Hvor skal jeg finne dere?

[flaggstikk]

Så var man singel igjen - for første gang på fire år. Porten til jaktmarkere er åpen, men terrenget er ukjent, gresset høyt og metaforene slitsomme. Jeg har rukket å bli 24 år, og innser at verden er full av søte, smarte og spennende jenter som bare venter på å bli oppdaget. Problemet er at jeg ikke aner hvor jeg skal lete.

For å ta det fra start: Siden jeg ble singel for et to måneder siden har jeg truffet en del jenter og vært på noen dater. Det har stort sett endt opp med litt uforpliktende sex, noe som forsåvidt er helt greit. Jentene er søte og hyggelige, men jeg merker at det ikke er full klaff, og derfor har jeg kviet meg for gjøre noe mer utav det. Dette er jenter som jeg har truffet i de typiske settingene hvor menn treffer kvinner (på jobb, i fylla - eller enda verre; en kombinasjon av begge deler.)

Mellom slagene tusler jeg rundt i resten av virkeligheten, mens jeg prøver å reflektere over hvor jeg skal finne drømmedama. I går så jeg en svært vakker jente på t-banen, og sendte henne et par blikk. Hun tittet tilbake, smilte - og sånn satt vi i noen lange sekunder. I det vi ankom Stortinget reiste hun seg, og jeg sendte lange blikk etter det mørke håret som flagret da dørene gikk opp. Hun forsvant rundt hjørnet, og halvannet minutt hverdagsmagi var over. Jeg dro hjem, drakk meg full til MGP og fortsatte kvelden med den sedvanlige pliktrunden på byen. I konkurranse med 130 andre fulle menn kjempet jeg om telefonnumre som jeg slettet dagen etterpå. Fabelaktig. Idiotiske dansemoves, ekkel kebab og diffus hukommelse er bonuser.

Jeg forstår godt at jenter synes det er slitsomt med fulle, jentegalne menn på byen. Vi er pågående, tvilsomme, sier merkelige ting, er usjarmerende, danser rart og ender stort sett alene opp med et stort sukk og en lammekebab. Og vi er mange. Alt for mange.

Men har vi noe valg? Jeg aner ikke hvor jeg skal lete, og byen fremstår som det eneste legitime stedet for å treffe jenter. Jeg skulle gjerne funnet drømmedama på toget til Asker, men føler fyllesjekking er det eneste som er sosialt akseptert i Norge. Men det er jo der ute i den edru, virkelige verden dere finnes. Det hadde vært utrolig givende å møte jenter i en mer fornuftig setting enn køen til Mono.

Men hvor? Og hvordan? Hvor er dere - og hvordan vil dere bli funnet?

[Gjest Gjest]

Tja, å bli sjekket opp i en hverdagssituasjon hadde ikke vært så dumt for min det, T-banen f.eks, hvilken linje kjører du?

[Gjest gutt20]

Nesten litt godt å se at det er flere som tenker sånn som meg. Drar på byen endel, men føler meg ikke særlig attraktiv. Byen har jeg funnet ut for min del at er for og ha det artig med gutta, noe annet blir bare tull. Ofte for stor konkurranse. Men hvor skal man egentlig ellers treffe jenter? Er man ferdig med skole o.l. og jobber i ett yrke der menn dominerer blir det vanskelig.

[jente86]

du ble singel for 2 mnd siden? jeg ble singel for 1 måned siden..

kanskje er grunnen til at du ikke finner en ny det at du ikke er 100% over din eks?

oslogutt?

[mentor`n]

hvorfor stresser du sånn? kanskje heller bruke pausen til å orientere deg på nytt? i ditt liv og hvor du skal og hva du skal.

ikke for å få sex eller. heller finn en sexvenn da.

du høres ut, som om du overhodet ikke holder ut å være alene.

slapp litt av. du er 24.

finn en ny hobby og bare nyt livet. jentene vil finne deg uansett.

når du har gjort det en stund (ihvert fall et halvt år) kan du jo prøve på nettet. da fant jeg kjæresten min, faren til mitt barn og nå skal vi gifte oss.

lykke til!

