ang samvær/bortfall av samvær ved ferier osv

[-hild]

Er det noen som kan lovverket godt her (regner med at det er det)

Min mann har delt omsorg for sin sønn, men siden han bor hos oss faller mye ansvar også på meg. Han har samvær ihht en skriftlig avtale.

Nå har han vært på leirskole - og dermet falt en samværsdag + overnatting bort for henne. I tillegg skal han reise på tur med sine besteforeldre, noe hun har sagt er greit - men nå kommer hun i ettertid og krever kompensasjon for samvær som faller bort. Har hun krav på det? (i såfall hadde det vært greit om hun sa det før hun lot gutten reise bort.. )

Det hører med til historien at gutten får ekstra overnattinger der innimellom når han spør - han kommer for sent hjem, og han får selvfølgelig lov til å dra i bursdager og konfirmasjoner osv når det er noe som skjer i hans mors familie. Vi har aldri bedt om kompensasjon for tapt tid den veien der..

raskt og seriøst svar hadde vært kjekt.. for jeg må vite om hun har rett til å bare komme å hente ham i dag fordi hun vil kompenseres

[Gjest Gjest_jada_*]

Dere har en skriftlig avtale, ikke sant?

Og der står det f.eks at "far har samvær partallsuker og mor har samvær oddetallsuker" eller noe i den duren?

Da har hun ikke rett til å hente gutten uten avtale (med mindre dere også har med i avtalen at tapt samvær pga samvær med den andre parten skal kompenseres.)

Når dette er sagt, er det selvsagt til det beste for gutten at dere samarbeider. Hvis hun tropper opp på døra og forlanger at gutten skal bli med henne, hadde jeg latt henne få han med seg uten noen diskusjon forran gutten.

Deretter ville jeg ha tatt det opp med henne i ettertid, og forklart at slikt er IKKE akseptabelt! Hun må spørre, og dere må bli enige, før hun kan komme å hente han.

Hvis hun er uvillig til å diskutere dette fornuftig, ville jeg faktisk ha innkalt til ny mekling på familivernekontoret, og skrevet en ny samværsavtale der ALLE slike detaljer er inkludert.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Hun har ikke krav på å få dette samværet en annen gang istedet. Men det viktigste er hva gutten selv ønsker. Vil han være hos moren en annen helg siden samværshelgen falt bort? Eller vil han helst være hjemme?

(Gutten er forresten heldig som har en samværsforelder som ønsker samær.)

[-hild]

takk for svar

jeg er enig med begge gjestene her - ja, han er heldig som har en samværsforelder som ønsker samvær, og selvfølgelig lager ikke jeg noe oppstyr i hans påsyn om hun skulle dukke opp.

Han har vært og kommer til å være veldig lite hjemme i en periode - først ekstra samvær hos henne pga et familieselskap som han selvfølgelig skulle være med på, så hjem for å sove og dra en uke på leirskole, hjem og skifte og snu i døra for normal samværshelg - og han kom hjem i går kveld. På onsdag drar han igjen, og vi har sagt at han kan komme på tirsdag i stedet for onsdags-samværet. Så der mister hun ingenting - men hun mister noe neste uke igjen. Og jeg blir litt oppgitt når hun gang på gang vil kompanseres om det er noe ekstra i "vår favør"- mens vi sjelden eller aldri får noe tilbake for alle dagene og timene han er der som er ekstra i forhold til inngått avtale.

Det hadde jo vært greit om han fikk litt tid her hjemme også, for det har vært veldig mye "inn døra og si hei for å snu".

men takk for svar - da vet jeg hva hun faktisk har krav på, det kan være kjekt å ha det i bakhodet, samtidig som man må spørre seg selv (som så ofte før) om hva som er best for barnet.

[Gjest Gjest_Silje_*]

Nå har han vært på leirskole - og dermet falt en samværsdag + overnatting bort for henne.

Hun skal da ikke ha kompensasjon for at gutten har vært på leirskole?

