Gir du blaffen i 17.mai?

[Gjest Litt lei]

Jeg er en av de som virkelig ikke bryr meg om 17. mai. Bor i hovedstaden, hvor sentrum stort sett er et mayhem. Så jeg orker ikke det. Pynte meg gidder jeg heller ikke, bare for å dra ned noen små timer og se småunger grise seg til med is og rope hurra.

Jeg misliker ikke 17. mai spesielt, det er bare ikke noe for meg.

Så, da finner jeg på noe annet. For eksempel har jeg tenkt å rundvaske hele leiligheten, og kanskje gå meg en tur. Kanskje spise en is i en park, været er jo nydelig i dag.

Hva gjør DU i stedet for å feire 17. mai?

[Gjest strykebrett]

Blir vel å lese litt til eksamen og så se på TV/slappe av etterpå tenker jeg. Ganske mye som en vanlig søndag..

[Colargol]

Om du bor i Oslo har du jo flere alternativer enn å gå ned i mølja foran slottet da! jeg tilbrakte mine fleste Oslo-17.mai'er i Kuba-parken. Der blir det arrangert "Alternativ 17.mai" og det er hovedsaklig kun ungdom/voksne der, folk griller hele dagen og det er konserter og masse musikk. Alle andre parker er forsåvidt et fint sted å være også.

I år skal jeg kun se på det lille toget som går her på studiestedet mitt, og kanskje grille litt -men bortsett fra det så er det eksamenslesing. Skal lese frem til tre, ordne meg, se tog, spise og ta en øl med venner -så er det hjem til pensum.

[Caramela]

Massevis av pensum og en muffinspakke fra Shell blir min 17.mai! Og det passer meg helt perfekt!

[Pjukset]

Siden jeg har flyttet fra Oslo til ei lita bygd, skal jeg rusle og se barnetoget om en times tid. Jeg skal spise en is og en bolle, så skal jeg dra ned til skjærgården og bare kose meg i eget selskap

[Hinata]

Her blir det eksamenslesing i hele dag, men jeg skulle gjerne ha tatt på meg bunaden og ruslet litt i byen, spist meg mett på is..

[Gjest Gjest]

Tja, jeg er ikke så begeistret for denne dagen. Muligens fordi jeg ikke har så mange venner å treffe. Har kjæresten da, og vi skal på besøk til noen venner av ham.

Hadde det vært opptil meg kunne vi gått ut å spist, sett litt på toget i sentrum og spist is.

[Gjest Gjest_Ida_*]

Bor i utlandet så det er som en vanlig søndag. Har aldri vært så voldsomt begeistret for 17.Mai, for 2 år siden tok jeg på meg jeansen og jakka og tok meg en pils ved National et sted før jeg dro hjem igjen.

[Gjest Dutta]

17. Mai betyr mye for meg, jeg er utrolig stolt over jobben som ble gjort for å sørge for at Norge ble en fri nasjon - og for en genial måte å avsette svenskekongen på! Norge er ikke perfekt, men vi har mye å være takknemlige for, bare det at vi lever i frihet , uten krig og sult, er verdt å feire.

Vi drar ikke ned til byen på 17. mai (bor i Oslo), det er ALT for mye folk. Vi er med på barneskolens arrangementer, pynter oss, spiser is, tar bilder, spiser god mat ( i dag skal vi grille hjemme).

[Gjest Gjest_Ina_*]

Vel, jeg blåser ikke i vår nasjonaldag. Jeg reflekterer stadig over den.

Men jeg liker ikke flaggvifting, russ, bunader og masse bråkete barn som skriker.

[Gjest Gjest]

Jeg drar i hvert fall aldri til Oslo sentrum, med unntak av et par år i ungdommen hvor jeg fort fant ut at det ikke er noe for meg med store folkemengder, dytting og køgåing. Som student var jeg med på lokal feiring - men unngikk vel å gå i toget (jeg hater igrunn å bli identifisert som gruppe, og instituttet jeg studerte ved var veldig selvhevdende..). Siden det har jeg stort sett ikke gjort noe spesielt på 17.mai, men går gjerne en tur i skogen, spiser noe godt til middag o.l.

[desperate]

Jeg leser til eksamen. Jeg hadde mest sannsynlig ikke sittet hjemme hvis jeg ikke hadde hatt eksamenene å tenke på.

[Gjest Gjest_petrine_*]

-Godt å høre at ikke alle feirer tradisjonelt. Man kan sette pris på landet, frihet og demokrati selv om man ikke tar på seg bunad, går i tog og spiser pølse/is.

