Jeg hater meg selv!

[Gjest TS]

Jeg har vært singel lenge nå, fordi det ikke finnes noe særlig med gutter på de arenaene jeg ferdes. Jeg har lenge ønsket meg en kjæreste, men vet at han ikke kommer ridende inn i livet mitt på en hvit hest. Så nå har jeg tatt saken i egene hender og registrert meg på en nettdatingside.

Og det er jo sikkert fin det, bortsett fra at jeg merker det er litt vanskelig i og med at en ikke kan merke om kjemien er der, så er jo litt kritisk til selve ideen nattdating.

Men det er ikke hovedproblemett. Det er nemmelig det at ingen "passer" meg. Jeg tenker nei ikke han, han matcher ikke utseendet mitt han er mindre pen, men når en pen og kjekk gutt tar kontakt så tenker jeg nei ikke han, han er for pen osv og nei vi har ikke samme interesser, eller han er for ung, for gammel, har ikke rett utdanning og slik fortsetter det i en evighet og jeg hater hater hater meg selv for det. Kanskje er jeg bare redd, men hvorfor blir ingen gode nok, eller hvorfor blir ikke jeg gode nok i mitt hode for dem? Jeg har ikke bilde og blir litt smigret når de tar kontakt fordet. Bilde kan de se på msn, og synes de det er fint tenker jeg at det er jo bare et bilde jeg er jo annerledes i virkeligheten, en tar jo selvfølgelig å viser et pent bilde av seg.

Trenger seriøst råd her, hva skal jeg gjøre og tenke pliiiiiiis svar meg, jeg går i oppløsning snart og vil ha en kjæreste for jeg har så mye og gi og er egentlig veldig grei, kunne ofret alt for den rette!

[Gjest heidu]

hei du...!

kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver. Jeg finner ALLTID noe som ikke passer ved det motsatte kjønn.

Tenkte veldig på dette, og innså at jeg muligens ikke er klar for å dele hverdagen med noen. Rett og slett derfor jeg ikke finner noen som passer inn. Kanskje er det slik med deg også?

[Pjukset]

Punkt 1 er ihvertfall å slutte å hate seg selv

Nettdating kan være vanskelig, men det er absolutt de som finner hverandre. Jeg har alltid hatt èn regel når det gjelder nett-dating: jeg vil ikke sende bilde av meg selv, og jeg vil heller ikke se bilde av den jeg prater med. Det høres klisje ut, men jeg vil ikke dømmes eller dømme utfra et bilde. Noen mener at et bilde sier mer enn 1000 ord, jeg mener det motsatte.

Det er fort gjort å ha masse kjemi på nett, og totalt mangle den når man treffes. Men det er også fort gjort å ikke ha særlig kjemi på nett, og ha enormt med kjemi når man treffes. Okey, så sender en kar deg melding. Dere deler kanskje interesser for det ene og det andre, kanskje får han deg til og med å le. Men han er ikke en kar du ville du snudd deg etter på gata, han er ikke din type. Han er også 5 cm lavere enn hva du ideellt liker, så nei, han gidder du ikke møte.

Mitt råd er å totalt endre innstilling. Møt de du syns er hyggelige, uten at det må ligge noe mer bak det. Blir det ikke noe mer enn en kopp kaffe den ene gangen, så har du ihvertfall møtt et nytt menneske, og kanskje til og med kost deg. Jeg vet det er klisje, men denne karen vi jenter hele tiden snakker om å finne, han dukker opp når han skal

[Gjest Gjest]

"men denne karen vi jenter hele tiden snakker om å finne, han dukker opp når han skal "

Jeg håper virkelig det

[Gjest Gjest]

hei du...!

kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver. Jeg finner ALLTID noe som ikke passer ved det motsatte kjønn.

Tenkte veldig på dette, og innså at jeg muligens ikke er klar for å dele hverdagen med noen. Rett og slett derfor jeg ikke finner noen som passer inn. Kanskje er det slik med deg også?

Jeg er virkelig klar og vet jeg ikke bør utsette det, har tenkt på det også,men vil ikke lure meg selv, det kommer ingen tid som er mer rett, livet er NÅ og ikke etterpå.