Det er jo bare noe man må regne med at skjer. Det er jo ikke snakk om at dere/faren har fått mer samvær da.

Hun kan heller ikke kreve kompensasjon for tapt samvær når hun selv har sagt at det er ok at han reiser bort med besteforeldre. Det er jo ikke sånn at det er dere som får samvær istedenfor.

Det er kun når dere får mer samvær enn henne at hun kan kreve kompensasjon - ikke når gutten er sammen med andre og hun har sagt det er ok. Da har hun i bunn og grunn sagt at det er ok at gutten er sammen med andre i hennes samværstid. Og det må hun ta ansvar for selv.

Og leirskole og ting han reiser på som er organisert av skole og sånn det har jo ingenting med samværsfordelingen å gjøre.

Vi har det også sånn - jeg har en datter som bor halvt hos meg og halvt hos faren. Hvis hun blir invitert på noe i sin fars samværsuke så er det opp til far om hun kan bli med på det eller ei. Og han får ikke ekstra samvær da etterpå så lenge det ikke er jeg som f.eks. har hatt henne ekstra pga en ferietur eller familiesammenkomst eller noe. Vi var i bryllup nå i våres og det falt på en uke hvor hun i var hos faren. Da "lånte" jeg en helg av ham og han får den tilbake en annen helg.

Om hun drar på hyttetur med en venninnes familie en helg så blir det ikke sånn.

Altså, hvis hun nå i helgen blir med på en sånn hyttetur, og det er min uke, så kan ikke jeg be faren for kompensasjon for det. Det er jo helt ulogisk.

[Gjest Gjest]

Vi hadde det sånn at samvær gikk på uketallet. Om barnet skulle noe spesielt så ble dette sjeldent kompensert. Vi "lånte ut" barnet når det var selskap og andre ting som var viktig for en av foreldrene at barnet var med på. Dette gikk jo begge veier.

Far kunne unasett be om ekstra samvær. Jeg oppfordret ham til det.

Hva dersom barnet skal på fotballturnering en helg som er samværshelg og samværsforelder ikke har vkært med på å velge aktivitet og ikke betaler noe og kanskje ikke ønsker eller kan følge opp. Skal dette også kompenseres?

[Gjest Gjest_Silje_*]

Hva dersom barnet skal på fotballturnering en helg som er samværshelg og samværsforelder ikke har vkært med på å velge aktivitet og ikke betaler noe og kanskje ikke ønsker eller kan følge opp. Skal dette også kompenseres?

Nei selvfølgelig skal det ikke det.

Og en slik aktivitet er det vel barnet selv som har valgt. Selv om den ene foreldren ikke liker , la oss si fotball da, og ikke betaler for det og ikke har valgt den aktiviteten. BARNET har jo valgt å spille fotball, er kanskje god i det og synes deter kjempegøy å være på turnering. Skal barnet liksom få dårlig samvittighet da fordi den ene foreldren "mister" en helg . Det er jo det man ender opp med. At kanskje barnet slutter med en aktivitet de er gode i og har glede av for å dempe konflikter mellom foreldrene.

Jeg synes begge foreldre må stille opp for barnet sitt når de har slike aktiviteter.

Det blir for dumt å si at "Jeg vil ikke ha noe med den fotballturneringen å gjøre selv om det er min samværshelg, for det var ikke jeg som valgte at han skulle spille fotball!". Og så fortsette med "og jeg skal ha kompensasjon for at jeg mistet den helgen". Skal man liksom bare være med barnet sitt når man kan gjøre ting som er gøy for en selv da?

Når man har barn så blir det ofte slik at man må stille opp på slike ting.