[flaggstikk]

Det er ikke det at jeg har dårlig tid, men jeg synes det er trist å se at det finnes så mange flotte jenter på arenaer hvor det er unaturlig å ta kontakt. Da ender man opp på byen. Joda, man får da napp der også, men det er sjeldent ideelt. Dagen etter husker man knapt mer enn hvilken dialekt vedkommende hadde, og det gir jo et rimelig tynt referansegrunnlag. Mine beste erfaringer har jeg fra selskapeligheter hos litt perifere venner, hvor det er stor mulighet for å treffe nye jenter uten at det nødvendigvis innvolverer flatfyll, steinalderoppførsel og meningsløse, upersonlige sjekketriks . 17.mai, for eksempel - en flott dag, folk er fornøyde og jentenene har bunad. Var innom en såkalt 17.mai-frokost i går. I løpet av noen timer hadde jeg en veldig fin samtalene med en flott jente. Da jeg gikk hjem konstanterte jeg at det var trist at det er et helt år til neste gang.

T-banesjekking hadde vært utrolig kult å prøve, men jeg er redd for at folk skal tro jeg er gal/full/psykisk ustabil. Vi nordmenn er jo livredd alt som ikke gjennomføres innen strenge sosiale rammer, og jeg vet ikke om jeg selv utelukkende ville reagert positivt dersom noen tok kontakt med meg på t-banen. Det er liksom nødvendig med en unnskyldning eller en setting som gjør det naturlig, og den er vanskelig å finne. Det er synd, for det er få offentlige rom i verden som har en støtte prosentandel flotte jenter enn det norske. Allikeve tusler vi forbi dere mens vi titter håpløst i bakken - når vi egentlig skulle sett dere i øyene. Hm, kanskje noen burde arrangere sjekketur på linje én. Starte fra Helsfyr og se om man har en middagsdate når man ankommer Frognerseteren.

Gjest: Jeg kjører mest på fellesstrekningen til/fra Tøyen.

Jente86: Når det gjelder eks kan det nevnes at jeg teknisk sett ikke har vært single mer enn noen måneder, men forholdet var på tynn is lenge før det. Vi har lenge hatt en slags "pause" - som har glidd over i en avslutning. Jeg føler ikke at jeg blir holdt igjen av følelser for eksen, selv om det selvsagt hender jeg savner henne. Det var delvis mitt initativ at forholdet tok slutt - jeg følte jeg var alt for etablert, og følte hun var klar for et nytt steg der jeg ikke var (type giftemål og den slags). Jeg kom til et punkt hvor jeg innså at jeg måtte finne ut hva jeg egentlig ønsket, og da var en singeltilværelse det mest fornuftige. Jeg har ikke dårlig tid med å finne en jente, og er på ingen måte desperat. Men jeg har lyst å sondere terrenget på en skikkelig måte, og prøve andre jaktmarker enn dansegulvet på byens utesteder.

Det må da finnes flere arenaer?

[Gjest Purple Haze]

Har du ingen hobbyer hvor du treffer andre mennesker da? Benytter deg av treningsstudio hvor du kan komme i prat med noen?

Ellers kan du jo ta kontakt med jenter i alle sammenhenger, det være seg på t-banen eller what ever. Vær litt morsom, innled en samtale om noe fullstendig uventet, og spør så om hun vil drikke kaffe med deg. Jeg kunne blitt sjarmert av noe sånn...

Å treffe noen gjennom felles venner er også en mulighet.

[larsioslo]

Det er ikke det at jeg har dårlig tid, men jeg synes det er trist å se at det finnes så mange flotte jenter på arenaer hvor det er unaturlig å ta kontakt. Da ender man opp på byen. Joda, man får da napp der også, men det er sjeldent ideelt. Dagen etter husker man knapt mer enn hvilken dialekt vedkommende hadde, og det gir jo et rimelig tynt referansegrunnlag. Mine beste erfaringer har jeg fra selskapeligheter hos litt perifere venner, hvor det er stor mulighet for å treffe nye jenter uten at det nødvendigvis innvolverer flatfyll, steinalderoppførsel og meningsløse, upersonlige sjekketriks . 17.mai, for eksempel - en flott dag, folk er fornøyde og jentenene har bunad. Var innom en såkalt 17.mai-frokost i går. I løpet av noen timer hadde jeg en veldig fin samtalene med en flott jente. Da jeg gikk hjem konstanterte jeg at det var trist at det er et helt år til neste gang.

