Forholdet mangler totalt alt som heter intimitet

[Gjest TS]

Så vær utro da. Hva stopper deg? Ikke èn gang i innlegget ditt gir du uttrykk for å sette deg inn i hennes situasjon mtp. at du kommer til å føre henne bak lyset, tvinge henne til å leve en løgn. Hvordan hadde du følt det, om kjæresten din hadde sex med en annen? Du skal ha i pose og sekk, familieliv og sex med fremmede på si'? Tulling altså.

tja.. jeg mener jeg har gjort alt som kan gjøres for å sette meg inn i hennes situasjon. Snakket med henne, virkelig virkelig tenkt for meg selv uttallige ganger hvordan det er å være henne og hva som kan ligge bak, snakket med venner og venninner for å prøve å komme frem til hva som kan være årsaken og hva som kan hjelpe. Samtlige (som sikkert begynner å nærme seg et tresifret antall) stiller seg uforståelig til hennes oppførsel og mangel på en løsning.

Og visst faen vil jeg ha pose og sekk, jeg vil ha et familieliv OG intimitet, er dette virkelig et urimelig krav i et boksent parforhold? Tror du dette handler om å ha sex med en fremmed?? Hvor i all verden i innlegget mitt fikk du dette inntrykket??? Jeg vil ha intimitet med min samboer, ingenting hadde gjort meg lykkeligere.

[Gjest TS]

Mange seriøse og veldig gode svar her. Takker for det!

Jeg skal prøve å svare flest mulig i ett svar.

For å ta det med omsorgen først. Det er ingen grunner til at noen av oss skal greie å få hovedomsorgen. Begge kommer til å satse absolutt alt for å få det til, og ender 100% med delt omsorg, begge vil også 100% sikkert bosette seg i samme område.

Jeg er veldig klar på dette med når man får barn, thats it. Da er det livet ut. Jeg gidder ikke som nevnt dine mine og våre barn. Jeg vil være der for mine barn, 100%. Som jeg nevnte i mitt første innlegg fungerer vi veldig bra som en familie. Våre soveromsproblemer går ikke ut over vår sønn på noen områder. Og jeg passer godt på å ikke skape slike situasjoner når han er til stede. Noe som er uproblematisk siden hun aldri vil snakke om det er dette noe jeg styrer 100% selv. Vi har et godt og sterkt vennskap, koser oss masse med vår sønn og gir masse kjærlighet og han er vår felles glede og naturlige midtpunkt i vår tilværelse.

Det vi har av intimitet skjer ofte i sammenheng med glede over vår sønn, men det sier seg selv det ikke utvikler seg veldig heftig med barn til stede. Men som sagt, noe klemming og kyssing foregår, også fra hennes initiativ. Men det holder seg på et.. hva skal jeg kalle det.. på ikke-sexuelt basis. Med en gang jeg prøver å trekke det litt videre, om så bare å holde kysset lenger, trekker hun seg unna.

Hun tillater innimellom noe tafsing i hverdagen, men det er alltid på et irritabelt vis alltid forfulgt av et "ahh!" (ikke av den positive tonen) eller "slutt" "ikke" "gi faen" "MÅ du?" osv..

ang. det å snakke med henne om det. Jeg har prøvd og prøvd og prøvd. Hun "vet ikke hva hun skal si" "det er bare sånn" "er bare ikke en sexuell person" og legger til "jeg skal prøve" hvis jeg spør om hun i det minste kan gi meg NOE, som en runk eller noe nærhet e.l I senga kommer det unnskyldninger som runk: "blir så sliten i hånda" "orker ikke nå, i morgen, jeg lover!" sex: "er så skitten" "er trøtt, vil bare sove" "har ikke lyst" "NEEEEEEEEEEEEEEEEI!!! har jeg sagt" dere skjønner tegninga. Hun legger dyna rundt hele seg og under på siden mot meg, så vi gud forby unngår evt. hudkontakt som tilfeldigvis skulle oppstå. Hun klager på at det blirr svett eller at det stikker osv..

Det som som sagt plager meg mest er viljen, som noen sa, det er forskjell på manglende sexliv og det å faktisk gidde. Jeg mener at selv om hun er på minussiden sexuelt, er det fortsatt mye hun kan gjøre for å tilfredstille meg, sammenlign det gjerne med en massasje, det er jo noe du GIR for at partneren skal ha det godt. Uten at det gir deg annet enn tilfredsheten av å gjøre din partner glad. Men det er rett og slett nada å hente, av noe slag. Den sexen vi har gir meg heller ikke veldig mye. Den suger rett og slett, ikke for at hun er dårlig i senga. Men fordi den manglende lysten lyser ut av hele kroppsspråket og holdningen, jeg føler jeg er til bry egentlig. At det er mer "nå er det så leeeenge siden at jeg MÅ vel bare" Kun når jeg gir henne oral opplever jeg litt respons, men det går over umiddelbart etter hennes orgasme. Min teori er at opphisselsen hun viser er kun pga. at hun har bygd seg opp siden siste orgasme (hun sluttet å onanere for flere år siden). Da har hun fått sin dose for de neste 1-2-3 månedene.

Til deg som spør hvordan jeg ville ha følt det om hun hadde sex med en annen mann. Helt ærlig, jeg hadde blitt glad. Tro det eller ei. Da ville jeg fått håp, og visst at, hey.. hun har faktisk en sexlyst, jeg må bare finne en måte å trigge den, dette kan gå. Akkurat nå føler jeg bare at jeg har kommet over klodens mest asexuelle person.

Jeg har også prøvd alle mulig taktikker. middager, alkohol, tilnærme meg henne på en veldig rolig og sensuell og flørtete måte uten tafsing e.l, avholdhet i lange periode 3-4 mnd uten NOE tafsing eller tilnærminger (eneste resultat var at hun syns det var deilig å slippe maset og at forholdet hadde vært bedre enn på lenge (!?!?!?) ).