Skulle forøvrig gitt mye for å hatt en kjæreste akkurat idag og skal innrømme at jeg føler meg ensom blant alle disse festglade menneskene. Syns verden består kun av par etter par i bunad idag. Vet jo at det ikke er slik.

Jeg har vært på lunsj hos noen, men de var bedt et annet sted etterpå så da takket jeg for meg og gikk hjem til meg selv.

Prøver å ikke la selvmedlidenheten ta overhånd, men syns kanskje at jeg burde blitt inkludert eller hvertfall spurt om jeg også ville komme. Kjenner alle som skal dit. Og man inviterer ikke akkurat seg selv, da.

Denne dagen er pyton sett fra en singles synsvinkel. Men nå er dagen snart slutt, heldigvis.

[Gjest dalieo]

Jeg gir litt ufrivillig blaffen i 17. mai i år.. Er trist fordi det er jubileumet til meg og eksen min som det nylig ble slutt med, og vi har feiret hver 17. mai sammen. I tillegg er vennene mine bortreist/flyttet, og jeg gidder ikke henge meg på andre bekjente kjærestepar som jeg kan være med. Såå her sitter jeg og synes synd på meg selv.

[Pjukset]

Jeg feiret 17 mai for første gang på 10 år i dag. For nøyaktig 10 år siden i dag fant jeg ut at jeg var gravid, lang historie kort så ble det ikke noe barn. Jeg maktet aldri feire 17 mai igjen, og hvert år siden har jeg muret meg inne og forbannet dagen med all min kraft.

Siste året har vært et år full av tanker og refleksjoner etter lengre tids sykdom, nå er det på tide med endringer. I går bestemte jeg meg for at jeg skulle være åpen for å feire dagen. Jeg kjøpte et antrekk sånn tilfelle jeg ville ut og se på toget. Tidlig i dag våknet jeg med begeistring i kroppen, jeg skulle pynte meg og feire dagen, jeg skulle føle på gleden, ikke vondt'en. Jeg hadde bestemt meg. Og dette gjorde jeg, forbausende uanstrengt. Jeg bor langt unna venner og familie og kjenner ingen her jeg bor, så dagen har blitt tilbragt alene. Man skulle kanskje tro det føles ensomt og kjeit å stå alene å se på toget, alene å se på sekkeløpet på skolen. Men nei, det føltes godt.

Jeg hadde flere triumfer i dag. Den første var åpenbart at jeg klarte å føle begeistring for denne dagen igjen, men også at jeg klarte flere timer med anstrengelse uten at det føltes som anstrengelse på kroppen. Etter min feiring var over gikk jeg ned til stranda i finstasen, tok av meg sandaler som var skyld i et par gnagsår, og vasset langs strandkant og svaberg. Alt føltes fullkomment. Endelig har jeg fått forsoning og kommet meg videre, og jeg blir flinkere og flinkere til å bruke energien på det som føles godt, ikke det som føles vondt.

Jeg er veldig takknemmlig for en helt suveren 17 mai

[Abraxas]

.....

Endret 18. juni 2009 av Abraxas

[Gjest LanaLane]

Jeg gir ufrivillig blaffen i 17.mai i år fordi jeg har hjertesorg og ikke orker å gå ut i gatene og leke glad.

Jeg er ellers ganske kynisk til slike "glade høytider" fordi man SKAL være glad, man har ikke noe valg(gjelder spesielt jula). Er man trist så får man faen meg skjerpe seg og iallefall late som (slik har jeg vokst opp iallefall).

Nå sitter jeg med godteri, pc'n, en venninne og katta hennes, synes det ble synd det ble slik, men til syvende og sist er det bare en dag.

[Silmarill]

Nei det gjør jeg ikke, men det er ikke like stressende nå som da guttungen var liten!

Deilig å slippe å bare måtte gjøre ditt og datt på denne dagen....

Feirer 17.mai på "voksentvis"

Jeg gir ufrivillig blaffen i 17.mai i år fordi jeg har hjertesorg og ikke orker å gå ut i gatene og leke glad.

Huff da LanaLane det var ikke morro å lese

Endret 17. mai 2009 av Silmarill

[toyses]

Vi er alltid på fjelltur på 17. mai. Og i dag ble det en helt nydelig tur. Vi hadde utsikt utover hele hjembygda vår. Herlig!

[Gjest Papirkurven]

Hadde tenkt å gi blaffen i dag, men ble inspirert av samboer til å ta på meg den nysydde drakta mi og gå i tog

Er vel fordi jeg ikke har så mange akkurat her, blir kjekkere når jeg bor sammen med kjæresten