Gjest Gjest Skrevet 18. mai 2009 #1 Skrevet 18. mai 2009 Er det noe juridisk galt i at utgiftsfordeling i et samboerforhold følger eierandel i bolig? Hvis A kjøper seg inn hos B slik at A eier 25%, er det juridisk urimelig om A også betaler kun 25% av felles utgifter? (Det hører med at B har særkullsbarn, slik at A juridisk sett ikke er forpliktet til å betale for B sine barn, så en 50 -50% fordeling av fellesutgifter er i utgangspunktet uaktuelt).
Gjest Gjest Skrevet 18. mai 2009 #2 Skrevet 18. mai 2009 "Avtalefrihet" er juridisk rett. Det vil si at dere gjør som dere vil bare dere er enige om det...
Gjest Gjest Skrevet 18. mai 2009 #3 Skrevet 18. mai 2009 "Avtalefrihet" er juridisk rett. Det vil si at dere gjør som dere vil bare dere er enige om det... Hva ligger i begrepet avtalefrihet? Man kan vel ikke avtale seg bort fra loven, eller fra tolkningen av loven? Hvis man ved evt brudd krever kompensasjon for "sponsing" av partneren, f.eks at man har betalt mer av fellesutgofter enn den andre, kan man få gjennomslag for et slikt krav?
Gjest Gjest Skrevet 18. mai 2009 #4 Skrevet 18. mai 2009 Man kan vel ikke avtale seg bort fra loven, eller fra tolkningen av loven? Klart man kan. Dette er et område uten preseptorisk lovgivning, det vil si at dere kan gjøre som dere vil bare dere er enige. Dersom det senere blir en konflikt, så må det tolkes hhv hva dere var enige om, og dersom man ikke kunne finne ut av dette, så ses det hen til lov, rettspraksis osv.
Gjest Gjest Skrevet 18. mai 2009 #5 Skrevet 18. mai 2009 Som gjest over skriver er det avtalefrihet på dette området, så dere kan avtale det som føles mest naturlig for dere. Hvis du er redd for en konflikt ved et evt. brudd så anbefaler jeg at dere snakker om dette nå, bli enige og skriver en kontrakt på det dere blir enig om. Ved et senere brudd må begge parter forholde seg til kontrakten.
Gjest farge Skrevet 18. mai 2009 #6 Skrevet 18. mai 2009 Er det noe juridisk galt i at utgiftsfordeling i et samboerforhold følger eierandel i bolig? Hvis A kjøper seg inn hos B slik at A eier 25%, er det juridisk urimelig om A også betaler kun 25% av felles utgifter? (Det hører med at B har særkullsbarn, slik at A juridisk sett ikke er forpliktet til å betale for B sine barn, så en 50 -50% fordeling av fellesutgifter er i utgangspunktet uaktuelt). Eierandel i bolig og andre kostnader ved å bo og leve synes jeg ikke det er greit å blande. Når det gjelder selve boligen så finner jeg det naturlig at all oppussing og forsikring av selve boligen osv deles etter eierbrøk. Dette har noe med verdistigning/tap ved salg. Pusser man opp mye så øker jo boligen i verdi. Brenner den så får dere tilbake etter eierbrøk. Andre kostnader må dere bli enig om en fordelingsbrøk på. Det kan også være ulikt fra kostnad til kostnad. Dere får se sånn grovt på hva det enkelte familiemedlem medfører av kostnader. Jeg hadde mine barn mer enn han hadde sine, men han spiste mye mer og hadde flere barn. Der delte vi 50% når det gjaldt mat. Vi valgte det samme når det gjaldt strøm. vi hadde begge jenter som forbrukte en masse i varmtvann og dusjing samt at det ble mye mer å vaske med jenter i huset. Dersom du har et barn og han har 4 så sier det seg selv at 50% deling ikke er rettferdig. Finn en fordeling på kostnader som øker med antall personer i huset. Det andre er 50%. Ser da bort fra som følger eierbrøk i bolig.
Gjest Gjest Skrevet 18. mai 2009 #7 Skrevet 18. mai 2009 Eierandel i bolig og andre kostnader ved å bo og leve synes jeg ikke det er greit å blande. Jeg hadde mine barn mer enn han hadde sine, men han spiste mye mer og hadde flere barn. Der delte vi 50% når det gjaldt mat. Vi valgte det samme når det gjaldt strøm. vi hadde begge jenter som forbrukte en masse i varmtvann og dusjing samt at det ble mye mer å vaske med jenter i huset. Finn en fordeling på kostnader som øker med antall personer i huset. Det andre er 50%. Ser da bort fra som følger eierbrøk i bolig. Jeg synes det virker unødig krevende å regne slik på hvem som spiser mest, dusjer lengst osv. Hvis huseier i dette tilfellet har mye bedre økonomi enn samboeren som kjøper seg inn, er det vel best for forholdet at de får til en utjevning, f.eks ved at den som kjøper seg inn betaler relativt sett mindre av fellesutgifter. En enkel måte å gjøre dette på, er ved å følge eierbrøken i huset. Hvis den som kjøper seg inn har veldig god råd, og fint kan både eie 50% og betale 50% av fellesutgifter, synes jeg det er smålig å sitte å regne på mat og strøm!
