Hva skal bidrag fra far dekke?

[Gjest Ts]

Jeg lurer på hva bidrage skal dekke? Er det snakk om klær,bo og mat eller utstyr og, som ski å sykkler og utgifter til fritidssyssler?

Hva sier loven? Og hvordan gjør dere det?

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på hva bidrage skal dekke? Er det snakk om klær,bo og mat eller utstyr og, som ski å sykkler og utgifter til fritidssyssler?

Hva sier loven? Og hvordan gjør dere det?

Ja, alt dette skal bidraget dekke. For briller, konfirmasjoner og andre kostbare ting skal det betales ekstra utenom bidraget.

[Gjest Gjest]

Ja, alt dette skal bidraget dekke. For briller, konfirmasjoner og andre kostbare ting skal det betales ekstra utenom bidraget.

Jeg var sikker på at man skulle dele på større ting.. nå ser jeg at jeg tok temmelig feil.. nå er jenta mi kun 7 måneder så det har selvsagt ikke vært tema til nå. syns det hørers litt rart ut.. ikke meningen å kuppe tråden her men noen som har en link til denne regelen her?

[Gjest Gjest]

Jeg var sikker på at man skulle dele på større ting.. nå ser jeg at jeg tok temmelig feil.. nå er jenta mi kun 7 måneder så det har selvsagt ikke vært tema til nå. syns det hørers litt rart ut.. ikke meningen å kuppe tråden her men noen som har en link til denne regelen her?

det er jo det jeg sier; utgifter til større ting som briller og konfirmasjon skal det betales ekstra for, utover bidraget. Betaler bidragsyter 30 prosent av kostnadene ved barnet, skal han også betale 30% av konfirmasjonen og brillene.

[Gjest Gjest]

Bidraget dekker heller ikke dyrere fritidsaktiviteter.

Hvilket introduserer en rekke potensielle konflikter. Hva er "dyrere"? Hvem bestemmer om barnet får delta på en slik aktivitet? Hvis den ene bestemmer alene, kan da h*n forlange at den andre er med på å betale?

Derom sier regelverket lite. Man må bare "bli enige".

Bidraget skal ellers dekke alt barnet trenger bortsett fra mat, fritid og helse under samværet. Det dekkes av samværsfradraget, og betales av samværsforelder. Klær til samvær skal holdes av bostedsforelder, men det forutsettes at klærne blir med barnet hjem igjen. Ønsker samværsforelder en garderobe hos seg, må h*n betale for det selv i tillegg til bidraget.

[Gjest Gjest]

Bidraget dekker heller ikke dyrere fritidsaktiviteter.

Hvilket introduserer en rekke potensielle konflikter. Hva er "dyrere"? Hvem bestemmer om barnet får delta på en slik aktivitet? Hvis den ene bestemmer alene, kan da h*n forlange at den andre er med på å betale?

Derom sier regelverket lite. Man må bare "bli enige".

Man kan ikke kreve at den ene forelderen deler på utgiftene til dyrere fritidsaktiviteter. Man kan spørre, men hvis man får et nei må man betale alt selv, eller si at barnet ikke kan delta.

Eneste utgiftene man kan kreve at den andre deler på er konrirmasjon, briller og tannregulering.

[Gjest Gjest]

Man kan ikke kreve at den ene forelderen deler på utgiftene til dyrere fritidsaktiviteter. Man kan spørre, men hvis man får et nei må man betale alt selv, eller si at barnet ikke kan delta.

Man kan i praksis ikke kreve, for det finnes ingen tvangsmidler for inndriving.

Men bidraget dekker det heller ikke.

[Gjest Gjest]

I praksis alt, dvs. den del av forsørgeransvaret bidragsyter er blitt pålagt ihht inntekt.

Bidraget skal dekke alle daglige utgifter i forbindelse med barnet, slik som samværsfradraget skal dekke de daglige utgiftene samværsforelder har under samvær

I tillegg kan det som nevnt søkes om særtilskudd til konfirmasjon, regulerer og briller. Det gis også innimellom dette til leirskoleopphold om utgiften er høy.