T-banesjekking hadde vært utrolig kult å prøve, men jeg er redd for at folk skal tro jeg er gal/full/psykisk ustabil. Vi nordmenn er jo livredd alt som ikke gjennomføres innen strenge sosiale rammer, og jeg vet ikke om jeg selv utelukkende ville reagert positivt dersom noen tok kontakt med meg på t-banen. Det er liksom nødvendig med en unnskyldning eller en setting som gjør det naturlig, og den er vanskelig å finne. Det er synd, for det er få offentlige rom i verden som har en støtte prosentandel flotte jenter enn det norske. Allikeve tusler vi forbi dere mens vi titter håpløst i bakken - når vi egentlig skulle sett dere i øyene. Hm, kanskje noen burde arrangere sjekketur på linje én. Starte fra Helsfyr og se om man har en middagsdate når man ankommer Frognerseteren.

Gjest: Jeg kjører mest på fellesstrekningen til/fra Tøyen.

Jente86: Når det gjelder eks kan det nevnes at jeg teknisk sett ikke har vært single mer enn noen måneder, men forholdet var på tynn is lenge før det. Vi har lenge hatt en slags "pause" - som har glidd over i en avslutning. Jeg føler ikke at jeg blir holdt igjen av følelser for eksen, selv om det selvsagt hender jeg savner henne. Det var delvis mitt initativ at forholdet tok slutt - jeg følte jeg var alt for etablert, og følte hun var klar for et nytt steg der jeg ikke var (type giftemål og den slags). Jeg kom til et punkt hvor jeg innså at jeg måtte finne ut hva jeg egentlig ønsket, og da var en singeltilværelse det mest fornuftige. Jeg har ikke dårlig tid med å finne en jente, og er på ingen måte desperat. Men jeg har lyst å sondere terrenget på en skikkelig måte, og prøve andre jaktmarker enn dansegulvet på byens utesteder.

Det må da finnes flere arenaer?

Jeg er i akkurat samme situasjon som deg. Er heller ikke så glad i sjekke på byen. Nå har jeg meldt meg på Yoga. Så får vi se. Ellers er det vel å spørre damer om veien og prøve å få en videre samtale. Gå på kaffebar og å gi komplimenter til noen av de jentene som sitter der.

Ellers kan man jo gå på ett av "kjøttmarkedene" edru og fake at du drikker gin og tonic. Og bare gå fra den ene til den andre jenta og fortelle hvor vakre de er. Da får du til slutt masse telefonnummre og kanskje noen med deg hjem. Men det er ganske slitsomt.

Men vær der jentene er, det er vel mitt råd. Og ikke se ned på skoene, se deg rundt og smil.

Nettdating er jeg litt lei nå. Det virker som de fleste ikke vet hva de vil. Det er slitsomt. Jeg vil jo virkelig treffe noen

[Gjest Gjest]

Så var man singel igjen - for første gang på fire år. Porten til jaktmarkere er åpen, men terrenget er ukjent, gresset høyt og metaforene slitsomme. Jeg har rukket å bli 24 år, og innser at verden er full av søte, smarte og spennende jenter som bare venter på å bli oppdaget. Problemet er at jeg ikke aner hvor jeg skal lete.

For å ta det fra start: Siden jeg ble singel for et to måneder siden har jeg truffet en del jenter og vært på noen dater. Det har stort sett endt opp med litt uforpliktende sex, noe som forsåvidt er helt greit. Jentene er søte og hyggelige, men jeg merker at det ikke er full klaff, og derfor har jeg kviet meg for gjøre noe mer utav det. Dette er jenter som jeg har truffet i de typiske settingene hvor menn treffer kvinner (på jobb, i fylla - eller enda verre; en kombinasjon av begge deler.)

