Samboer og alkohol

[Skrika89]

Jeg og samboeren min har et ganske bra forhold, det aller meste i forholdet vårt er bra, bortsett fra kommunikasjonen. Og med dette har det kommet et kjempeproblem, han "prøver" seg på andre jenter i fylla, altså han sjekker ikke opp de men gir de små kjærtegn som klyping på rompa og stryking på låret etc. Samtidig som han gir meg beskjed om at jeg ikke er bra nok lenger, at han ikke liker meg og at det er slutt. Jeg har tilgitt gang på gang. Han har ikke forandret seg noe når han drikker, men han drikker mye sjeldnere, før hvertfall 2 ganger i mnd, nå maks 2 ganger i året. Og her kommer problemet inn. Jeg har spurt han rett ut mange ganger om han tror han hadde klart å vært utro i fylla, altså gått hele veien. Og da svarer han "jeg vet ikke, jeg tror ikke det". Jeg tror vel helt ærlig at han ikke ville tenkt to ganger om han fikk tilbud om sex og han har lyst. Og dette skjærer i hjertet mitt.

Nå står sommeren for tur og jeg merker at han kunne tenke seg og tatt en fest igjen snart. Jeg har ikke noe lyst til at han skal drikke, men han lover at han skal holde seg. Men dette tar ikke jeg alvorlig for det har han lovt de andre 50 gangene også, og han oppfører seg aldri. Pluss at han alltid etter en slik kule lover (av seg selv) at han aldri mer skal drikke en dråpe alkohol.

Nå trenger jeg noen råd. Skal jeg si at han får holde det han lover om å ikke drikke mer alkohol hvis ikke går jeg. Eller skal jeg la han feste og se på at han driter seg ut enda en gang og så gå? Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre, jeg prøver å prate med han om det, men det vil han liksom ikke, det er fortiden det får være... Men sannheten er at det bare sitter rett innenfor hornhinna mi, og det kommer frem vær eneste gang han nevner ordet alkohol..

Dette ble langt, men det var godt å få det ut.

[Gjest strykebrett]

Jeg syns du bør føle grundig etter hvor din egen grense går. Du sier han har "slått opp" med deg flere ganger på fylla og du har tilgitt han. Hvordan virker dette på selvrespekten din?

Du kan ikke sette ultimatum uten å være forberedt på å måtte leve opp til trusselen. Det virker ikke som det hjelper å snakke med han i og med at du har prøvd dette opp til flere ganger og han har lovt bot og bedring. Saken ligger i dine hender. Du må spørre deg selv om du kan leve med dette eller ikke, for jeg tror det er dårlige odds for at han kommer til å forandre seg slik som du legger fram saken..

Jeg vet jeg virker veldig kritisk her, men jeg har vært oppi noe veldig likt selv en gang. Det gikk hardt utover respekten jeg hadde for meg selv at jeg flere ganger fant meg i og tilga ting jeg egentlig ikke syns er greit. Det har tatt lang tid å vinne den tilbake.

[Haris Pilton]

Jeg leste bare det første avsnittet og ble så provosert av hele mannen at jeg gikk rett på hurtigsvar-knappen for å si at dette var fullstendig uakseptabelt.

[Skrika89]

Ja det er akkurat det som er problemet, grensen min er krysset for leeeenge siden, men jeg har bodd med han i 4 år (er 20) så jeg kjenner ikke noe annet liv, jeg er veldig redd for hva som møter meg på utsiden av disse 4 veggene, det er nok litt derfor jeg har tilgitt alt for mye. Men jeg vet at jeg kan ikke tilgi mer, for min egen del, jeg kan ikke tilgi en gang til.. Dette er noe jeg virkelig har bestemt meg for egentlig nå i det siste. Jeg har vel kanskje "vokst" opp litt og virkelig insett hva jeg egentlig har funnet meg i. Og dette er uhørt, og jeg VET at han hadde aldri tilgitt det samme.. Så nå er jeg egentlig bare sint på meg selv for at jeg har tilgitt så mye, for det har ødelagt så mye, jeg klarer overhodet ikke stole på han, og det er slitsomt. Men jeg ser jo selv at jeg egentlig bare piner meg selv med å vente til han drikker igjen og det samme skjer. Og det som er vanskligst er at jeg virkelig elsker han, men i dette tilfelle er det bare ikke nok. Hvordan gjør man det slutt med en man elsker?

[Gjest strykebrett]

Jeg kan bare si at jeg forstår deg så utrolig godt. I mitt tilfelle ventet jeg til neste gang han slo opp på fylla og så sa jeg "det er greit det" og gikk min vei. Han har angret seg siden og vil ha meg tilbake. Det er fryktelig trist å gå fra en man er veldig glad i/elsker, men som Samantha i sex and the city sa: "I love him, but I love me more!".