[Gjest Gjest]

Man kan i praksis ikke kreve, for det finnes ingen tvangsmidler for inndriving.

Men bidraget dekker det heller ikke.

Det er åpenbart at samværsforelder har moralsk plikt til å betale sin del av barnas fritidsaktiviteter og andre større utgifter barnet genererer, i tillegg til de nevnte standardutgiftene (konfirmasjon etc). Dessverre er lovverket svakt når det gjelder å sikre at samværsforelder bidrar i rimelig grad til barnets underhold. Satsene er lave, og kravene til dekning av ekstra utgifter tilnærmet fraværende. Siste revisjon av bidragsreglene forverret bostedsforelders økonomiske situasjon ytterligere. Det er utrolig at dette fikk passere uten større protester.

[Gjest Gjest]

Det er åpenbart at samværsforelder har moralsk plikt til å betale sin del av barnas fritidsaktiviteter og andre større utgifter barnet genererer, i tillegg til de nevnte standardutgiftene (konfirmasjon etc). Dessverre er lovverket svakt når det gjelder å sikre at samværsforelder bidrar i rimelig grad til barnets underhold. Satsene er lave, og kravene til dekning av ekstra utgifter tilnærmet fraværende. Siste revisjon av bidragsreglene forverret bostedsforelders økonomiske situasjon ytterligere. Det er utrolig at dette fikk passere uten større protester.

Moralsk plikt? Dei betaler bidrag kvar måned. I ei ¨normal¨ familie er det også pengane som styrer kva man har råd til av aktiviteta. Det er foreldra som skal sette den økonomiske grensa for kva poden får være med på. Dei fleste Omsorgsforelder eller Samværsforelder har ikkje djupelomma så vidt meg bekjent.Mottar du bidrag? Du har i allefall ikkje prøvd å betale bidrag og leve med ein lønn på 300.000,- brutto, med alle dei utgifter mann faktisk har å betale kvar måned. Det er ikkje gratis å ha ongane i samvær heller, dei skal ha mat og tak over haudet og kjøyrast på aktiviteter fra samværsforelders heim også.

[Gjest Gjest]

Moralsk plikt? Dei betaler bidrag kvar måned. I ei ¨normal¨ familie er det også pengane som styrer kva man har råd til av aktiviteta. Det er foreldra som skal sette den økonomiske grensa for kva poden får være med på. Dei fleste Omsorgsforelder eller Samværsforelder har ikkje djupelomma så vidt meg bekjent.Mottar du bidrag? Du har i allefall ikkje prøvd å betale bidrag og leve med ein lønn på 300.000,- brutto, med alle dei utgifter mann faktisk har å betale kvar måned. Det er ikkje gratis å ha ongane i samvær heller, dei skal ha mat og tak over haudet og kjøyrast på aktiviteter fra samværsforelders heim også.

Bidraget justeres også etter samværsforelders inntekt, så det tas hensyn til samværsforelders økonomi også. Slik reglene er i dag, er det imidlertid bostedsforelder (som regel moren til barnet) som kommer klart dårligst ut av det, hvilket er i stil med den, i de fleste henseender, kvinnefiendtlige politikken som de politiske lederne fører.

[Gjest Gjest]

Bidraget justeres også etter samværsforelders inntekt, så det tas hensyn til samværsforelders økonomi også. Slik reglene er i dag, er det imidlertid bostedsforelder (som regel moren til barnet) som kommer klart dårligst ut av det, hvilket er i stil med den, i de fleste henseender, kvinnefiendtlige politikken som de politiske lederne fører.

Riktignok er det enda ikke likestilling i Norge, men når det gjelder barn og samvær er politikken meget diskriminerende i forhold til far, og favoriserer mor stort sett i alle henseelser.

Jeg er absolutt ikke enig i at mor kommer dårligst ut økonomisk heller. Så lenge far betaler i henhold til regelverket betyr det at far yter det som skal ytes, og det som far også ville hatt råd til å yte dersom barnet bodde hos far. Far har også ofte utgifter som blir "usynlige" under samværene, klær, utstyr, henting og bringing, møbler, mat, aktiviteter, bursdagsselskaper osv osv.