Mellom slagene tusler jeg rundt i resten av virkeligheten, mens jeg prøver å reflektere over hvor jeg skal finne drømmedama. I går så jeg en svært vakker jente på t-banen, og sendte henne et par blikk. Hun tittet tilbake, smilte - og sånn satt vi i noen lange sekunder. I det vi ankom Stortinget reiste hun seg, og jeg sendte lange blikk etter det mørke håret som flagret da dørene gikk opp. Hun forsvant rundt hjørnet, og halvannet minutt hverdagsmagi var over. Jeg dro hjem, drakk meg full til MGP og fortsatte kvelden med den sedvanlige pliktrunden på byen. I konkurranse med 130 andre fulle menn kjempet jeg om telefonnumre som jeg slettet dagen etterpå. Fabelaktig. Idiotiske dansemoves, ekkel kebab og diffus hukommelse er bonuser.

Jeg forstår godt at jenter synes det er slitsomt med fulle, jentegalne menn på byen. Vi er pågående, tvilsomme, sier merkelige ting, er usjarmerende, danser rart og ender stort sett alene opp med et stort sukk og en lammekebab. Og vi er mange. Alt for mange.

Men har vi noe valg? Jeg aner ikke hvor jeg skal lete, og byen fremstår som det eneste legitime stedet for å treffe jenter. Jeg skulle gjerne funnet drømmedama på toget til Asker, men føler fyllesjekking er det eneste som er sosialt akseptert i Norge. Men det er jo der ute i den edru, virkelige verden dere finnes. Det hadde vært utrolig givende å møte jenter i en mer fornuftig setting enn køen til Mono.

Men hvor? Og hvordan? Hvor er dere - og hvordan vil dere bli funnet?

Vær edru og ignorer jenter(til en viss grad) på byen, så tar gjerne de kontakt.

[Gjest j22]

Syns du formulerer deg veldig bra, TS :-)

Er i litt samme situasjon. Hvor skal man lete.

Møter man en gutt på byen som virker hyggelig, så aner man ikke om han er sånn eller om han har "drukket seg hyggelig".

Det letteste er nok "en venn av en venn", men det er jo ikke alltid det fins noen der heller.

Og nettet er skummelt.

Følger spent med her jeg :-)

[Gjest G19]

Er i litt samme situasjon. Hvor skal man lete.

Møter man en gutt på byen som virker hyggelig, så aner man ikke om han er sånn eller om han har "drukket seg hyggelig".

Problemet er vel heller at du drikker dem hyggelig

[Snill]

Syns du formulerer deg veldig bra, TS :-)

Er i litt samme situasjon. Hvor skal man lete.

Møter man en gutt på byen som virker hyggelig, så aner man ikke om han er sånn eller om han har "drukket seg hyggelig".

Det letteste er nok "en venn av en venn", men det er jo ikke alltid det fins noen der heller.

Og nettet er skummelt.

Følger spent med her jeg :-)

Mye samme tråd her?, startet av undertegnede. Ikke for å kuppe denne, men det er nok en del det samme som står i begge.

[Gjest strykebrett]

Synd det er så dårlige forhold for golf i Oslotraktene, for det er virkelig en fin måte å treffe nye folk på.

[Xtra_lilje]

Et interessant tema! Jeg har vært i samme bås som deg, singel og på sjekkeren, og med et tre timers vindu hver lørdag hvor man scannet lokalene etter drømmemannen. Jeg møtte ham til slutt helt tilfeldig på jobb.. han er kompis av en kollega av meg, og var med ham innom jobben og der var jeg! En liten avsporing.

Jeg tror at personligheten har mye å si for hvor man tørr å sjekke. Og jeg tror også at om man ikke ser på det som ren sjekking, men heller at man er åpen for å treffe og å ta kontakt med andre mennesker, da er man kommet langt. Eksen min var helt fantastisk på det området. For han falt det helt naturlig å ta kontakt med andre, småprate og om han ønsket videre kontakt, fant han alltid et eller annet bindeledd som gjorde det naturlig å utveksle kontaktinfo.

[stx]

Ikke det at eg vet så mye om det å finne noen(er singel igjen selv). Men har ikke troa på at en kan lete etter noen. Det tror eg er mange som gjør "feil", er at de rett og slett leter etter en kjæreste. Vist du slutter å lete og tar alt med ro, være hyggelig og ikke redd for å ta kontakt med folk så kommer det til slutt en/ei som du bare blir totalt forelska i.