Jeg er utrolig glad for at jeg greide å gå. Sorgen etter forholdet gikk faktisk ganske fort over og jeg nyter å være fri. Det jeg har slitt mer med er at jeg er så sint på meg selv. Såret stolthet kan man kanskje kalle det. Føler meg dum som har funnet meg i så mye.

En kjæreste har du råd til å tape, det finnes faktisk flere fisker i havet, selv om det ikke virker slik alltid. Du er bare 20 år, du har hele livet foran deg.

Selvrespekten din har du bare en av, du bør bevare den for enhver pris!

[Skrika89]

Jeg kan bare si at jeg forstår deg så utrolig godt. I mitt tilfelle ventet jeg til neste gang han slo opp på fylla og så sa jeg "det er greit det" og gikk min vei. Han har angret seg siden og vil ha meg tilbake. Det er fryktelig trist å gå fra en man er veldig glad i/elsker, men som Samantha i sex and the city sa: "I love him, but I love me more!".

Jeg er utrolig glad for at jeg greide å gå. Sorgen etter forholdet gikk faktisk ganske fort over og jeg nyter å være fri. Det jeg har slitt mer med er at jeg er så sint på meg selv. Såret stolthet kan man kanskje kalle det. Føler meg dum som har funnet meg i så mye.

En kjæreste har du råd til å tape, det finnes faktisk flere fisker i havet, selv om det ikke virker slik alltid. Du er bare 20 år, du har hele livet foran deg.

Selvrespekten din har du bare en av, du bør bevare den for enhver pris!

Takk for gode ord!

Ja det er det jeg tenker også, og vente til neste gang.

Jeg sliter jo også en del psykisk rundt dette her, men det forstår han nok ikke..

Og jeg tenker mye på hvordan livet mitt ville vært uten han og jeg kan se mange positive sider ved det, selvfølgelig også negative.

Og på mange måter er han virkelig en herlig fyr, men han kommer nok aldri til å forandre seg, og jeg kan ikke leve med at han er sånn. Og det er så ufattelig trist.

[Pingting]

Ja det er akkurat det som er problemet, grensen min er krysset for leeeenge siden, men jeg har bodd med han i 4 år (er 20) så jeg kjenner ikke noe annet liv, jeg er veldig redd for hva som møter meg på utsiden av disse 4 veggene, det er nok litt derfor jeg har tilgitt alt for mye.

Kjære deg: jeg skjønner at du er redd. Det er skummelt å skulle gå fra noe som har vært et fast holdepunkt i livet, til noe helt nytt og ukjent. Jeg vil påstå at du har ALT å vinne på dette! Du er fortsatt veldig ung, og litt tid alene kan gi deg muligheten til å bli kjent med deg selv - finne ut hvem du er uten kjæreste.

Det er ikke mer enn litt over ett år siden jeg gikk fra en som minnet bittelitt om han du er sammen med. Vi hadde vært sammen i fem år, bodd sammen i fire. Det siste året hadde jeg masse tvil, og innså at dette ikke ville fungere i lengden. Det var utrolig leit å gjøre det slutt til tross for at det var et "voksent" brudd hvor begge var venner etterpå og ingen krangling. Jeg var redd for livet som singel - jeg hadde jo definert meg ut fra dette forholdet i fem år. Men FY så deilig det var å bli fri! Plutselig slapp jeg å ha dårlig samvittighet for alt jeg gjorde galt. Plutselig kunne jeg gjøre ting slik jeg ville, når jeg ville det. Jeg slapp å bekymre meg for alt han kunne finne på. Jeg kunne ta hensyn til meg igjen, og slippe å konstant måtte kompromisse med meg selv og mine egne behov.

Tro meg når jeg forteller deg at det finnes bedre fyrer der ute. For det gjør det. Du fortjener noen som respekterer deg og som behandler deg på den måten du fortjener selv etter alt for mange øl. Du trenger ikke finne deg i å leve slik du gjør nå!

Et brudd er ikke enkelt. Du bør nok advare ham litt på forhånd, selv om det nok vil være et sjokk for ham uansett. Du børogså legge planer først; hvem blir li leiligheten og hvor skal den andre bo? Kanskje du kan bo hos foreldre eller venner i noen dager etterpå så du slipper å være alene med tankene og sorgen, man er ikke akkurat rasjonell og fornuftig midt i et brudd. Og for all del: gi deg selv lov til å være trist. Det er en person du er glad i, og det vil ta tid å komme seg over det. Men du gjør det som er best for deg.

