Løy om død...

[Gjest Anonym nå]

Må være anonym denne gangen, ellers aldri..

Har noe å bekjenne, og spørre om.

En gang for mange år siden, løy jeg om at broren min døde. Det var i en situasjon hvor jeg følte meg presset. Jeg var langt hjemmefra, og måtte ha ei nødløgn til forklaring. Så sa jeg at broren min var død... og at jeg ikke kunne dette som jeg ville unngå pga. dødsfallet.. Kjempedumt og ekkelt.. Jeg følte meg som en idiot etterpå, da det gikk opp for meg hva jeg hadde sagt. Jeg fikk blomster og hilsninger fra folk. Til slutt måtte jeg bekjenne det for en venn, som hjalp meg å fortelle til de andre hva som hadde skjedd, og litt hvorfor. De mistet nok noen forestillinger om meg.... Det var jo i og for seg en grusom episode. Totalt selvforskyldt. Men verre er at min bror døde. Noen år senere, og etter noen års sykdom. Det har vært en tragedie for vår familie. Ingen av disse vet om at jeg løy på ham døden en gang. Tenkte kanskje da det skjedde at jeg en gang skulle fortelle det, og at vi kunne le av det.......... Det har aldri skjedd, og kommer aldri til å skje. Men jeg har det vondt når jeg tenker på det. Har jeg noen skyld i dette???? Har jeg løyet på ham døden??? Hvordan skal jeg forholde meg til dette?? Noen som har noen tanker til meg, helst gode, men vær oppriktige!

[Gjest Anonymous]

Det var selvfølgelig grusomt å lyve om noen så alvorlig men det vet du jo godt selv.

NEI, du har ingen skyld i din brors død. Det ville ha skjedd uansett!

[Cita]

Hei på deg.

Oppriktig...så var det kanskje en vel drøy løgn, men nå vet jo ikke vi hvilken situasjon du var i heller da. Skal ikke spørre om den heller. Bare observerer at det må ha vært ganske "prekært"

Men det at han faktisk døde, noen år senere, har du ALDRI i verden kunnet ha klart å fremkalle. Han ville nok gått bort uansett.

Det virker jo som om at du har tatt det opp med de du løy for, og hva de tenker og tror i etterkant er jo opp til dem.

Legg det fra deg du, og prøv og glem hele greia.

Du har sikkert lært mer enn nok av episoden likevel.

Klem fra Cita :blunke:

[Gjest Zirine]

Nei, kjære deg, selvfølgelig har du ikke det.

Jeg forstår at du har vanskelig å akseptere dette, men gjort er gjort og spist er spist. Du kan ikke hente fortiden tilbake å gjøre det om, det er bare sånn det er. Broren din ville ha dødd uansett, dette har ingenting med deg å gjøre. Når tiden er inne og man har gjort det man skal utrette på denne jorden, så dør man. Ung eller gammel, døden innhenter oss alle på et tidspunkt - det er desverre ikke sånn at det er automatikk i dette at vi alle skal leve til vi blir gamle.

Men når det skjer har ingenting med deg å gjøre, lille venn. Forsøk å legg dette vonde bak deg og gå videre.

[Marianne]

Nei det at din bror døde to år senere er selvfølgelig ikke din feil. Din bror hadde gått gjennom akkurat det samme uansett og det er ikke noe du kunne gjort fra eller til for det.

Men jeg har forståelse for at sånne tanker kan komme, det er lett å lete etter knagger¨å henge skylden på og når du har funnet en så er det lett å holde fast ved den.

Kjære deg, legg dette bak deg nå og kom videre med livet ditt.

Klem fra Marianne

[Gjest Meg igjen!]

Takk skal dere ha! Det er godt å høre dere si det, selv om jeg sier det til meg selv mange ganger, så kommer følelsene snikende!

Jeg er faktisk ei voksen og fornuftig kvinne nå, og det er 6 år siden han døde, og 10 år siden jeg løy om det. Likevel har jeg tenkt mer og mer på det i den siste tiden...

Jeg skal prøve å gjøre som dere sier; legge det bak meg.

[Gjest Embla s]

Tullete ting å lyve om, men som alle de andre sier har det ingen sammenheng med det faktum at han døde noen år senere. Skjønner at du føler deg dårlig mht dette, men kan du ikke skille disse to episodene fra hverandre? Det finnes ikke sammenheng! klem til deg.

[chimp]

Selvfølgelig har du ingen skyld i d, hvorfor i all verden skulle du ??? Hva slags verden skulle d vært hvis uskyldige mennesker dør FORDI noen har løyet om dem, ønsket dem døde, whatsoever....Tror du d hadde vært mange igjen av oss her da.......

[Gjest Poirot]

Nå skal jeg være litt krass, men ikke ta det ille opp:

Hva slags makt er det du skulle besitte om du kunne få ham til å dø ved å si det til andre, uten at han hørte det? Høres det logisk ut at du er et overmenneske som får til slik? Nei. Og det er du heller ikke.

Du er en vanlig person uten superkrefter. Heldigvis. Derfor har du INGEN grunn til å føle skyld.

[Gjest Candyfloss]

Jeg har også servert en ganske kraftig løgn engang for å slippe unna en ubehagelig situasjon. Det var ikke at noen var død, men i samme retning. De fant det selvfølgelig ut, og vi er ikke venner i dag. Jeg synes IKKE du skal føle skyld. Tiden går, og du kan ikke la dette plage deg. Lev livet, det tror jeg nok broren din hadde ønsket. Han hadde nok gått bort; enten du hadde fortalt den løgnen eller ei.

Klem,

CF

[aline]

Man skal ALDRI lyve om andres død! Noe av grunnen er jo nettopp det du sitter igjen med idag, følelsen om at "har jeg skyld i dette?"

Du har ingen skyld i det, men det må være en grusom følelse å først lyve på en kjær person døden, for at du skal slippe unna en situasjon du misslikte sterkt, for så å sitte igjen med tankene når denne personen faktisk dør en stund etter.

Slikt er tilfeldigheter, men at du tenker dine tanker skjønner jeg. Og forhåpentligvis vil du aldri lyve om andres død igjen, nettop fordi du vet hvordan det nå føles dersom vedkommende faktisk dør.

[Gjest Murron]

Dette er kanskje et dumt forslag. Men jeg er enig med de andre at du ikke har skyld i at han døde. Det må du forsone deg med. Prøv å tilgi deg selv på en måte, hva med å lette hjertet ditt på graven til din bror? kanskje du da kan klare å legge dette mer bak deg.