Min spiller i korps. Jeg er ikke spesielt interessert i korps og hvis jeg skulle ha valgt en fritidsaktivitet for henne så hadde det ikke blitt korps. Men hun vil spille i korps. Og da stiller jeg opp for henne. Det handler ikke bare om økonomi, Si at faren hennes betalte det det koster å gå der og jeg ikke betalte noe. Allikevel så ville det være naturlig for meg å stille opp på ting i mine helger. Sånn som når det er julemesse, loppemarked eller hun må kjøres til et sted hvor de skal spille.

Jeg tar selvfølgelig ansvar for det som skjer i min uke.

[Gjest Gjest_Kine_*]

Tror noen ha misforstått hva en samværshelg/dag/uke er.

Jada, der er for at barnet skal være sammen med den foreldren. Men det betyr ikke at det den helgen ikke skal skje noe annet enn at tiden bare skal brukes mellom foreldre og barn. Samværsforeldren må da stille opp på de aktivitetene barnet har! Ta del i barnets vanlige liv!

Å skulle få kompensasjon fordi barnet ikke kunne komme til en fordi barnet var på leirskole. Hallo?

[Gjest Gjest_Homla_*]

Hva dersom barnet skal på fotballturnering en helg som er samværshelg og samværsforelder ikke har vkært med på å velge aktivitet og ikke betaler noe og kanskje ikke ønsker eller kan følge opp. Skal dette også kompenseres?

Nei selvfølgelig skal det ikke det.

Og en slik aktivitet er det vel barnet selv som har valgt. Selv om den ene foreldren ikke liker , la oss si fotball da, og ikke betaler for det og ikke har valgt den aktiviteten. BARNET har jo valgt å spille fotball, er kanskje god i det og synes deter kjempegøy å være på turnering. Skal barnet liksom få dårlig samvittighet da fordi den ene foreldren "mister" en helg . Det er jo det man ender opp med. At kanskje barnet slutter med en aktivitet de er gode i og har glede av for å dempe konflikter mellom foreldrene.

Jeg synes begge foreldre må stille opp for barnet sitt når de har slike aktiviteter.

Det blir for dumt å si at "Jeg vil ikke ha noe med den fotballturneringen å gjøre selv om det er min samværshelg, for det var ikke jeg som valgte at han skulle spille fotball!". Og så fortsette med "og jeg skal ha kompensasjon for at jeg mistet den helgen". Skal man liksom bare være med barnet sitt når man kan gjøre ting som er gøy for en selv da?

Enig med Silje.

Og hvis man ikke vil eller kan stille opp på barnets fotballturnering i sin egen uke så skal man bare være veldig glad for at den andre foreldren stiller opp!

Jeg vil da si det sånn at det er mer den som ikke vil/kan/gidder å stille opp som skylder den andre foreldren noe!

[Gjest karl]

Altså, det er vel ikke akkurat faren og din sin skyld at barnet måtte på leirskole. Det er ikke sånn at dere har "tatt" en dag fra moren og at dere må gi henne kompensasjon for dette. Leirskole er noe barnet var med på i regi av skolen går jeg ut ifra. Da får moren be skolen om kompensasjon da!!! Og hva med dere? Leirskolen varte vel noen dager slik at deres tid med barnet også ble påvirket av dette. Skal dere ha kompensasjon også da?

Nei, det der blir for dumt.

[-hild]

takk takk - da vet jeg at jeg ikke har tenkt feil, snarere tvert i mot.

Det hører med til historien at han spiller fotball også, vi betaler alt i den forbindelse, og hun stiller opp så langt hun kan men henting/bringing på treninger og kamper når det ffaller på samværsdager. Så hun er ikke vanskelig sånn sett. Men av og til blir jeg litt oppgitt, som når dette "kravet" om kompensasjon kom - og pappa'n gir minst like mye av sin tid.

Og jeg legger merke til at ingen har spurt om hva gutten selv vil, men jeg kan fortelle det også han er sååå forelsket, så aller helst vil han være i nærheten av sitt livs store kjærlighet (puppy love.. det varer nok ikke lenge, men det da litt søtt også). Vi voksne må nok innse at det er andre enn oss som er viktige!