Samværsforelderen har jo som regel lite de skulle sagt i forhold til hva slags utstyr bostedsforelderen kjøper, hvilke aktiviteter barnet skal være med på, hva slags selskaper barnet skal ha osv.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Bidraget justeres også etter samværsforelders inntekt, så det tas hensyn til samværsforelders økonomi også. Slik reglene er i dag, er det imidlertid bostedsforelder (som regel moren til barnet) som kommer klart dårligst ut av det, hvilket er i stil med den, i de fleste henseender, kvinnefiendtlige politikken som de politiske lederne fører.

Kvinnefientlig politikk? Og mor kommer dårligst ut av det?

Det kommer jo litt ann på mors syn på forskjellige ting ?

Hvis mor ikke gidder og jobbe og bare skal leve på barnetrygd, barnebidrag og stønader (noe som mange gjør) så blir det selvfølgelig trangt økonomisk.

Barnebidraget blir satt opp i bla forhold til det far tjener noe som er helt rikktig.

Ellers har jeg hørt alene mødre som snakker om at de ikke kan tjene mere en så og så mye i måneden (deltidsarbeidende) for da blir barnebidraget satt ned og alikevel sitter dem og tyter over hvor trangt de har det økonomisk (noe far helt sikker også har for han har også utgifter, bopel, barnebidrag etc han betaler på)

Ta litt ansvar for økonomi og fremtiden selv istedefor å skylde på alle andre.

Hilsen alenemor i full jobb og skole.

[Gjest Gjest]

Kvinnefientlig politikk? Og mor kommer dårligst ut av det?

Det kommer jo litt ann på mors syn på forskjellige ting ?

Først vil jeg si at det ikke er jeg som hevdet dette.

Men ta for eksempel følgende:

Bidragsreglene fastsetter hva et barn koster i måneden. For ett av mine er det ca. 5000 kroner. Dette skal altså deles mellom foreldrene i henhold til inntekt. Mors stønader tar med i regnestykket. Så langt, greit nok, ikke perfekt, men det er ikke det jeg vil frem til her.

I mitt tilfelle tjener barnefaren under grensen for "bidragsevne". Dermed slipper han å betale sin andel. Selv tjener jeg nå litt mer enn ham, men de siste årene har jeg tjent mindre.

Slipper jeg å betale av den grunn? Å nei, jeg må betale hele underholdskostnaden alene. Minus bidragsforskudd på 950 kroner fra staten. 4000 i måneden må jeg altså skaffe til barnet. På en inntekt som er lavere enn den staten mener faren ikke klarer å skaffe noenting på.

Hvem kommer best ut av det her, tro?

[Gjest Gjest]

I mitt tilfelle tjener barnefaren under grensen for "bidragsevne". Dermed slipper han å betale sin andel. Selv tjener jeg nå litt mer enn ham, men de siste årene har jeg tjent mindre.

Slipper jeg å betale av den grunn? Å nei, jeg må betale hele underholdskostnaden alene. Minus bidragsforskudd på 950 kroner fra staten. 4000 i måneden må jeg altså skaffe til barnet. På en inntekt som er lavere enn den staten mener faren ikke klarer å skaffe noenting på.

Hvem kommer best ut av det her, tro?

Dette var er godt eksempel på at det er menn som har laget reglene i samfunnet, slik at kvinnene diskrimineres.

Ellers er grunnlaget for hva et barn koster, lagt alt for lavt. Dersom en enslig mor med ett barn har boligutgifter på 10000 kroner pr måned (hvilket er relativt alminnelig), blir dette alene 5000 kroner i utgift på barnet. Det er ille at ikke de reelle utgiftene til det å ha barn, legges til grunn for beregning av bidrag.

Det mest rettferdige ville vært om mannens bidrag ganske enkelt ble beregnet ut fra hans inntekt sammenholdt med hvor mange egne barn han skal forsørge. Dersom han tjener kr 300000 og har 2 barn, betyr det at han burde betale kr 100000 pr år i bidrag for hvert av barna, dvs vel kr 8000 pr måned.