Så det eg holder på med er å ikke lete, men heller ikke ikke lete(vist det ga noen mening). Vær åpen, men ikke let etter en kjærest. Ta kontakt, men ikke kontakt for å finne ut om hun/han kan være noe kjæreste material .

[Gjest Stjernedryss]

Jeg synes det er mange mennesker her som er veldig forutinntatte. En partner kan man møte hvor som helt inkludert på byen. Jeg går masse på byen selv, og anser mulighetene for å møte noen der større enn f.eks på et kurs.

De guttene jeg møter på byen har jeg stort sett masse å snakke med om, og mange dater jeg igjen senere. Selv om dette kanskje ikke blir noe forhold, er ikke det det samme som at det ikke kan bli det. Jeg tror ikke sjekking helller minsker sjansene for å få seg kjæreste, men ofte er det jo tilfeldigheter som råder.

[Fjesingen]

Heisann. Henger meg på innlegget til Stjernedryss her og må si meg enig at man kan treffe mye artige og spennende folk på byen. Ikke bare slitne rundbrennere som er ute etter kun en natts eventyr. Og en fremtidig partner kan man møte hvor som helst egentlig.

Men man må tørre ta kontakt. Gå bort til en fremmed person og si hei, for deretter og klare å dra i gang en interessant samtale krever mot og er ikke alltid like lett. Noen ganger funker det, andre ganger blir det med et par setninger, men direkte sure avslag er det sjelden jeg har fått. Bedre å prate med en for mye enn en for lite sier nå jeg

[Colargol]

Aller først så må jeg bare si at jeg virkelig ikke liker ordet "sjekking" eller innholdet av det! *grøss*

Jeg kan godt møte noen på byen, eller på butikken for den saks skyld -men det skal litt til for at denne gutten blir min kjæreste. Det handler rett og slett om at jeg vil ha litt kunnskap om noen før jeg går hen å blir forelska.

Med andre ord så er det større sjans for at jeg blir forelsket i noen jeg har møtt gjennom venner og bekjente som vet litt om personen fra før av!

En hovedregel bør jo være å slappe av og møte venner på et helt normalt nivå! Møter du noen nye jenter gjennom venner så har du jo flere legitime grunner til å møte samme person igjen!

Og selv om jeg er student (og vil tro jeg dermed drikker og fester oftere/mer enn gjennomsnittet) -så skjønner jeg ikke poenget med å gå på grøftefylla hver gang du er ute?? Ingen synes det er sjarmerende med hverken hunnkjønn eller hannkjønn som snøvler,tryner og ikke husker navnet ditt etter ti minutter.

[Gjest Stjernedryss]

Men man må tørre ta kontakt. Gå bort til en fremmed person og si hei, for deretter og klare å dra i gang en interessant samtale krever mot og er ikke alltid like lett. Noen ganger funker det, andre ganger blir det med et par setninger, men direkte sure avslag er det sjelden jeg har fått. Bedre å prate med en for mye enn en for lite sier nå jeg

Det er sant. Faktisk har jeg mest draget når jeg er ganske full og snakker med alle. Blir ikke så full at jeg ikke husker hva jeg har sagt og sånt da, dessuten synes jeg ikke guttene der er noe dårligere enn de man møter andre steder. Nå går jo den typen gutter jeg liker ganske mye på byen også da, kjedelig å møte en som aldri går ut, nå man selv liker å feste en del og finne på mye rart.

[MissStiles]

Jeg synes det er mange mennesker her som er veldig forutinntatte. En partner kan man møte hvor som helt inkludert på byen. Jeg går masse på byen selv, og anser mulighetene for å møte noen der større enn f.eks på et kurs.

De guttene jeg møter på byen har jeg stort sett masse å snakke med om, og mange dater jeg igjen senere. Selv om dette kanskje ikke blir noe forhold, er ikke det det samme som at det ikke kan bli det. Jeg tror ikke sjekking helller minsker sjansene for å få seg kjæreste, men ofte er det jo tilfeldigheter som råder.

Jeg har også sett mer og mer at man faktisk kan møte noen på byen. Man må jo bare prøve seg frem. Hvis man ser noen som er litt kjekk, så er det bare å gå bort og si hei. Man har ikke noe å tape, synes jeg. Enten så får du kontakt og dere møtes igjen eller ikke.