Det blir fort en ond sirkel, jeg blir mer og mer frustrert, mer og mer tafsing osv.. Men dette har jeg som nevnt greid å bryte ut av totalt i perioder, og i veldig stor grad på generell basis. Av og til flyter det jo alltid litt mer over enn ellers lystmessig, men generelt maser og tafser jeg lite i forhold til det man skulle tro.

Ang. det med følelser for evt. elskerinne er dette jeg har enorm kontroll på. Dette vet jeg fra tiden jeg var singel. Ble det følelser fra andre parten brøt jeg umiddelbart. Og slike forhold som ble innledet fikk jeg aldri følelser, og jeg hadde jo også behov for bekreftelse den gang. Og denne kvinnen det er snakk om kan garantere jeg ikke vil utvikle noen form for følelser eller forelskelse i. Hun er som sagt kjent med situasjonen og reagerte med glede når jeg fortalte om det. Det var merkelig nok akkurat det hun var ute etter. Hun er separert og har ikke tid til forhold og ønsker ingen drama eller forelskelser. Så er veldig trygg på henne sånn sett.

Slik jeg kjenner min samboer vil hun alldri tillate eller godta utroskap, hva som ville skjedd hvis det ble oppdaget er usikkert å si. Men det ville vel ha startet en gradvis prosess der vi avsluttet forholdet og ordnet så fort som mulig opp i praktiske utfordringer for så å skille lag og 50/50 omsorg for vår sønn.

At hun tillot meg en elskerinne ville naturligvis vært en god løsning slik ting er.

Jeg har også uttallige ganger foreslått samlivsterapaut og sexolog, sexolog var FULLSTENDIG UAKTUELT. Samlivsterapaut har vi prøvd. Da 90% gikk på henne ville hun ikke mer og mente terapauten var partisk (til tross for at det var en kvinne).

Som sagt av meg selv og nevnt tidligere bidrar jeg i veldig stor grad i vårt hushold og vår sønn. Jeg vil nok påstå totalt sett 60/40 fra min side. Eneste vasking av klær som er helt og holdent hennes oppgave, rett og slett fordi jeg ikke får lov =p Ellers bidrar jeg på absolutt alt, lager de fleste middager, tar som sagt nesten alle stell og bidrar likt med husarbeid ellers.

Du kan kanskje si jeg gikk inn i dette med åpne øyner, siden sexen var noe fraværende allerede fra starten. Men jeg falt rett og slett pladask og overså dette og håpte på bedre tider og at det kunne utvikle seg positivt. Selv om jeg ser nå at jeg burde ha skjønt at lysten var godt under snittet fra hennes side.

Det er sant som noen kloke hoder har sagt før meg, fungerer sexlivet er det 15% av forholdet, fungerer det ikke er det 85%+.

Men vil påpeke at dette for min del går mye mer på intimitet og nærhet enn selve sexhandlingen. Dermed hjelper selvhjelp og porno i liten grad sånn sett. Sex er selvsagt den sterkeste form for intimitet og noe jeg setter meget høyt i et forhold, jeg er fullstendig klar over at min sexdrift er unormalt sterk. Jeg har faktisk aldri møtt en person med sterkere drifter enn meg selv. Selv etter alle disse årene kunne jeg glatt ha prioritert å ha sex 3-4-5 ganger hver eneste dag så langt det praktisk lar seg gjøre.

Og. til de som mener romantiske situasjoner og middager osv.. kan hjelpe kan jeg nevne en sak her. Vi var i Paris en helg på hotell, bare oss. Og vi hadde ikke sex. Ingen som helst årsak bak det. Men hun var "så sliten" etter all gåing, shopping, opplevelser, mat, alkohol.. osv.. Vi hadde et stort og flott rom der jeg t.o.m ordnet en tralle med champagne og frukt for å sprite opp stemninge. Når ikke dette engang fører til lyst aner jeg ikke hva jeg kan finne på som holder stand på fast basis.

Jeg har også prøvd å ta alt dette opp med henne i alle mulige sammenhengerm når vi er alene og har koselige hjemmekvelder, i fylla, ute på byen, ivanlige hverdagssituasjoner, når hun er sinna, når hun er litt på glid med kyssing kosing.. osv.. osv.. Kommer rett og slett ingen vei. Det samme gjentar seg hver gang. Hun svarer unnvikende som den beste politiker og blir til slutt irritert og lei av å snakke om det uten at vi har kommet et lite musesteg fremover.

Jeg vil vurdere å hinte frem til en elskerinne, men tviler sterkt på at dette blir mottatt på en god måte.

Eneste alertnativet jeg kan komme på er at vi gjør det slutt, men pga. barn og praktiske/økonomiske årsaker fortsetter å bo sammen. Dette tror jeg derimot ville skapt et dårlig oppvekstmiljå for vår sønn og har blitt lagt på is.

Nevnte potensielle elskerinne er eneste midlertidlige løsning jeg ser akkurat nå.. Jeg planla ikke å finne det egentlig. Begynte med at jeg chatta på en public chat (ikke noe sex relatert side). Og fant etterhvert glede i å flørte og snakke med jenter. Etterhvert som jeg fant ut dette gav meg mer og mer gikk jeg videre og kom til slutt over denne voksne kvinnen (30 år). Som jeg har snakket mye med og stoler på. Jeg har fortalt henne alt som må være på plass for at det skal skje noe mer, og hun er helt med på at jeg får sette vilkårene.

Men jeg har absolutt ikke bestemt meg.. Prøver å tenke ut en superplan/fremstøt for å få dette til å fungere med samboeren førsst.. Men jeg begynner rett og slett å gå tom for ideer........

[Gjest ro-ro]

Og visst faen vil jeg ha pose og sekk, jeg vil ha et familieliv OG intimitet, er dette virkelig et urimelig krav i et boksent parforhold? Tror du dette handler om å ha sex med en fremmed?? Hvor i all verden i innlegget mitt fikk du dette inntrykket??? Jeg vil ha intimitet med min samboer, ingenting hadde gjort meg lykkeligere.

