menn og biler

[Gjest Gjest_bell_*]

jeg har fått i oppgave og skrive et kåseri om menn og biler. Saken er den at jeg har ikke peiling på hva greia er med biler. Kanskje noen har noe bra og si om den saken, kanskje har en kjærste/mann som er bil dilla?

Alt hjelper, hendelser, stikkord, meninger osv...

Bare og skrive ! :D

[Kamikatze]

Jeg er mann, har null interessa av bil, og avskyr bildiskusjoner, men kan nok grunnleggende motorlære til å vite at girspaken er der for å røre i bensinen.

Det jeg derimot kan litt om, er kåseri. Og de blir sjelden gode, om du ikke har en erfaringsbase innen emnet til å bruke skråblikket for å ventilere undren og småfrustrasjoner på en gjerne litt selvironisk måte.

Du er med andre ord fucked, hvis du ikke allerede undrer deg av mytologien omkring menns forhold til bil (mens du samtidig vet hva som er realitetene).

Ja, hvis ikke du greier å spille på det motsatte. Om hvordan menn i dag stadig blir mer og mer avmaskuliniserte, og møter kvinnelige GrandTheftAuto-entusiaster ute i morgenrushet.

Selvsagt er det også en fin ting å bruke forskjellen mellom selvopplevd allvitenhet kontra faktisk kunnskap, og deres praktiske utslag. Men har du ikke allerede gjort deg de observasjonene (og hjertesukkene) skjønner jeg ikke hva i den videste verden du er i en posisjon til å kåsere om det. Kåseri er jo stmptomet på et elsk/hat-forhold. Du elsker emnet eller personene såpass at hjertesukkene krydres med mentolmunnspray.

Skal du komme fra dette med æren i behold, må du uansett komme deg ut av klisjéjungelen, og enten motsi klisjéene, eller spille på din uvitenhet omkring dem.

Uvitenhet er alltid en god startposisjon i et kåseri.