[Rosalie]

Det siste regnestykket stemmer uansett ikke.

Barnet koster 5000. Minus bidragsforskudd på ca 1000,- = Ca 4000,-. Minus vanlig barnetrygd (ca 1000) samt en ekstra barnetrygd (ca 1000) = Ca 2000,-. Minus fordel skatteklasse på ca 1000,- pr måned = ca 1000,- som bostedsforelder må dekke selv.

[Gjest Gjest]

Det siste regnestykket stemmer uansett ikke.

Barnet koster 5000. Minus bidragsforskudd på ca 1000,- = Ca 4000,-. Minus vanlig barnetrygd (ca 1000) samt en ekstra barnetrygd (ca 1000) = Ca 2000,-. Minus fordel skatteklasse på ca 1000,- pr måned = ca 1000,- som bostedsforelder må dekke selv.

Du leste ikke alt, gjorde du vel?

Stønadene tas med når underholdskostnaden beregnes. Det du gjør nå, er dermed å bruke dem to ganger. Det er dessuten ikke alle aleneforsørgere som får alle disse stønadene. Og med flere barn, kan du ikke bruke hele den ekstra barnetrygden på hvert barn, du må dele den.

Forøvrig er det selv med ditt regnestykke 1000 kroner igjen. Pr. barn. Faren har ifølge staten ikke evne til å bidra med noe av det - hvorfor skal jeg ha det på lavere inntekt?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Dette var er godt eksempel på at det er menn som har laget reglene i samfunnet, slik at kvinnene diskrimineres.

Ellers er grunnlaget for hva et barn koster, lagt alt for lavt. Dersom en enslig mor med ett barn har boligutgifter på 10000 kroner pr måned (hvilket er relativt alminnelig), blir dette alene 5000 kroner i utgift på barnet. Det er ille at ikke de reelle utgiftene til det å ha barn, legges til grunn for beregning av bidrag.

Det mest rettferdige ville vært om mannens bidrag ganske enkelt ble beregnet ut fra hans inntekt sammenholdt med hvor mange egne barn han skal forsørge. Dersom han tjener kr 300000 og har 2 barn, betyr det at han burde betale kr 100000 pr år i bidrag for hvert av barna, dvs vel kr 8000 pr måned.

Jamen hvis en mann som tjener 300 000 i året skal betale 8000 i måneden.

Da har han vel ca 10 000 (eller helst mindre) igjenn og betale boforhold, faste kostnader og å leve for i måneden.....? 10 000 i måneden minus 10 000 i boligutgifter i måneden... ...det blir ikke så mye igjenn til mat, klær og det å forsørge barna når de er hos ham...?

Klarer du bare å se det fra din egen situasjon...?

Du får ihverfall dobbel barnetrygd, skatteklasse 2 og skattefradrag. (og kansje støtte til barnepass, småbarnstilegg etc)

[Gjest Gjest_gjest_*]

Du leste ikke alt, gjorde du vel?

Stønadene tas med når underholdskostnaden beregnes. Det du gjør nå, er dermed å bruke dem to ganger. Det er dessuten ikke alle aleneforsørgere som får alle disse stønadene. Og med flere barn, kan du ikke bruke hele den ekstra barnetrygden på hvert barn, du må dele den.

Forøvrig er det selv med ditt regnestykke 1000 kroner igjen. Pr. barn. Faren har ifølge staten ikke evne til å bidra med noe av det - hvorfor skal jeg ha det på lavere inntekt?

....men synes du det er for mye for langt at du må bidra selv med 1000 kr for barna dine....?

[Gjest Gjest]

....men synes du det er for mye for langt at du må bidra selv med 1000 kr for barna dine....?

Jeg påpeker at reglene sier at faren slipper. Synes du det er for mye forlangt at jeg venter at han bidrar han også?

Forøvrig er også regnestykket feil, og jeg bidrar med atskillig mer.