Er så flau over min samboer

[Gjest Gjest]

Det er jeg som skrev den tråden om samboer som vil selge meg sin gamle problembil til 50 000 kr, mens han selv skal kjøpe seg nybil.

Jeg har tidligere skrevet om da han skulle selge sin gamle mobiltelefon til sin syke, gamle bestefar som bor på sykehjem, på den måten skulle han slå 2 fluer i en smekk; bestefaren fikk seg (brukt-)telefon og han selv fikk seg ny telefon - gratis.

Jeg skriver anonymt fordi jeg synes det er så flaut at min samboer er slik.

Jeg kunne kommet med flere eksempler, har snart nok materiale til en roman

På alle andre måter er han en kjempekar! Arbeiddsom, pliktoppfyllende, god far, snill, intelligent, masse positivt. Men når det gjelder forholdet til penger, så ser han ikke problemet i å kreve betaling fra familiemedlemmer (som har langt dårligere råd enn det han selv har), og han ser heller ingen grunn til å betale litt mer enn andre gjør, selv når andre har dårlig råd.

Jeg synes dette er så fortvilende og flaut, jeg prøver å dekke over han, men synes skammen har blitt tyngre og tyngre å bære alene, men hvem kan jeg prate med?

Han kommer stadig med små anekdoter fra sin nære og fjerne fortid hvor han har følt seg økonomisk utnyttet, f.eks når kompiser har forventet at han skulle ta regningen på pub-en fordi de har sett at han har ligger på inntektstoppen på skattelistene... , eller hans forrige samboer som ikke tok seg jobb og ikke tok studiene seriøst, så han måtte betale alt... Jeg kan jo forstå at dette var irriterende...

....Men jeg jobber mer enn 100% stilling og bidrar! Bestefaren hans har gitt han mye opp gjennom alle årene, både penger og annet...

Likevel virker han å sveve i den tro at han må passe seg for ikke å bli utnyttet - - av sine aller nærmeste!!!

Jeg vet ikke hvor lenge jeg kan orke dette. Men vi har det som sagt bra sammen på alle andre måter! Og jeg synes det blir galt å ødelegge familien uten å forklare for han hvordan jeg oppfatter han. Jeg har rettt og slett vært for flau til å si det direkte til han, og for lojal til å diskutere det med andre, kjenner jeg rødmer bare ved tanken.

Hvordan skal jeg klare å forklare for han:

- at man ikke tar seg betalt fra nær familie hvis man har råd til å la være

- at det går an å sponse andre en gang iblant, være litt generøs

- at har man mye penger så blir man ikke utnyttet om man betaler bittelitt ekstra i noen sammenhenger, man sitter likevel igjen med så uendelig mye mer enn de fleste andre..

- at jeg skjemmes over hans gjerrighet, men elsker hans andre sider og vil ikke risikere å miste han, men at gjerrigheten hans har blitt som en kreftsvulst i forholdet vårt? Jeg er redd han er så sær i dette, at han ikke klarer å kjenne seg igjen. Han tror jo oppriktig at det var et scoop både for han og bestefaren, at bestefaren skulle kjøpe ny mobiltelefon til han i bytte mot en gammel sony mobil...

[Gjest Gjest]

Jeg hadde faktisk sagt det rett ut til ham. Ingen vits i å pakke det inn på noen måte. Om han da ikke skjønner og tar til seg det du sier så har du et "problem". Folk flest tenker jo en par som en enhet og det han gjør er litt deg også. Da hadde jeg bare vært tydelig på at det ikke var din avgjørelse og at du nok hadde handlet anderledes.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Du må slutte å dekke over for han. La han møte andres vantro uttalelser når han kommer med gnieriet sitt.

Neste gang han foreslår et "scoop" som kun er et gode for han selv, si det rett ut! Ikke tie stille og håp han skjønner bedre, bare si det. Nei, det er uaktuelt for meg å kjøpe en gammel bil av deg. Det er dessuten helt rart av deg å tro at jeg skal betale deg 50.000 for en bil. Selg den på det åpne markedet.

Mobilen: der burde du latt bestefaren fortelle nøyaktig hva han syntes. Du må - hvis du skal fortsette å leve sammen med denne mannen - la han smake konsekvensene av sin grådighet.

[Gjest hary]

for at han skal skjønne hovrdan dette kan virke på andre - og virker på deg, så ville jeg sagt til ham at jeg hadde behov for å ta noe opp med ham..

jeg ville sagt at dette var noe jeg hadde tungt for å ta opp, fordi det ikke handler om uenighet - men at du faktisk skammer deg over oppførselen hans.

jeg ville møtt ham litt på "halvveien" i håp om a han skal lytte ved å si at det kan hende du føler litt for sterkt i denne sammenhengen, men at dette er så langt fra din måte å behandle andre mennesker på at du faktisk ikke klarer se gjennom fingrene med det.

forsøk å forklare han at du forstår at det for ham ikke virker slik, og at du ikke tror han gjør det vondt ment - men at du er flau.

si til ham at du håper han kan lytte til hva du har å si, for du har tenkt på det lenge - og du tør ikke ta det opp med noen andre av både lojalitet til ham, men også skam.

det kan hjelpe hvis du forsøker å være veldig rolig, og gi han rom til å argumentere, men at du hele tiden påpeker at dette ikke er en diskusjon om uenighet for deg, men rett og slett viktige verdier i livet.

kanskje han vil forstå det bedre hvis du holder deg selv ute av diskusjonen, men bare holder det til å fortelle hvor lei deg du er over hans oppførsel ovenfor hans egen familie og venner.

du må nok rett og slett spille på følelsene hans, og finne en måte å nå inn på som ikke handler om fornuft....

