyst på hund og vet vel hva jeg skal se etter hos de som har valper eller som har en voksen hund de skal omplassere, men det finnes vel noen fallgruber jeg ikke har notert meg...så jeg håper de som har erfaring (har bare hatt hunder fra velkjente kennler før)

På finn.no finner leser jeg at alle hundene er snille. Noen er så ærlige at de skriver om det er problemer men de er i fåtall.

Det er mye man kan se når man besøker eierne og møter hunden, men man kan ikke se om den tåler å være alene hjemme noen timer, om den tåler være alene i bilen når du er i butikken, om den ikke tåler barn, jager sauer osv.

Jeg vet om en ungdom som fikk en omplasseringshund og eieren sa at det ikke var noe problem å levere den tilbake. Mobilnumre ble utvekslet. Det viste seg at hunden ikke taklet å være alene, at de ikke var vant til andre dyr og stakk av straks den fikk sjansen, og den tidligere eieren var ikke å få kontakt med i ettertid.

Kan man inngå en kontrakt om en gjensidig prøveperiode (en useriøs hundeier vil vel ikke være interessert i det, mens en seriøs vil)?

Når det gjelder raser vet jeg ganske mye, ser at det er mange BC-blandiger som omplasseres pga allergi, familieforøkelse, for dårlig tid m.m. Og BC krever jo sitt.

Det tryggeste er vel å kontakte f.eks. Fod for å få vite mest om hunden? De omplasserer jo ikke hvis det på forhånd vil være stor fare for at det mislykkes.

Men jeg bor langt fra Oslo eller en stor by, men jeg ser at det er hunder som skal omplasseres. Hva bør jeg se etter?

Hunden kan jo være livlig og glad, men den må tåle å være alene litt, tåle barn og helst tåle både katter og andre dyr. Om den tigger, og har noen små unoter, er de lette å bli kvitt og jeg vet hvordan jeg skal se om en hund er blitt slått tidligere.

Og hva bør man se etter hvis man kjøper valp? Gemyttet til tispa, hvor i huset valpene har vokst opp, om eierne har fulgt opp med markkur osv.

Hva er fallgrubene som jeg ikke har tenkte på?

[Gjest Glør]

Det tryggeste er vel å kontakte f.eks. Fod for å få vite mest om hunden? De omplasserer jo ikke hvis det på forhånd vil være stor fare for at det mislykkes.

Både Fod og DB kan være like ille som privatpersoner når det gjelder feilaktige opplysninger. Jeg kjenner både folk som har fått underslått at det dreier seg om problemhunder, og noen som har fått beskjed om at hunden er mye verre enn den egentlig er.

Og man kan uansett ikke forevente å få ett blankt ark av en hund, når man velger omplassering. Samme hvor mye folk skylder på allergi ol, så er det oftest andre grunner, nemlig at de ikke kan hanskes med hunden. Feks blir mange hunder på 6-8 måneder omplassert, det som skjer er at de kommer i trassalderen, og plutselig blir resultatene av en slapp oppdragelse veldig tydelige. Det kan fortsatt være en veldig fin hund og ta over, så lenge man er forberedt på å jobbe ekstra mye med den i starten. Er man ikke klar for det, bør man kanskje få seg en valp i stedet, siden det er umulig å sikre seg mot alt mulig ved omplassering.

Selv har jeg en omplasseringshund, og vi visste vel ikke 100% hva vi gikk til, men det har gått ganske glatt allikevel, siden vi har erfaring med hund fra før. Vi tok henne egentlig på magefølelsen, og så lenge en har en god kjemi med hunden og den virker frisk og stabil tror jeg det er det viktigste.

Og å basere seg på å kunne levere hunden tilbake er jo ikke bra for den heller. Min hund hadde hatt fire forskjellige hjem på kort tid, før hun kom til oss, og det gjorde det mye vanskeligere for henne å knytte seg til oss. Merket at det tok lang tid før hun stolte på vi kommer igjen, når vi går fra henne. Greit nok at det kan oppstå uforusette ting, men i utgangspunktet bør man være ganske sikker før man tar over en hund, spesielt hvis den har hatt flere hjem tidligere.