[Gjest Gjest]

Du kan tenke at du ikke trenger å bli sammen med de som du skriver med eller dater. Du er bare ute etter å treffe nye mennesker, trene på å date, og etter hvert finne ut hva slags type som passer for deg.

Du høres desperat ut i innlegget ditt, så akkurat det må du legge av deg før du begynner å date.

[Pjukset]

Du kan tenke at du ikke trenger å bli sammen med de som du skriver med eller dater. Du er bare ute etter å treffe nye mennesker, trene på å date, og etter hvert finne ut hva slags type som passer for deg.

Veldig enig

[Gjest Gjest_gina_*]

Om du elsker deg selv, er trygg og uavhengig, er du automatisk mer tiltrekkende. Selvtillit er sexy.

Selv klarer jeg ikke nettdating, jeg er helt avhengig av å føle på "kjemien". På nett henger jeg meg for mye opp i utseende, mens i virkeligheten har utseende en tendens til å komme ganske langt ned på listen.

[Gjest TS]

Tusen takk for mange bra svar. Er bare det at jeg blir så deprimert av at jeg aldri finner noen og tenker at jeg aldri kommer til å gjøre det. Tenker at nett dating er siste utvei også mestrer jeg liksom ikke det engang.

[Pjukset]

Tusen takk for mange bra svar. Er bare det at jeg blir så deprimert av at jeg aldri finner noen og tenker at jeg aldri kommer til å gjøre det. Tenker at nett dating er siste utvei også mestrer jeg liksom ikke det engang.

Få et godt forhold til deg selv, lev livet som normalt og ha det bra med det du gjør, så dukker det opp. Jeg vet det ikke alltid føles sånn, men tro meg, det dukker opp

[aline]

og som tidligere nevnt her, så er ikke desperasjon så tiltrekkende..

når man treffer noen, vil man jo føle at du virkelig er interessert i DEN personen, ikke bare er desperat etter å ikke være alene. Om det ble forståelig.

Som de andre sier, bli komfertabel med deg selv, det burde egentlig være prioritet nummer en for deg.

Det er kanskje en klisje, men hvorfor skal noen andre elske deg, om ikke engang du liker deg selv? hvordan skal du vise en annen det gode med deg, om du bare ser deg selv som ikke bra nok?

jeg har vært som deg selv, og endte opp med å bestemme meg for å gjøre noe med det. Idag er jeg også singel, men jeg vet jeg ikke kommer til å forbli det for alltid, og jeg har ikke dårlig tid.

Ja, jeg savner å finne en, men inntil jeg finner en som passer, så nyter jeg livet med meg selv og mine venner og interesser.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg tror ikke TS mente bokstavelig at hun hatet seg selv. Det var nok mer det at hun hatet tankegangen sin når det hjalt gutter.

[Gjest kristian82]

Jeg har vært singel lenge nå, fordi det ikke finnes noe særlig med gutter på de arenaene jeg ferdes. Jeg har lenge ønsket meg en kjæreste, men vet at han ikke kommer ridende inn i livet mitt på en hvit hest. Så nå har jeg tatt saken i egene hender og registrert meg på en nettdatingside.

Og det er jo sikkert fin det, bortsett fra at jeg merker det er litt vanskelig i og med at en ikke kan merke om kjemien er der, så er jo litt kritisk til selve ideen nattdating.

Men det er ikke hovedproblemett. Det er nemmelig det at ingen "passer" meg. Jeg tenker nei ikke han, han matcher ikke utseendet mitt han er mindre pen, men når en pen og kjekk gutt tar kontakt så tenker jeg nei ikke han, han er for pen osv og nei vi har ikke samme interesser, eller han er for ung, for gammel, har ikke rett utdanning og slik fortsetter det i en evighet og jeg hater hater hater meg selv for det. Kanskje er jeg bare redd, men hvorfor blir ingen gode nok, eller hvorfor blir ikke jeg gode nok i mitt hode for dem? Jeg har ikke bilde og blir litt smigret når de tar kontakt fordet. Bilde kan de se på msn, og synes de det er fint tenker jeg at det er jo bare et bilde jeg er jo annerledes i virkeligheten, en tar jo selvfølgelig å viser et pent bilde av seg.