Hvordan skal du klare å ha intimitet med en annen i like stor grad som det du forventer å få fra en samboer? Skal du ha to bopæler fremover og dele hverdagen din like mye mellom to kvinner? Eller er det mindre intimitet du ønsker fra den du eventuelt er utro med? Isåfall blir det jo ikke i pose og sekk når du er utro. Den eneste måten å få i pose og sekk på vil da være å få forholdet til samboeren til å faktisk funke, eller avslutte det og få i pose og sekk ved å inngå et faktisk forhold med en annen person. Det er kun i et forhold man kan få i pose og sekk, med mindre man deler seg på midten. Altså vil ikke utroskap gi deg det du etterspør. Og man kan fint få inntrykk av at du bare er ute etter nettopp sex med hvem som helst som vil gi deg det.

[Suzy]

Jeg har også uttallige ganger foreslått samlivsterapaut og sexolog, sexolog var FULLSTENDIG UAKTUELT. Samlivsterapaut har vi prøvd. Da 90% gikk på henne ville hun ikke mer og mente terapauten var partisk (til tross for at det var en kvinne).

Og jeg griper tak i det du sier over.

Du skal ikke foreslå terapi - bestill time og si at "nå forlanger jeg at du blir med og yter meg såpass respekt at du tar mine problemer på alvor. Jeg trenger at vi går i samlivsterapi og om jeg ikke skal måtte gå fra deg så blir du med".

Om det er prøvd en gang så vil det ikke si at det ikke kan gjøres igjen - dere har jo ikke løst problemene deres.

[Gjest single lesbe]

Vil hun gå til psykolog? Alene i første omgang.

Ikke vær utro. Da er du utro MOT DEG SELV! Du som har så stright moral på dette og aldri har vært i nærheten tidligere. Det er deg selv du er utro mot. Glem aldri det.

[Gjest singel lesbe]

Ja, du er jo utro mot henne også, og vil nok ganske garantert knuse hjertet hennes. Og hva med sønnen din, om han får vite at du har vært utro?

Tenk deg om en gang til.

[Lissi]

Jeg har vært i din situasjon i 3 år! 3 år med avvisning og behov for bekreftelse. 3 år hvor jeg har mistet mer og mer av meg selv, og selvtilliten. Jeg er en kinky, sexglad dame. Det å ikke ha en samboer som begjærer meg har vært helt jævlig. Det å vite at andre menn vil ha meg, men ikke han. Klart det gjør noe med tankegangen! Klart man begynner å fantasere om andre. Jeg sa det til han også. Syns du det er gøy at samboeren din er begynt å fantasere om sex med gamle loverboys?

Ikke en gang på 3 år har han hjulpet meg til orgasme. Kan ikke huske at jeg har fått orgasme med han siste året. Det er to år siden jeg fikk oralsex. Det å gi så fan. Det å ikke orke gjøre noe for den andre. Det går på selvfølelsen løs.

Jeg var som deg, fullt og helt bestemt på at utro er man ikke. Jeg har grått meg til sex 2 ganger pr mnd. Nerverdigende og jævlig. Selv da var det 2 minutter så var han ferdig. Han måtte bruke olje for å klare å stappe den i meg, jeg var jo ikke klar uten vorspiel. Jeg rakk ikke bli kåt engang før han var ferdig. Sånn har det vært i 2,5 år.

Til slutt gikk jeg! Jeg har alltid fått mye oppmerksomhet av menn. Da er det ekstra tøft å gå hjemme å ikke få noen ting. Jeg står endelig fritt til å ligge med hvem jeg vil, når jeg vil. Det å få lov å ha sex når jeg er kåt eller lyst! Jeg gleder meg til det! Det er nesten så jeg angrer på at jeg ikke var utro. Men da vet jeg hvertfall at jeg holdt stien min ren, og jeg kan si at jeg er trofast.

Jeg hadde kanskje spurt henne om du kan få dekket dine behov utenfor hjemme, ellers så hadde jeg gått!

Sex er viktig for å holde liv i et forhold! Neste gang skal jeg ha en av de mannfolka som klager på at de aldri får nok

[Gjest Gjest]

Og hva med sønnen din, om han får vite at du har vært utro?

Det får han nok. Utroskap kommer for en dag. Om samboeren får vite dte, får også sønnen vite det før eller siden. Og kommer til å forakte sin far som var sånn i tosk i oppveksten hvor han prioriterte egne seksuelle behov framfor å ta reale avgjørelser. Dvs. å enten bryte samlivet og ta de ærlige konsekvensene av det, eller gjøre en innsats en siste gang for å få samlivet til å funke. Spontant utroskap er nå en ting, men planlagt utroskap? Da er man ikke den skarpeste kniven i skuffen.

[Pjukset]

Kjære TS.

Du har gjort mange grep for å få forholdet på rett kjøl uten at det ser ut til å ha virket. Jeg er en i det Suzy forteller, det har kommet til et poeng hvor du må kreve. Du må slå i bordet og si "skal vi ha en sjans så forventer jeg det og det av deg. Hvis ikke du er villig til å jobbe, så er jeg ikke villig til å leve med deg lenger".

Kanskje du ikke mener de siste ordene, men kanskje det er nettopp disse ordene hun trenger å høre. Kanskje har hun selv mistet følelser og vil ut av forholdet, men viser det i form av avvisning fremfor ord. Det som er helt sikkert, er at ingenting vil løses av at du skaffer deg en elskerinne. Du sier du holder ut fordi du ikke orker tanken på å ikke se sønnen din hver dag, noe jeg forstår veldig godt. Men ha i bakhodet at sønnen din ikke vil ha noe godt av å omgås med to foreldre som ikke vil leve sammen. Jeg driter i hvor gode "venner" dere er og hvor godt dere oppfører dere foran barna, barna plukker det opp.