[venus_]

Hva med å la han lese det du har skrevet her? Syns du beskriver det bra, samtidig som du legger vekt på hans gode sider.

[Gjest Hankjønn]

Dette høres nesten ut som en kompis av meg, samboeren din er vel ikke sogning?

Jeg husker at vi flere ganger snakket med han fordi han når vi vennene skulle finne på noe så nektet han alltid å være med fordi det kostet mer penger enn han ville legge ut(for.eks spise på peppes, ta noen øl, grille, leie film osv), og mange ganger så endte det faktisk med at andre måtte betale for han sånn at han ble med.

Dette til tross for at han er den som har fast jobb og tjener mest, vi andre er studenter.

Han skrøt også over hvordan han fikk foreldrene sine til å dekke alt for seg. Han nektet å flytte ut og sparte og sparte opp penger. Det var faktisk så ille at det var flaut å være på besøk der fordi når han hadde besøk så forlangte han oppvartning til oss som var på besøk fra foreldrene og hans mindre søsken, og skulle han noe plass brukte han familiebilen og forlangte penger til bensin til den og lignende.

Etter flere år hvor han også skulle gi oss andre "gode tilbud". Dvs han skulle selge oss ting han ikke ville ha lenger, og når han for.eks hørte at en av oss gav vekk en laptop til familien så lurte han på om ikke hvorfor han kunne få den i stedet for familien til vennen.

Det aller verste med han var rett og slett det at han kjøpte seg dyre ting som han dro med seg andre for å se på og hjelpe han å plukke ut. Det føltes rett og slett ubehaglig når denne gjerrigknarken skulle vise deg hvor mye penger han hadde. Samtidig som han inviterte seg hjem til deg på middagsbesøk flere ganger i uka uten å bidra med ei krone.

For mitt vedkommende så gadd jeg ikke lenger å ha noe kontakt med denne fyren. Etter jeg flyttet fra Sogn selv så lot jeg bare kontakten dø ut.

Jeg tror du rett og slett bare må unngå alt som har noe med penger å gjøre med han. Når han gjør slike ting så får du bare si hver gang du er misfornøyd at han oppfører seg lusent.

[Gjest Gjest]

Menn skal eie mye penger, men ikke snakke om det!

Penger skal brukes på kvinner.

[Gjest Gjest]

Menn skal eie mye penger, men ikke snakke om det!

Penger skal brukes på kvinner.

Tåpeligste uttalesen på lenge! Tjen pengene dine selv, kjerring! Ville aldri hatt en dame som deg! Du strutter vel rundt i pelskåpe, høyhelte hæler og visakort tenker jeg!

Og du damen! Mannen din er en gnier lus som fortjener å få høre det rett i "trynet".

[Gjest Papirkurven]

Har møtt flere slike, og blitt så innmari pinlig berørt, så jeg skjønner hvordan du må ha det, som bor slik! Kanskje han rett og slett ikke skjønner at dette er flaut? Som du sier har han et par opplevelser bak seg, og kanskje han er redd for å brenne seg på nytt? Men han burde absolutt blitt forklart at man kan ikke ta med seg penger i grava, og det er kanskje bedre å være litt generøs ved å spandere av og til? Handler ikke om å kjøpe seg venner, men at venner og familie man har ikke begynner å unngå en fordi en tar betalt for (brukte) ting man skal kvitte seg med (søppel?).

[Aftensol]

for at han skal skjønne hovrdan dette kan virke på andre - og virker på deg, så ville jeg sagt til ham at jeg hadde behov for å ta noe opp med ham..

jeg ville sagt at dette var noe jeg hadde tungt for å ta opp, fordi det ikke handler om uenighet - men at du faktisk skammer deg over oppførselen hans.

jeg ville møtt ham litt på "halvveien" i håp om a han skal lytte ved å si at det kan hende du føler litt for sterkt i denne sammenhengen, men at dette er så langt fra din måte å behandle andre mennesker på at du faktisk ikke klarer se gjennom fingrene med det.

forsøk å forklare han at du forstår at det for ham ikke virker slik, og at du ikke tror han gjør det vondt ment - men at du er flau.

si til ham at du håper han kan lytte til hva du har å si, for du har tenkt på det lenge - og du tør ikke ta det opp med noen andre av både lojalitet til ham, men også skam.

det kan hjelpe hvis du forsøker å være veldig rolig, og gi han rom til å argumentere, men at du hele tiden påpeker at dette ikke er en diskusjon om uenighet for deg, men rett og slett viktige verdier i livet.

kanskje han vil forstå det bedre hvis du holder deg selv ute av diskusjonen, men bare holder det til å fortelle hvor lei deg du er over hans oppførsel ovenfor hans egen familie og venner.

du må nok rett og slett spille på følelsene hans, og finne en måte å nå inn på som ikke handler om fornuft....

Jeg synes dette var et godt tips jeg!