Trenger seriøst råd her, hva skal jeg gjøre og tenke pliiiiiiis svar meg, jeg går i oppløsning snart og vil ha en kjæreste for jeg har så mye og gi og er egentlig veldig grei, kunne ofret alt for den rette!

Hmm....i utgangspunktet har jeg vel mer "sympati" med en gutt/jente som ikke finner seg en kjæreste pga hun/han rett og slett ikke finner en som liker han/hun på kjærlighetsplanet. En jente/gutt som ser feil med absolutt alle andre aktuelle kandidater - for lav, for høy, dårlig jobb, for store ører, spiller tv-spill for mye, for kjekk, for stygg, rar latter, litt rare klær, han/hun har vært singel for lenge, han/hun er ikke selvsikker nok osv osv. De må jeg si jeg ikke akkurat syns noe synd på, hakket inntill at man fortjener å være alene spør du meg. Å blir litt selvmotsigende kanskje, å på den ene siden "hate seg selv" - skulle da tro man var sjeleglad for enhver oppmerksomhet man fikk- men samtidig se feil med absolutt alle mulige kandidater, er du så perfekt da? Akkurat det at du ikke føler deg bra nok for andre, at en gutt er "for kjekk", er en ting jeg får mer sympati med deg på, det er jo trist og da ødelegger du jo for deg selv...Vet ikke om det er så mange tips å komme med, men tror en grei regel kan være å 1. prøve å få et OK eget selvbilde, 2. ikke plassere alle mulige kandidater i bås i løpet av 2 min, men heller litt avslappet gi folk en sjangse og bli kjent med de, uten å hele tiden tenke er han en potensiell "brudgom", 3. være glad for oppmerksomhet fra noen du syns er "for" kjekk, det bør du jo ta som en selvtillitsboost, at han/hun faktisk kanskje anser deg som på likt "nivå" rent utseendemessig..At du i alle fall kan gå glipp av mye og at du gjør det vanskelig for deg selv er det jo liten tvil om, så du må vel jobbe med deg selv hehe Noe "alle vi andre" også må av den ene eller andre grunnen

[Gjest brutal_mann]

TS er alt for kresen. Ta heller å møte disse gutta IRL og SÅ finn ut hva du vil med dem. Ei jeg kjenner drev turbodating i 6 måneder før Mr. Høyre dukket opp.

[absinthia]

Jeg har vært singel lenge nå, fordi det ikke finnes noe særlig med gutter på de arenaene jeg ferdes. Jeg har lenge ønsket meg en kjæreste, men vet at han ikke kommer ridende inn i livet mitt på en hvit hest. Så nå har jeg tatt saken i egene hender og registrert meg på en nettdatingside.

Og det er jo sikkert fin det, bortsett fra at jeg merker det er litt vanskelig i og med at en ikke kan merke om kjemien er der, så er jo litt kritisk til selve ideen nattdating.

Men det er ikke hovedproblemett. Det er nemmelig det at ingen "passer" meg. Jeg tenker nei ikke han, han matcher ikke utseendet mitt han er mindre pen, men når en pen og kjekk gutt tar kontakt så tenker jeg nei ikke han, han er for pen osv og nei vi har ikke samme interesser, eller han er for ung, for gammel, har ikke rett utdanning og slik fortsetter det i en evighet og jeg hater hater hater meg selv for det. Kanskje er jeg bare redd, men hvorfor blir ingen gode nok, eller hvorfor blir ikke jeg gode nok i mitt hode for dem? Jeg har ikke bilde og blir litt smigret når de tar kontakt fordet. Bilde kan de se på msn, og synes de det er fint tenker jeg at det er jo bare et bilde jeg er jo annerledes i virkeligheten, en tar jo selvfølgelig å viser et pent bilde av seg.

Trenger seriøst råd her, hva skal jeg gjøre og tenke pliiiiiiis svar meg, jeg går i oppløsning snart og vil ha en kjæreste for jeg har så mye og gi og er egentlig veldig grei, kunne ofret alt for den rette!

Kanskje det rett og slett er slik at nettdating ikke passer for deg, fordi du trenger litt lengre tid på å se folk an?