Så hvis dere ikke finner tilbake dit dere bør være for å være tilfredse, så tak steget i riktig retning. Man skal ikke holde sammen for barna for enhver pris.

[Gjest Gjest_Frustrert frue_*]

Jeg tror ikke jeg har noen flere gode råd enn de du har fått, men jeg sender deg en god klem! Jeg vet akkurat hvordan du har det! Vi er flere som sliter med det samme - om det er til noen hjelp... Det er fryktelig å leve slik, og det er fryktelig å tenke på at man en dag må ta noen tunge avgjørelser for å komme videre. Jeg har heller aldri vurdert utroskap tidligere, det var helt utenkelig, og det er litt skremmende å oppdage at man plutselig ikke klar å være/tenke så moralsk som man selv trodde at man alltid ville være...

Hilsen frustrert frue som har grått seg til sex noen få ganger i løpet av ganske mange år nå... (men som nå tenker at ting må løses eller avsluttes i løpet av nærmeste året om forstanden skal beholdes)

[Gjest Gjest_Champ5_*]

To losninger:

1. Forlat henne

2. Knus en sexpille for kvinner, vaer lur! og la kjemien gjøre resten

[Gjest m47]

Først litt info:

Jeg er 28, hun er 25. Har vært sammen i snart 6 år. Vi har en sønn på 3 år.

Vi har hatt våre problemer, men har nå begge vokst og tilpasset oss hverandre og forholdet uten om sexen fungerer egentlig bedre enn noen gang og for å være ærlig så har aldri sexen vært veldig fantastisk. Men det har i det minste vært der. Selv om det alltid har vært betydelig mindre enn jeg har vært lysten på..

Jeg har alltid tenkt at jeg ikke kan være så overfladisk at jeg gjør det slutt pga. sex. Men nå begynner jeg å nærme min grense. Jeg har behov for sex, kos og intimitet, den er nå totalt fraværende. dvs.. en sjelden gang i fylla greier jeg å overtale henne til sex.. om man kan kalle det sex. den er på "kommer du snart?" basis. Så gir henne henne en oralorgasme, så er det finito. Intimiteten og kosen ellers er nesten like ille. Vi kysser og klemmer riktig nok flere ganger iløpet av dagen, men kliner ekstremt sjeldent/nesten aldri, det "er hun ikke så fan av". Hun blir også irritabel om jeg "tafser" på henne som hun kaller det. At jeg er sexuelt frustrert er visstnok overhodet ikke formildende i den sammenheng.

Hun gir absolutt 0. For å oppsummere det enkelt: hun vil ikke snakke om det, for hun mener det er ferdigsnakka (uten å egentlig ha svart eller snakket om noen ting), hun vil ikke ha sex, hun vil ikke gi meg noe, ikke suging, ikke en runk, jeg får ikke ta på henne for å runke selv engang, får faktisk ikke ta dyna til side for å se henne naken engang. Hun er ikke beskjeden sånn sett egentlig, hun kan vandre rundt naken og fornøyd etter dusjen o.l i en ikke-sexuell setting, men prøver jeg da å ta litt på henne kommer klærne fort på.

Det som plager meg mest følelsesmessig er hennes manglende interesse i å gi meg NOE som helst. Har prøvd og prøvd å sette meg inn i hennes situasjon, at jeg har 0 sexlyst. men jeg greier rett og slett ikke å forstå hvordan det er mulig hvordan hun ikke engang kan gi meg en blowjob eller en runk en gang i blant. Om jeg så skulle synes noe var JÆÆÆÆVLIG ekkelt, hadde jeg likevel gjort det for henne om jeg visste det betydde så mye for henne som dette gjør for meg.

Jeg tenker ofte at livet er for kort til å leve slik.. men hovedproblemet er min sønn... jeg takler rett og slett ikke tanken på å ikke være hos han hele tiden. Jeg begynner nesten å gårte med tanken på en annen hver uke ordning e.l.. jeg greier bare ikke. Jeg har nok vært en godt over gjennomsnittlig involvert far. Det er stort sett jeg som tar alle stell, står opp hver dag med han, også i helgene osv.. Vi koser oss dønn ihjel og fungerer som en familie veldig veldig bra. Praktisk og økonomisk er det også en STOR utfordring å evt. skulle skille lag, kanskje så godt som umulig de første årene.

Så ille som det er nå har det vært de siste 2-4 årene, har ikke merket noe forskjell før/etter fødselen for de som måtte lure. Var faktisk kanskje litt mer første året etter fødselen enn før hun ble gravid. Så har det dalt fort og sikkert.

Jeg har nå tilsammen vært i forhold 8 av de siste 10 årene. Jeg har ALDRI vært utro og har aldri engang tenkt tanken eller vært i nærheten. Men de siste par månedene har jeg funnet glede i å flørte anonymt på nett. Dette har ført til at jeg faktisk har begynt å vurdere utroskap. Det føles helt jævlig å engang bare skrive det, jeg har ALLTID vært klinkende klar på at utroskap er fullstendig uaktuelt og har også kjeftet opp kompiser og venninner som har vært det. Og har alltid ment at fylla heller ikke er noen unnskyldning, er du i stand til å ha sex er du i stand til å la være, uansett hvor dritings du er.

Men disse 5 årene og som sagt spesielt de siste 2 har forandret meg, og jeg liker ikke det jeg ser. Jeg har nå funnet ei som kjenner situasjonen og som jeg nærmest 100% kan ha deilig sex og kos med uten å bli oppdaget. Og jeg kjenner jeg vurderer det veldig veldig sterkt. Det er ikke for et ligg og så ferdig jeg er interessert i. Det er hele opplevelsen, sexen, kjenne noen som virkelig er kåte mellom hendene, å føle seg attraktiv, å kunne ha deilig hudkontakt uten å halshugd og dyttet bort.. Jeg føler meg veldig trygg på at jeg ikke vil få noen følelser.

Det som er sprøtt er at jeg ikke engang føler det ville vært utroskap.. og det er virkelig ikke noe jeg har lagd i hodet for å rettferdiggjøre meg selv. jeg forbinder henne rett og slett ikke med sex og intimitet lenger, på noe som helst område. Kan man vær utro utro mot noe man ikke har..?

jeg vet ikke.. er frustrert og rådløs.. aner ikke hva jeg skal gjøre i forhold til noe.. Kommentarer og forslag tas imot med stor takk.

Til dere som har tenkt å legge igjen kommentaren "Utroskap er uakseptabelt uansett!", "Du velger selv å være sammen med henne!" e.l og kun det, kan for min del la være. For bare noen år siden hadde jeg fort skrevet en slik kommentar selv.

Jeg synes ikke du skal være utro, men rett og slett fortelle henne at du skal ha ei kosevenninne. Si at din samboer er og blir din førstedame, og at du er glad i henne og vil bo med henne, men slutte å be om nærhet og kos. Hun du kan få kos av kan det fort bli mer følelser av. Aksepter det. Det eneste som er uakseptabelt er hvis kone nr 2 begynner å kreve at du kvitter deg med kone nr 1. Det beste hadde vært om kone nr 1 og 2 hadde blitt gode venninner. I andre land er det helt normalt å ha flere koner, og det går faktisk helt utmerket.

[Gjest Gjest_mann38_*]

Shit.... dette var akkurat som å lese om mitt eget liv TS.

Dessverre har jeg ikke et eneste godt råd å gi, jeg lever slik selv

[Gjest Complex]

Først og fremst, DROPP Å VÆRE UTRO! Det hjelper ikke i det hele tatt. Ja, det hjelper kanskje der og da når det kommer til at du vil ligge med noen. Men som noen andre sier, om dama de finner det ut er det nok slutt. Om sønnen din finner det ut, ja hva da? Osv osv

Det hjelper ingenting! Dropp hun damen du snakker med på nett i første omgang, helt!

Så til det andre.

Jeg ville nok latt henne lese det første innlegget ditt. Print det ut og gi henne, si du kommer hjem om et par timer for å høre hennes tanker om saken. Bestill så time til samlivsterapeut. Ikke spør, men forlang. Dette er noe hun må være med på!

Håper dere vil finne en løsning, men ikke vær utro, det er nå iallefall ikke løsningen...

[Erle84]

Og jeg griper tak i det du sier over.

Du skal ikke foreslå terapi - bestill time og si at "nå forlanger jeg at du blir med og yter meg såpass respekt at du tar mine problemer på alvor. Jeg trenger at vi går i samlivsterapi og om jeg ikke skal måtte gå fra deg så blir du med".

Om det er prøvd en gang så vil det ikke si at det ikke kan gjøres igjen - dere har jo ikke løst problemene deres.

Jeg vil tilføye her det faktum at ikke alle samlivsterapeuter passer for alle par! Kan godt være dere endte hos en som ikke var den rette for dere. Altså ingen grunn til å tro at det ikke vil gå med en annen!

Og for all del; utroskap vil ikke løse dette. Det vil ikke gjøre forholdet til samboeren bedre, det kan ødelegge samarbeidet på sikt, og din sønn vil sannsynligvis få vite om det (om dama får vite det, og som regel kommer slikt for en dag) og du vil ikke ha det hengende over deg.

Da er det bedre å gjøre det slutt. Som det er sagt allerede et annet sted i tråden: Dere holder kanskje alt av konflikten vekk fra sønnen deres. Men DET betyr IKKE at han ikke plukker opp at noe er galt mellom dere. Barn skjønner "alt".

Huff, TS, jeg har virkelig vondt av deg. Jeg er veldig glad over at jeg ikke er i samme situasjon selv. Tviler på at det hadde gått særlig lenge...

[Gjest Gjest1]

Mange seriøse og veldig gode svar her. Takker for det!

Jeg skal prøve å svare flest mulig i ett svar.

For å ta det med omsorgen først. Det er ingen grunner til at noen av oss skal greie å få hovedomsorgen. Begge kommer til å satse absolutt alt for å få det til, og ender 100% med delt omsorg, begge vil også 100% sikkert bosette seg i samme område.

Jeg er veldig klar på dette med når man får barn, thats it. Da er det livet ut. Jeg gidder ikke som nevnt dine mine og våre barn. Jeg vil være der for mine barn, 100%. Som jeg nevnte i mitt første innlegg fungerer vi veldig bra som en familie. Våre soveromsproblemer går ikke ut over vår sønn på noen områder. Og jeg passer godt på å ikke skape slike situasjoner når han er til stede. Noe som er uproblematisk siden hun aldri vil snakke om det er dette noe jeg styrer 100% selv. Vi har et godt og sterkt vennskap, koser oss masse med vår sønn og gir masse kjærlighet og han er vår felles glede og naturlige midtpunkt i vår tilværelse.

Det vi har av intimitet skjer ofte i sammenheng med glede over vår sønn, men det sier seg selv det ikke utvikler seg veldig heftig med barn til stede. Men som sagt, noe klemming og kyssing foregår, også fra hennes initiativ. Men det holder seg på et.. hva skal jeg kalle det.. på ikke-sexuelt basis. Med en gang jeg prøver å trekke det litt videre, om så bare å holde kysset lenger, trekker hun seg unna.

Hun tillater innimellom noe tafsing i hverdagen, men det er alltid på et irritabelt vis alltid forfulgt av et "ahh!" (ikke av den positive tonen) eller "slutt" "ikke" "gi faen" "MÅ du?" osv..

ang. det å snakke med henne om det. Jeg har prøvd og prøvd og prøvd. Hun "vet ikke hva hun skal si" "det er bare sånn" "er bare ikke en sexuell person" og legger til "jeg skal prøve" hvis jeg spør om hun i det minste kan gi meg NOE, som en runk eller noe nærhet e.l I senga kommer det unnskyldninger som runk: "blir så sliten i hånda" "orker ikke nå, i morgen, jeg lover!" sex: "er så skitten" "er trøtt, vil bare sove" "har ikke lyst" "NEEEEEEEEEEEEEEEEI!!! har jeg sagt" dere skjønner tegninga. Hun legger dyna rundt hele seg og under på siden mot meg, så vi gud forby unngår evt. hudkontakt som tilfeldigvis skulle oppstå. Hun klager på at det blirr svett eller at det stikker osv..

Det som som sagt plager meg mest er viljen, som noen sa, det er forskjell på manglende sexliv og det å faktisk gidde. Jeg mener at selv om hun er på minussiden sexuelt, er det fortsatt mye hun kan gjøre for å tilfredstille meg, sammenlign det gjerne med en massasje, det er jo noe du GIR for at partneren skal ha det godt. Uten at det gir deg annet enn tilfredsheten av å gjøre din partner glad. Men det er rett og slett nada å hente, av noe slag. Den sexen vi har gir meg heller ikke veldig mye. Den suger rett og slett, ikke for at hun er dårlig i senga. Men fordi den manglende lysten lyser ut av hele kroppsspråket og holdningen, jeg føler jeg er til bry egentlig. At det er mer "nå er det så leeeenge siden at jeg MÅ vel bare" Kun når jeg gir henne oral opplever jeg litt respons, men det går over umiddelbart etter hennes orgasme. Min teori er at opphisselsen hun viser er kun pga. at hun har bygd seg opp siden siste orgasme (hun sluttet å onanere for flere år siden). Da har hun fått sin dose for de neste 1-2-3 månedene.

Til deg som spør hvordan jeg ville ha følt det om hun hadde sex med en annen mann. Helt ærlig, jeg hadde blitt glad. Tro det eller ei. Da ville jeg fått håp, og visst at, hey.. hun har faktisk en sexlyst, jeg må bare finne en måte å trigge den, dette kan gå. Akkurat nå føler jeg bare at jeg har kommet over klodens mest asexuelle person.

Jeg har også prøvd alle mulig taktikker. middager, alkohol, tilnærme meg henne på en veldig rolig og sensuell og flørtete måte uten tafsing e.l, avholdhet i lange periode 3-4 mnd uten NOE tafsing eller tilnærminger (eneste resultat var at hun syns det var deilig å slippe maset og at forholdet hadde vært bedre enn på lenge (!?!?!?) ).

Det blir fort en ond sirkel, jeg blir mer og mer frustrert, mer og mer tafsing osv.. Men dette har jeg som nevnt greid å bryte ut av totalt i perioder, og i veldig stor grad på generell basis. Av og til flyter det jo alltid litt mer over enn ellers lystmessig, men generelt maser og tafser jeg lite i forhold til det man skulle tro.

Ang. det med følelser for evt. elskerinne er dette jeg har enorm kontroll på. Dette vet jeg fra tiden jeg var singel. Ble det følelser fra andre parten brøt jeg umiddelbart. Og slike forhold som ble innledet fikk jeg aldri følelser, og jeg hadde jo også behov for bekreftelse den gang. Og denne kvinnen det er snakk om kan garantere jeg ikke vil utvikle noen form for følelser eller forelskelse i. Hun er som sagt kjent med situasjonen og reagerte med glede når jeg fortalte om det. Det var merkelig nok akkurat det hun var ute etter. Hun er separert og har ikke tid til forhold og ønsker ingen drama eller forelskelser. Så er veldig trygg på henne sånn sett.

Slik jeg kjenner min samboer vil hun alldri tillate eller godta utroskap, hva som ville skjedd hvis det ble oppdaget er usikkert å si. Men det ville vel ha startet en gradvis prosess der vi avsluttet forholdet og ordnet så fort som mulig opp i praktiske utfordringer for så å skille lag og 50/50 omsorg for vår sønn.

At hun tillot meg en elskerinne ville naturligvis vært en god løsning slik ting er.

Jeg har også uttallige ganger foreslått samlivsterapaut og sexolog, sexolog var FULLSTENDIG UAKTUELT. Samlivsterapaut har vi prøvd. Da 90% gikk på henne ville hun ikke mer og mente terapauten var partisk (til tross for at det var en kvinne).

Som sagt av meg selv og nevnt tidligere bidrar jeg i veldig stor grad i vårt hushold og vår sønn. Jeg vil nok påstå totalt sett 60/40 fra min side. Eneste vasking av klær som er helt og holdent hennes oppgave, rett og slett fordi jeg ikke får lov =p Ellers bidrar jeg på absolutt alt, lager de fleste middager, tar som sagt nesten alle stell og bidrar likt med husarbeid ellers.

Du kan kanskje si jeg gikk inn i dette med åpne øyner, siden sexen var noe fraværende allerede fra starten. Men jeg falt rett og slett pladask og overså dette og håpte på bedre tider og at det kunne utvikle seg positivt. Selv om jeg ser nå at jeg burde ha skjønt at lysten var godt under snittet fra hennes side.

Det er sant som noen kloke hoder har sagt før meg, fungerer sexlivet er det 15% av forholdet, fungerer det ikke er det 85%+.

Men vil påpeke at dette for min del går mye mer på intimitet og nærhet enn selve sexhandlingen. Dermed hjelper selvhjelp og porno i liten grad sånn sett. Sex er selvsagt den sterkeste form for intimitet og noe jeg setter meget høyt i et forhold, jeg er fullstendig klar over at min sexdrift er unormalt sterk. Jeg har faktisk aldri møtt en person med sterkere drifter enn meg selv. Selv etter alle disse årene kunne jeg glatt ha prioritert å ha sex 3-4-5 ganger hver eneste dag så langt det praktisk lar seg gjøre.

Og. til de som mener romantiske situasjoner og middager osv.. kan hjelpe kan jeg nevne en sak her. Vi var i Paris en helg på hotell, bare oss. Og vi hadde ikke sex. Ingen som helst årsak bak det. Men hun var "så sliten" etter all gåing, shopping, opplevelser, mat, alkohol.. osv.. Vi hadde et stort og flott rom der jeg t.o.m ordnet en tralle med champagne og frukt for å sprite opp stemninge. Når ikke dette engang fører til lyst aner jeg ikke hva jeg kan finne på som holder stand på fast basis.

Jeg har også prøvd å ta alt dette opp med henne i alle mulige sammenhengerm når vi er alene og har koselige hjemmekvelder, i fylla, ute på byen, ivanlige hverdagssituasjoner, når hun er sinna, når hun er litt på glid med kyssing kosing.. osv.. osv.. Kommer rett og slett ingen vei. Det samme gjentar seg hver gang. Hun svarer unnvikende som den beste politiker og blir til slutt irritert og lei av å snakke om det uten at vi har kommet et lite musesteg fremover.

Jeg vil vurdere å hinte frem til en elskerinne, men tviler sterkt på at dette blir mottatt på en god måte.

Eneste alertnativet jeg kan komme på er at vi gjør det slutt, men pga. barn og praktiske/økonomiske årsaker fortsetter å bo sammen. Dette tror jeg derimot ville skapt et dårlig oppvekstmiljå for vår sønn og har blitt lagt på is.

Nevnte potensielle elskerinne er eneste midlertidlige løsning jeg ser akkurat nå.. Jeg planla ikke å finne det egentlig. Begynte med at jeg chatta på en public chat (ikke noe sex relatert side). Og fant etterhvert glede i å flørte og snakke med jenter. Etterhvert som jeg fant ut dette gav meg mer og mer gikk jeg videre og kom til slutt over denne voksne kvinnen (30 år). Som jeg har snakket mye med og stoler på. Jeg har fortalt henne alt som må være på plass for at det skal skje noe mer, og hun er helt med på at jeg får sette vilkårene.

Men jeg har absolutt ikke bestemt meg.. Prøver å tenke ut en superplan/fremstøt for å få dette til å fungere med samboeren førsst.. Men jeg begynner rett og slett å gå tom for ideer........

Hei

Jeg forholder meg anonym nå, men jeg har bare lyst til å si at jeg har det akkurat som kona di, og jeg vet at mannen min er bortimot like frustrert som deg, og jeg er like fortvilt selv. Det er ikke en OK situasjon, men det er også veldig skummelt når utviklingen blir sånn som du forteller fordi sex plutselig får all oppmerksomhet. Uttalte og Uutalte forventninger og skuffelser og bebreidelser ligger som et tjukt lag i lufta. Og vet du hva? Det i seg selv fjerner ALL lyst. Jeg ble sånn til slutt at jeg tenkte at det eneste mannen min gikk rundt og tenkte på var sex. til enhver tid.

For min del tror jeg at det ender i skilsmisse. Rett og slett fordi jeg heller ikke orker å leve i et ekteskap hvor jeg ikke lenger har noen følelser for mannen min. Det lar seg liksom ikke fikse ved å ta initiativ til en blowjob som du sier, fordi det betyr noe for den andre når det byr en i mot selv.

Så du skal ikke være så sikker på at kona di har noe mer lyst til å fortsette forholdet enn deg. Min erfaringer er at når sexen ryker, så er det mye annet som har ulmet lenge før. Man har bare ikke sett det.

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg forholder meg anonym nå, men jeg har bare lyst til å si at jeg har det akkurat som kona di, og jeg vet at mannen min er bortimot like frustrert som deg, og jeg er like fortvilt selv. Det er ikke en OK situasjon, men det er også veldig skummelt når utviklingen blir sånn som du forteller fordi sex plutselig får all oppmerksomhet. Uttalte og Uutalte forventninger og skuffelser og bebreidelser ligger som et tjukt lag i lufta. Og vet du hva? Det i seg selv fjerner ALL lyst. Jeg ble sånn til slutt at jeg tenkte at det eneste mannen min gikk rundt og tenkte på var sex. til enhver tid.

For min del tror jeg at det ender i skilsmisse. Rett og slett fordi jeg heller ikke orker å leve i et ekteskap hvor jeg ikke lenger har noen følelser for mannen min. Det lar seg liksom ikke fikse ved å ta initiativ til en blowjob som du sier, fordi det betyr noe for den andre når det byr en i mot selv.

Så du skal ikke være så sikker på at kona di har noe mer lyst til å fortsette forholdet enn deg. Min erfaringer er at når sexen ryker, så er det mye annet som har ulmet lenge før. Man har bare ikke sett det.

Når du ikke lenger har følelser for mannen din, bør du være ærlig og fortelle han det.

[Nora Wind]

Først litt info:

Jeg er 28, hun er 25. Har vært sammen i snart 6 år. Vi har en sønn på 3 år.

Vi har hatt våre problemer, men har nå begge vokst og tilpasset oss hverandre og forholdet uten om sexen fungerer egentlig bedre enn noen gang og for å være ærlig så har aldri sexen vært veldig fantastisk. Men det har i det minste vært der. Selv om det alltid har vært betydelig mindre enn jeg har vært lysten på..

Jeg har alltid tenkt at jeg ikke kan være så overfladisk at jeg gjør det slutt pga. sex. Men nå begynner jeg å nærme min grense. Jeg har behov for sex, kos og intimitet, den er nå totalt fraværende. dvs.. en sjelden gang i fylla greier jeg å overtale henne til sex.. om man kan kalle det sex. den er på "kommer du snart?" basis. Så gir henne henne en oralorgasme, så er det finito. Intimiteten og kosen ellers er nesten like ille. Vi kysser og klemmer riktig nok flere ganger iløpet av dagen, men kliner ekstremt sjeldent/nesten aldri, det "er hun ikke så fan av". Hun blir også irritabel om jeg "tafser" på henne som hun kaller det. At jeg er sexuelt frustrert er visstnok overhodet ikke formildende i den sammenheng.

Hun gir absolutt 0. For å oppsummere det enkelt: hun vil ikke snakke om det, for hun mener det er ferdigsnakka (uten å egentlig ha svart eller snakket om noen ting), hun vil ikke ha sex, hun vil ikke gi meg noe, ikke suging, ikke en runk, jeg får ikke ta på henne for å runke selv engang, får faktisk ikke ta dyna til side for å se henne naken engang. Hun er ikke beskjeden sånn sett egentlig, hun kan vandre rundt naken og fornøyd etter dusjen o.l i en ikke-sexuell setting, men prøver jeg da å ta litt på henne kommer klærne fort på.

Det som plager meg mest følelsesmessig er hennes manglende interesse i å gi meg NOE som helst. Har prøvd og prøvd å sette meg inn i hennes situasjon, at jeg har 0 sexlyst. men jeg greier rett og slett ikke å forstå hvordan det er mulig hvordan hun ikke engang kan gi meg en blowjob eller en runk en gang i blant. Om jeg så skulle synes noe var JÆÆÆÆVLIG ekkelt, hadde jeg likevel gjort det for henne om jeg visste det betydde så mye for henne som dette gjør for meg.

Jeg tenker ofte at livet er for kort til å leve slik.. men hovedproblemet er min sønn... jeg takler rett og slett ikke tanken på å ikke være hos han hele tiden. Jeg begynner nesten å gårte med tanken på en annen hver uke ordning e.l.. jeg greier bare ikke. Jeg har nok vært en godt over gjennomsnittlig involvert far. Det er stort sett jeg som tar alle stell, står opp hver dag med han, også i helgene osv.. Vi koser oss dønn ihjel og fungerer som en familie veldig veldig bra. Praktisk og økonomisk er det også en STOR utfordring å evt. skulle skille lag, kanskje så godt som umulig de første årene.

Så ille som det er nå har det vært de siste 2-4 årene, har ikke merket noe forskjell før/etter fødselen for de som måtte lure. Var faktisk kanskje litt mer første året etter fødselen enn før hun ble gravid. Så har det dalt fort og sikkert.

Jeg har nå tilsammen vært i forhold 8 av de siste 10 årene. Jeg har ALDRI vært utro og har aldri engang tenkt tanken eller vært i nærheten. Men de siste par månedene har jeg funnet glede i å flørte anonymt på nett. Dette har ført til at jeg faktisk har begynt å vurdere utroskap. Det føles helt jævlig å engang bare skrive det, jeg har ALLTID vært klinkende klar på at utroskap er fullstendig uaktuelt og har også kjeftet opp kompiser og venninner som har vært det. Og har alltid ment at fylla heller ikke er noen unnskyldning, er du i stand til å ha sex er du i stand til å la være, uansett hvor dritings du er.

Men disse 5 årene og som sagt spesielt de siste 2 har forandret meg, og jeg liker ikke det jeg ser. Jeg har nå funnet ei som kjenner situasjonen og som jeg nærmest 100% kan ha deilig sex og kos med uten å bli oppdaget. Og jeg kjenner jeg vurderer det veldig veldig sterkt. Det er ikke for et ligg og så ferdig jeg er interessert i. Det er hele opplevelsen, sexen, kjenne noen som virkelig er kåte mellom hendene, å føle seg attraktiv, å kunne ha deilig hudkontakt uten å halshugd og dyttet bort.. Jeg føler meg veldig trygg på at jeg ikke vil få noen følelser.

Det som er sprøtt er at jeg ikke engang føler det ville vært utroskap.. og det er virkelig ikke noe jeg har lagd i hodet for å rettferdiggjøre meg selv. jeg forbinder henne rett og slett ikke med sex og intimitet lenger, på noe som helst område. Kan man vær utro utro mot noe man ikke har..?

jeg vet ikke.. er frustrert og rådløs.. aner ikke hva jeg skal gjøre i forhold til noe.. Kommentarer og forslag tas imot med stor takk.

Til dere som har tenkt å legge igjen kommentaren "Utroskap er uakseptabelt uansett!", "Du velger selv å være sammen med henne!" e.l og kun det, kan for min del la være. For bare noen år siden hadde jeg fort skrevet en slik kommentar selv.

Det var som å lese om oss. Bare det at her er det jeg, dama, som har det som deg. Min prøver nå, etter at jeg ble ganske kraftig frustrert, å bli flinkere til å snakke om sex, samt å initiere det, men jeg skjønner deg altfor ubehagelig god. Faen så ekkelt at til og med aldrene våre, inkl alderen på barnet, og forholdet ellers blir beskrevet klin likt av deg! Ikke kjekt å lese.

Jeg skjønner hvor du er hen, men ikke vær utro. Da blir alt "din feil", når det en gang kommer for en dag, og slikt gjør jo ofte det. Ikke er det den du vil være heller, du vil ha sex med den du er med. Skrik opp, høyere enn det du har gjort. Forklar hvor desperat, frustrert og jævlig du føler deg! Insister på familie/sexterapi. Folk kan ikke ha det slik, ikke jeg i hvert fall, og de vi elsker burde ikke bare la ting skure heller. Hvis man forlanger monogamitet må man også sørge for at man gjør alt for at sexlivet er så bra som overhodet mulig. Det å bare melde seg ut er falsk reklame, og fysisk fengsling av den andre.

[Nora Wind]

Svar på det da, TS!

Hva med: bare fordi hun er en frigid partner kan hun likevel være verdens beste mamma? Er verdens beste pappa bedre, dårligere, eller like bra som verdens beste mamma? Han tenker på barnet, din empatiløse, innsiktsløse sokk.

[Gjest Grafica]

Parterapi?