[Skrika89]

Kjære deg: jeg skjønner at du er redd. Det er skummelt å skulle gå fra noe som har vært et fast holdepunkt i livet, til noe helt nytt og ukjent. Jeg vil påstå at du har ALT å vinne på dette! Du er fortsatt veldig ung, og litt tid alene kan gi deg muligheten til å bli kjent med deg selv - finne ut hvem du er uten kjæreste.

Det er ikke mer enn litt over ett år siden jeg gikk fra en som minnet bittelitt om han du er sammen med. Vi hadde vært sammen i fem år, bodd sammen i fire. Det siste året hadde jeg masse tvil, og innså at dette ikke ville fungere i lengden. Det var utrolig leit å gjøre det slutt til tross for at det var et "voksent" brudd hvor begge var venner etterpå og ingen krangling. Jeg var redd for livet som singel - jeg hadde jo definert meg ut fra dette forholdet i fem år. Men FY så deilig det var å bli fri! Plutselig slapp jeg å ha dårlig samvittighet for alt jeg gjorde galt. Plutselig kunne jeg gjøre ting slik jeg ville, når jeg ville det. Jeg slapp å bekymre meg for alt han kunne finne på. Jeg kunne ta hensyn til meg igjen, og slippe å konstant måtte kompromisse med meg selv og mine egne behov.

Tro meg når jeg forteller deg at det finnes bedre fyrer der ute. For det gjør det. Du fortjener noen som respekterer deg og som behandler deg på den måten du fortjener selv etter alt for mange øl. Du trenger ikke finne deg i å leve slik du gjør nå!

Et brudd er ikke enkelt. Du bør nok advare ham litt på forhånd, selv om det nok vil være et sjokk for ham uansett. Du børogså legge planer først; hvem blir li leiligheten og hvor skal den andre bo? Kanskje du kan bo hos foreldre eller venner i noen dager etterpå så du slipper å være alene med tankene og sorgen, man er ikke akkurat rasjonell og fornuftig midt i et brudd. Og for all del: gi deg selv lov til å være trist. Det er en person du er glad i, og det vil ta tid å komme seg over det. Men du gjør det som er best for deg.

Takk for svar.

Jeg har allerede planene klare for meg selv om/når det blir slutt, jeg har avtalt med ei venninde at jeg får bo med henne til jeg finner noe eget så jeg trenger ikke skaffe meg leilighet først eller bo med han til jeg finner noe eget. Foreldre bor langt unna og jeg har jobb så jeg kan ikke bo der.

Jeg er også sikker på at det finnes andre der ute, som er bedre for meg enn det han er. Men jeg har egentlig heller aldri gjort det slutt, jeg har aldri såret noen som jeg vet jeg kommer til å såre han. Jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det.

Jeg har tenkt på å gjøre det slutt lenge, kanskje et års tid, men ikke så alvorlig som jeg tenker på det nå.

[Gjest strykebrett]

Ta en titt på denne tråden, den kan kanskje muntre deg opp!

[Gjest brutal_mann]

Fyren behandler henne som en fillerye men hun er hos han fremdeles... Good goys / bad guys anyone?

Men om TS har selvrespekt så bryter hun jo ut av forholdet og finner seg en snill mann. Dog, hun bryter nok ut av forholdet og finner seg en ny bædæss... Ser du TS? Det er ikke noe å være redd for utenfor de fire veggene. Enten tar du kontroll over livet ditt og velger hvilken mann som skal aller nådigst få lov å ligge med deg, eller du finner en ny bædæss og fortsetter i samme trygge leia som nå.

[Skrika89]

Fyren behandler henne som en fillerye men hun er hos han fremdeles... Good goys / bad guys anyone?

Men om TS har selvrespekt så bryter hun jo ut av forholdet og finner seg en snill mann. Dog, hun bryter nok ut av forholdet og finner seg en ny bædæss... Ser du TS? Det er ikke noe å være redd for utenfor de fire veggene. Enten tar du kontroll over livet ditt og velger hvilken mann som skal aller nådigst få lov å ligge med deg, eller du finner en ny bædæss og fortsetter i samme trygge leia som nå.

Jaha, jeg må få lov til å si at jeg egentlig ikke skjønner hva du mener. Men jeg tror du mener at jeg bare kommer til å finne meg en sånn fyr på nytt og at vi er i samme sporet. Vel, det tror ikke jeg. Han jeg er med nå har ikke vært sånn hele tiden, dette var noe som kom etter en tid. Men han vil ikke si hvorfor han er blitt sånn, han sier han ikke vet. Så det er jo ikke sånn at jeg kun blir tiltrukket av badguys. Og jeg er jo 5 år eldre nå enn jeg var når vi møttes så kan vel tenkes at jeg ser etter litt andre ting nå enn da.