Gjest Gjest Skrevet 19. mai 2009 #8 Skrevet 19. mai 2009 Dersom samboer har tre tenåringer og du ingen barn så slår dette godt ut på strøm og matbudsjett. Dette er ikke bare en bagatell i enkelte situasjoner. TS vet om sin situasjon og jeg svarte. Egentlig et dårlig svar da ts spurte om det juridiske. Ingenting er bundet opp juridisk. Dere avtaler selv. Om eierbrøken f.eks. er 30/70 og den som eier 70% velger å pusse opp bad og kjøkken for egne penger så eier jo fortsatt den andre 30%. Da må den som eier mest sannsynliggjøre at h*n har betalt for oppussing og trekke dette fra ved salg. Setter den andre seg på bakbeina så er det advokatmat.
Gjest Gjest Skrevet 21. mai 2009 #9 Skrevet 21. mai 2009 Eierandel i bolig og andre kostnader ved å bo og leve synes jeg ikke det er greit å blande. Når det gjelder selve boligen så finner jeg det naturlig at all oppussing og forsikring av selve boligen osv deles etter eierbrøk. Dette har noe med verdistigning/tap ved salg. Pusser man opp mye så øker jo boligen i verdi. Brenner den så får dere tilbake etter eierbrøk. Her bør man vel skille mellom oppussing og nødvendig vedlikehold? Jeg tenker at kostnader ved nødvendig vedlikehold må fordeles etter eierandel, mens oppussing blir noe annet. Dersom kun den ene parten har råd til å pusse opp, må vedkommende bestemme seg for om hun/han ønsker å bruke pengene sine til dette, eller vente noen år til den andre parten har råd til å være med å betale. Den ene parten kan ikke komme og kreve kompensasjon for utgifter til oppussing ved et evt senere brudd, dersom den andre parten uttrykkelig har gjort det klart at man ikke hadde økonomi til å delta i oppussing.
Gjest Gjest Skrevet 21. mai 2009 #10 Skrevet 21. mai 2009 Dersom du har et barn og han har 4 så sier det seg selv at 50% deling ikke er rettferdig. Finn en fordeling på kostnader som øker med antall personer i huset. Det andre er 50%. Ser da bort fra som følger eierbrøk i bolig. Hvilke kostnader er det da som øker med antall personer i huset? -mat -strøm -større bil -større bolig -dyrere ferier Hvordan i huleste kan man regne på dette, virker helt håpløst!!! Hadde ikke jeg hatt en jentunge på 14 fra før, ville samboeren spart hvor mange kroner på at hun ikke dusjet, spiste, sov og så TV her + ble med på våre feriereiser...? Klart at det blir mye dyrere når man inngår forhold med noen som har barn fra før, men jeg tror ikke det er mulig å regne helt rettferdig på dette. Hvorfor kan man ikke bare dele alt etter økonomisk situasjon, har jeg god råd, betaler jeg mest, har han god råd, betaler han mest, selv om det er jeg som har særkullsbarn. De private tingene hennes betaler jeg og faren hennes uansett av egen lomme (klær, trening, lommepenger..). Hvis man er i familie, selv om det inngår stebarn i familien, synes jeg det er mye lettere og riktigere å yte etter evne og stille opp for hverandre så alle kan ha det så godt som mulig.
Gjest prinsippløshet Skrevet 28. juli 2009 #11 Skrevet 28. juli 2009 I slike diskusjoner er det greit med mennesker som har prinsipper. En formening om hva som er rett og galt på prinsippielt grunnlag. Å lage løsninger utfra "dette er best for meg" viser kun at man er egoistisk. Mennesker uten prinsipper mener det som de anser tjener seg selv i enhver situasjon. I en anonym debatt er det vanskeligere å påvise slikt. Men i det daglige er det lett å se at noen alltid vil endre regler til sin egen fordel. Prinsippløshet i økonomiske spørsmål er desverre skeivt fordelt mellom kjønnene.
Gjest Gjest_Mara_* Skrevet 3. august 2009 #12 Skrevet 3. august 2009 I slike diskusjoner er det greit med mennesker som har prinsipper. En formening om hva som er rett og galt på prinsippielt grunnlag. Å lage løsninger utfra "dette er best for meg" viser kun at man er egoistisk. Mennesker uten prinsipper mener det som de anser tjener seg selv i enhver situasjon. I en anonym debatt er det vanskeligere å påvise slikt. Men i det daglige er det lett å se at noen alltid vil endre regler til sin egen fordel. Prinsippløshet i økonomiske spørsmål er desverre skeivt fordelt mellom kjønnene.
Gjest Gjest_mara_* Skrevet 3. august 2009 #13 Skrevet 3. august 2009 Det er ikke enkelt å skulle finne en fordelings nøkkel som er rettferdig: Hva med de gjenstander den ene part tar inn i ett forhold som feks båt, motorsykkel, bil, moped som koster ekstra å ha pga forsikringer, veiavgifter etc. og i tillegg til to egne barn. Det kan virke smålig å ikke skulle være med å dekke også disse utgifter under fellesutgifter, men når en selv da har annen egen gjeld å betale så kan det bli vanskelig å føle at man er brake-even......
Gjest Gjest Skrevet 4. august 2009 #14 Skrevet 4. august 2009 Bedre å ta risiko, dele likt og eie likt, på tross av ulik inntekt/formue, alternativt velge å leve livet alene, så unngår man risiko
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå