Gjest Gjest_Nette_* Skrevet 16. mai 2009 #1 Skrevet 16. mai 2009 I dag fant jeg ut at min bror på 21 har forlovet seg med sin kjæreste (som han venter barn med). Dette fant jeg ut på NETTBY. Der offentlig gjorde de det den 14.mai, uten å si noe til familien. Pappa fikk vite det av en bekjent i går og er selvfølgelig veldig skuffet over å få vite det på denne måten. Samme er jo min mor. Dette er ikke første gangen...var lignende historie når de skulle ha barn. Familien var de siste som fikk vite det. Vet liksom ikke hva jeg vil med innlegget, følte bare for å få ut frustrasjonen. Blir litt oppgitt....
Gjest Gjest Skrevet 16. mai 2009 #2 Skrevet 16. mai 2009 Hvordan ville familien reagert hvis han fortalte det da? Ville de blitt glade og delt gleden med han? Eller ville de vært kritiske og ikke sagt noe hyggelig?
leirbål Skrevet 16. mai 2009 #3 Skrevet 16. mai 2009 Har dere snakket med ham om det? Det er ikke sikkert han tenker over det, selv om det er en selvfølge for de fleste.
Gjest Gjest Skrevet 16. mai 2009 #4 Skrevet 16. mai 2009 Jeg synes man bør fortelle familien om det med en gang uansett. Det gjør det i hvert fall ikke noe lettere å utsette det.
Gjest Gjest Skrevet 16. mai 2009 #5 Skrevet 16. mai 2009 Det kommer jo helt an på hvordan forholdet i familien er om det er naturlig å fortelle det til "de nærmeste" først. Og det er jo ikke alltid familien syns det er så stort som de som faktisk forlover seg. Mine foreldre skjønte ikke hvorfor jeg ringte for å si ifra om forlovelsen, det var for dem en veldig lite interessant nyhet.
Gjest Gjest_Nette_* Skrevet 16. mai 2009 #6 Skrevet 16. mai 2009 Hadde han fortalt om forlovelsen først så hadde vi jo blitt glad på deres vegne. Selv om vi aller fleste er skeptiske til det forholde pga en del ting. Ingen av oss hadde sagt noe negativt direkte til de.
Myrthel Skrevet 16. mai 2009 #7 Skrevet 16. mai 2009 Hadde han fortalt om forlovelsen først så hadde vi jo blitt glad på deres vegne. Selv om vi aller fleste er skeptiske til det forholde pga en del ting. Ingen av oss hadde sagt noe negativt direkte til de. Jeg antar utifra de to siste setningene du skriver her, at broren din og dama VET at dere er skeptiske.. Det er slett ikke alt som må sies med ord. Av den grunn - har jeg full forståelse for at de ikke har lyst til å fortelle dere om det... Er ikke noe koselig å dele gleder, med folk man vet ikke gleder seg sammen med deg..
Gjest Gjest Skrevet 16. mai 2009 #8 Skrevet 16. mai 2009 Det første jeg tenker når du sier at han ikke sier noe til familien først, er at det er noe som skurrer i forholdet. Kansje ikke noe helt åpenlyst for deg, men et eller annet er det. Paret merker helt sikkert skepsisen til resten av familien. Det er vanskelig å skjule sine sanne følelser over tid. Jeg har erfaring med akkurat det samme og tro meg, selv om familien selv ikke skjønner hvorfor (eller ikke vil innse det) er det som regel gode grunner som ligger under.
Gjest Gjest Skrevet 16. mai 2009 #9 Skrevet 16. mai 2009 Det trenger ikke å bety noe at familien ikke fikk beskjed først (ikke i min verden ihvertfall) Jeg og min mann giftet oss i USA uten at noen i familien visste noen ting. En av grunnene til at vi gjorde det var at vi ikke ville ha noe stort "ståhei" rundt dagen, og det var verdt det. Noen i familien ble skikkelig sure, andre gratulerte og syntes det var artig at vi gjorde det på vår egen måte. Så ikke tenk på at det er noen spes.grunn til at han ikke har informert familien.....
Guinevere Skrevet 16. mai 2009 #10 Skrevet 16. mai 2009 (endret) Du er frustrert og oppgitt over at en voksen mann på 21 har forlovet seg uten å si fra til familien? Du er åpenlyst skeptisk til forholdet deres (tro meg, sånt merker som regel folk), og du skriver at om de hadde sagt fra først, ville du vært glad på deres vegne og ikke sagt noe negativt direkte til dem. (Nei, det er jo mye bedre å bli snakket negativt om bak sin rygg... ) Jeg synes ikke den siste setningen din vitner om så mye glede fra din side, og jeg forstår godt at de ikke ville si fra til familien. Ville du selv like å annonsere en forlovelse til noen du visste var skeptisk til saken? (Mulig dere har gode grunner til å være skeptiske, det vet ikke jeg, men likevel.) Endret 16. mai 2009 av Caron
Makin' it big Skrevet 16. mai 2009 #11 Skrevet 16. mai 2009 Jeg synes faktisk folk skal få bestemme selv hvem de vil si hva til uten å måtte få dårlig samvittighet for det...
Gjest Dutta Skrevet 16. mai 2009 #12 Skrevet 16. mai 2009 Det må vel broren din få lov til å bestemme, hvem han skal fortelle det til, og når? Så utrolig barnslig å bli fornærmet synes jeg.
leirbål Skrevet 16. mai 2009 #13 Skrevet 16. mai 2009 Når dere er så skeptiske til forholdet, er det jo ganske naturlig at de ikke sier noe til dere. Som flere sier; de merker det jo, og da er det naturlig at de ikke ønsker å risikere negative kommentarer, og halvhjertede gratulasjoner.
Vilm@ Skrevet 16. mai 2009 #14 Skrevet 16. mai 2009 Ja, hvorfor skal man fortelle noe såpass stort som en forlovelse eller graviditet er for et par når man vet at skepsisen ligger i bunnen og vil sette en demper på gleden man selv føler ?
Gjest nobilian Skrevet 17. mai 2009 #15 Skrevet 17. mai 2009 *** Hvis familien ikke får vite om slike ting, tyder vel det på at han ikke oppfatter forholdet sitt til dere som særlig godt. Jeg har selv familie jeg ikke står på så veldig god fot med, og jeg anstrenger meg ikke stort for at de skal få vite om siste nytt på min kant. Forøvrig, om det er slik at dere ikke greier å skjule skepsisen deres til forholdet hans, kan dere skylde dere selv. Det er uansett noe dere burde være voksne nok til å legge fra dere ettersom de har barn sammen og barnets oppvekst påvirkes av det.
Gjest nobilian Skrevet 17. mai 2009 #16 Skrevet 17. mai 2009 Jeg synes man bør fortelle familien om det med en gang uansett. Det gjør det i hvert fall ikke noe lettere å utsette det. *** Å utsette det er da ikke eneste alternativ, det er da helt greit å aldri si noe i det hele tatt.
Gjest Gjest Skrevet 17. mai 2009 #17 Skrevet 17. mai 2009 I dag fant jeg ut at min bror på 21 har forlovet seg med sin kjæreste (som han venter barn med). Dette fant jeg ut på NETTBY. Der offentlig gjorde de det den 14.mai, uten å si noe til familien. Pappa fikk vite det av en bekjent i går og er selvfølgelig veldig skuffet over å få vite det på denne måten. Samme er jo min mor. Dette er ikke første gangen...var lignende historie når de skulle ha barn. Familien var de siste som fikk vite det. Vet liksom ikke hva jeg vil med innlegget, følte bare for å få ut frustrasjonen. Blir litt oppgitt.... Så hyggelig for din bror, han fortjener et gratulerer med lykkelige omstendigheter! Jeg ser ingen spesiell grunn til at familien (foreldre og søsken) har eksklusiv førsterett på å få vite dette. Det er ikke din bror føler seg så nær dere, som dere trodde/forventet? Jeg kjenner flere som ikke har informert sine familier om at de har forlovet seg eller til og med fått barn. Min venninne på 33 år sa først i fra da barnet hennes ble 6 mnd at hun hadde fått et barn. Hun står ikek nær sine foreldre eller søsken, og de visste at hun hadde kjæreste, men de fikk vite at hun hadde fått barn mange måneder etter at barnet kom til verden. Det må man respektere, at enkelte vil ha dette privat for seg selv og sine venner.
Gjest Gjest Skrevet 17. mai 2009 #18 Skrevet 17. mai 2009 *** Å utsette det er da ikke eneste alternativ, det er da helt greit å aldri si noe i det hele tatt. Enig. Som voksen, selvstendig person har man ikke meldeplikt til sine foreldre og/eller søsken.
Gjest Gjest Skrevet 17. mai 2009 #19 Skrevet 17. mai 2009 Det må vel broren din få lov til å bestemme, hvem han skal fortelle det til, og når? Så utrolig barnslig å bli fornærmet synes jeg. Enig. Jeg synes du høres storforlangende og urealistisk / naiv ut, TS. Hvorfor tror du at andre står i meldeplikt forhold til deg?
Gjest LilleMegGjest Skrevet 17. mai 2009 #20 Skrevet 17. mai 2009 Min samboer og jeg forlovet oss uten at noen visste noe, med ring og alt. Det var ikke fordi vi ville holde det hemmlig, men fordi vi ville at folk skulle oppdage det selv. Og så ville vi se hvor lang tid det gikk før noen oppdaget det... Gikk ikke så lang tid da for de nærmeste så det da... På jobben gikk det faktisk måneder før det var noen som oppdaget det. Ganske morsomt egentlig
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå