Samboer vil endelig skrive testamente

[Gjest Gjest]

Samboer har endelig gått med på (etter 5 års samliv og 2 barn) at vi trenger samboerkontrakt, gjensidig testamente og evt livsforsikring, av hensyn til barna. Men han ønsker å ha det slik: jeg skal få kjøpe meg inn i boligen, men skal ha en så lav eierandel som mulig, slik at han kommer best mulig ut ved evt skilsmisse. Til gjengjeld skal vi skrive testamente hvor vi testamenterer den frie 1/3-del til hverandre (han har særkullsbarn + at vi har fellesbarn). Han mener at hans verdier er så store, at jeg da vil arve så mye at det ikke er nødvendig med livsforsikring for å kunne kjøpe ut særkullsbarna og bli boende i huset dersom han dør (han eier et eget AS). Så, med andre ord: han vil gjerne trygge meg og barna med tanke på evt dødsfall, men vil gardere seg mot etterhvert tap med tanke på evt skilsmisse. Det betyr f.eks at han vil ikke betale en krone mer enn meg i fellesutgifter/husholdningsutgifter, selv om hans forbruksnivå og hans særkullsbarn medfører økte utgifter for meg, og selv om han har millioner på konto mens jeg bare har min vanlige lønn og etterhvert boliglån.

Jeg ønsker å finne en middelvei, synes det er dumt å skulle ha en eierandel i huset som er veldig lav, bl.a. fordi jeg da ikke vil føle noe eieransvar, og det vil irritere meg at hele lønna mi spises opp av husholdningsutgifter, + at jeg kommer dårlig ut hvis han forlater meg, og vil ha lite å tilby våre felles barn.

Har jeg ikke rett i dette? Det vil føles som han holder meg nede.

Jeg har oppfordret han til å diskutere dette med advokaten sin, regner med at advokaten har en større evne til å se balansert og rettferdig på dette, enn han har..., men advokater er muligens partisk i den grad at hans advokat vil støtte samboers oppfatning av hvordan det bør være?

Bare så det er sagt (før noen kommer meg i forkjøpet); blir dette veldig urettferdig overfor meg, så har jeg bestemt meg for å flytte ut så snart vi blir enige om samværsavtaler og jeg finner meg et sted å leie.

[Gjest Complex]

Han høres veldig egoistisk og gjerrig ut spør du meg. Når han er så pirkete med å ikke betale mer enn deg, ville jeg vært det også. Da han har flere barn får han betale mer strøm, vann, slitasjeskader enn deg!

Synes du har helt rett i at du mener dette ikke er rettferdig. Det med advokaten vet jeg ikke, men tror nok han er på din samboers side siden han er hans advokat!

Synes det rett og slett er urettferdig, og hadde det vært meg hadde jeg ikke akseptert dette i det hele tatt!

[Blowers daughter]

Jeg hadde svart med samme mynt, og satt opp et regnestykke som viser dine økte utgifter pga ham og hans særkullesbarn. Disse ville jeg krevd at han betalte og brukt den frigjorte kapitalen til å spare meg opp penger på egenhånd.

Jeg ville også bedt om en kryssforsikring når det gjelder livsforsikring. Dvs at du betaler hans forsikring og han evt din. På den måten unngår dere avgifter om en faller fra. Da eier du forsikringen hans, og han trenger ikke føle at det er "hans" penger du får.

Jeg vil forøvrig råde dere til å bruke en "nøytral" advokat som ikke er hans. Evt at dere har hver deres.

[Gjest Gjest_hart_*]

her må du bare holde tunga rett i munnen og ikke la deg overtale til dårlige løsninger.

selv kunne jeg aldri tenkt meg å være sammen med en som var så til de grader egoistisk, men det kan jo hende du klarer å se bort fra dette.

uansett: bestemmer du deg for at du synes det er ok å leve sammen med han - og hans syn på økonomi og fordeling, så må du svare memd samme mynt osm han.

det betyr at du evt må få egen advokat, eller at dere bruker en nøytral.

du bør faktisk få juridisk hjelp også på egenhånd før dere går til fellesmøter, slik at du kan ha klart for deg hva du vil gå med på og ikke.

aldri gå med på noe som du ikke er hundre prosent kalr over hva har av konsekvenser.

men når det er sagt så kan jeg ikke se hvordan du, som jo har et totalt annet syn enn han, skal klare å se på din samboer med samme øyne som før.....

[Gjest Gjest]

men vil gardere seg mot etterhvert tap med tanke på evt skilsmisse.

I utgangspunktet er det vel greit å ikke ville tape, dvs at du skal vinne hans penger, i et evt samlivsbrudd? Siden han har særkullsbarn har han vel kanskje allerede følt at han har tapt i en oppgjørsrunde.

Hvis han vil bidra mer for å sikre at fellesbarna får det greit, kan han fint gjøre det den dagen bruddet er et faktum, eller senere når det skulle vise seg nødvendig.

Det betyr f.eks at han vil ikke betale en krone mer enn meg i fellesutgifter/husholdningsutgifter, selv om hans forbruksnivå og hans særkullsbarn medfører økte utgifter for meg, og selv om han har millioner på konto mens jeg bare har min vanlige lønn og etterhvert boliglån.

Millionene på hans konto er hans business, men det er vitterlig også alle utgifter som direkte kan knyttes til hans særkullsbarn. Hvorfor i all verden kaller du det fellesutgifter??

[Fluffie]

Jeg hadde svart med samme mynt, og satt opp et regnestykke som viser dine økte utgifter pga ham og hans særkullesbarn. Disse ville jeg krevd at han betalte og brukt den frigjorte kapitalen til å spare meg opp penger på egenhånd.

Jeg ville også bedt om en kryssforsikring når det gjelder livsforsikring. Dvs at du betaler hans forsikring og han evt din. På den måten unngår dere avgifter om en faller fra. Da eier du forsikringen hans, og han trenger ikke føle at det er "hans" penger du får.

Jeg vil forøvrig råde dere til å bruke en "nøytral" advokat som ikke er hans. Evt at dere har hver deres.

Enig i dette. Her hoeres det ut som om kun hardt mor hardt fungerer. Du boer i alle fall ikke gaa med paa at du skal risikere noe tap ved skilsmisse naar han ikke vil risikere noe heller. Da faar dere heller regne ut mer noyaktig hvem som forbruker hva og fordele utgifter deretter.

Dette hoeres dog saa vanvittig tungvint ut at jeg vet ikke om jeg ville orket uansett hvilken side jeg var paa. Samliv har en risiko paa at man kan tape en del penger man evt har brukt paa partneren, penger man ikke noedvendigvis faar tilbake dersom forholdet skulle ende. Aa vaere pirkete paa penger med tanke paa partneren tror jeg kan vaere farlig for et forhold siden det vil skape negative vibber mellom partene (med mindre man har ganske lik oekonomi, forbruk, etc).

Du boer i alle fall ikke gaa med paa hva som helst for aa tekkes mannen din, i alle fall ikke noe du foeler du ikke kan leve med.

[Gjest Gjest]

Jeg har oppfordret han til å diskutere dette med advokaten sin, regner med at advokaten har en større evne til å se balansert og rettferdig på dette, enn han har..., men advokater er muligens partisk i den grad at hans advokat vil støtte samboers oppfatning av hvordan det bør være?

Advokater holder seg til loven og støtter sin klient. Selv om du får en annen advokat vil også denne forholde seg til hva du juridisk har rett på. Slik jeg ser det kan du ikke kreve at han skal betale mer fordi han har bedre økonomi. Men enig i at han virker gjerrig. Han blir nok rikere på penger ved å oppføre seg slik, men fattigere på kjærlighet.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Millionene på konto - de får du bare glemme trådstarter. De er hans, nå, ved et eventuelt giftermål og ved et eventuelt brudd.

Særkullsbarna hans medfører økte utgifter for HAN. Det er ikke rett at du skal "sponse" disse når du har dårligere råd enn han.

Jeg tenker som så:

Enten har man felles økonomi og deler alt den dagen man splitter opp hjemmet.

Eller så har man delt økonomi der han betaler for "seg og sine" og hun betaler for "seg og sine" og begge betaler for "felles barna".

Man kan også ha en blanding av dette, f.eks. at den som skal kjøpe seg inn gjør det med en gitt andel - f.eks. 15 % og svarer felleskostnader for denne andelen også i hverdagen. Eller at man regner at person A tjener 25 % av det person B tjener og svarer derfor med 25 % av kostnadene i husholdningen.

Men at man "blander dette i hop" slik at den ene svir av lønningen hver måned på å sponse den andres høyere forbruk det forstår jeg rett og slett ikke.

Når det gjelder "hans" advokat: Er dette en han har brukt før og som han kjenner godt eller er advokaten "ny for anledningen"? Hvis advokaten er "ny for anledningen" - forlang at advokaten setter opp en avtale som gjør det beste for dere begge to.

Lovverk som bør tas med i betraktningen er også Barneloven, der står det svart på hvitt hvem det er som skal forsørge barna. Å forsørge særkullsbarna sine innebærer jo også å skaffe dem tak over hodet, gjør det ikke?

[Gjest Hankjønn]

Jeg ville at dere betalte så og så mange % av deres egen lønn innpå en felleskonto. 50% av hans lønn er sikkert mer enn 50% av din lønn. Om dere bare trenger 30% av hver sin lønn for å få nok til fellesutgifter så er det jo bare topp. Han får bare bite i seg at han betaler mest, prosentvis betaler dere likt

Jeg kommer aldri til å forstå meg på folk som skal telle på krona likt i samlivet når det er helt klart at begge ikke kommer til å ha samme inntekt hele tiden. Det er kun lik prosentandel av lønna som er rettferdig, og til det beste for alle.

Med en slik deling så trenger du heller ikke forlange noe ekstra av han for hans barn, de blir dekket av at han betaler mer fordi han tjener mer.

[Gjest Gjest]

Jeg ville at dere betalte så og så mange % av deres egen lønn innpå en felleskonto. 50% av hans lønn er sikkert mer enn 50% av din lønn. Om dere bare trenger 30% av hver sin lønn for å få nok til fellesutgifter så er det jo bare topp. Han får bare bite i seg at han betaler mest, prosentvis betaler dere likt

Jeg kommer aldri til å forstå meg på folk som skal telle på krona likt i samlivet når det er helt klart at begge ikke kommer til å ha samme inntekt hele tiden. Det er kun lik prosentandel av lønna som er rettferdig, og til det beste for alle.

Med en slik deling så trenger du heller ikke forlange noe ekstra av han for hans barn, de blir dekket av at han betaler mer fordi han tjener mer.

Er i prinsippet enig med deg, men husker en annen tråd her inne på forumet hvor en kvinne levde sammen med en mann som drev sitt eget AS, og hvor vedkommende firmaeier knapt bevilget seg lønn, men heller kjørte pengene tilbake i firmaet i den grad han kunne, slik at samboeren fikk ta utgiftene på hjemmebane. På den måten økte han sine egne verdier, mens hun brukte opp hele sin inntekt på hus og hjem. Han kunnejo ikke bidra med særlig, han som "tjente så lite."

[Gjest hankjønn]

Er i prinsippet enig med deg, men husker en annen tråd her inne på forumet hvor en kvinne levde sammen med en mann som drev sitt eget AS, og hvor vedkommende firmaeier knapt bevilget seg lønn, men heller kjørte pengene tilbake i firmaet i den grad han kunne, slik at samboeren fikk ta utgiftene på hjemmebane. På den måten økte han sine egne verdier, mens hun brukte opp hele sin inntekt på hus og hjem. Han kunnejo ikke bidra med særlig, han som "tjente så lite."

Vel da er jo mannen bare en rass og det er bare å forlate idioten.

[Noli]

Men hvorfor bruker du tid på dette, her og sammen med ham, når du uansett sier du har bestemt deg for å flytte ut? Det blir jo nødvendigvis urettferdig for deg, fordi reglene for deling ved brudd er "urettferdige".

Endret 16. mai 2009 av Noli

[ejoty]

Jeg har oppfordret han til å diskutere dette med advokaten sin, regner med at advokaten har en større evne til å se balansert og rettferdig på dette, enn han har..., men advokater er muligens partisk i den grad at hans advokat vil støtte samboers oppfatning av hvordan det bør være?

Selv om han har en advokat betyr ikke det nødvendigvis at denne advokaten har spesialisert seg på disse områdene og er den rette advokaten for dere. Både du og han vil være best sikret ved å gå til en advokat som jobber innenfor generasjonsplanlegging/familie og arv (eller hva området kalles) og har erfaring med slike problemstillinger. Hos riktig advokat vil dere begge kunne stille spørsmål og få svar og sannsynligvis gode forslag. Ingen advokat kan tvinge samboeren din til å gå med på noe han ikke selv vil, men komme med forslag som han/hun mener er rettferdig for dere begge, og kanskje sette saken i et lys som får samboeren din til å åpne øynene over hvilke konsekvenser valgene hans kan få senere.

[Gjest Gjest]

Det blir jo nødvendigvis urettferdig for deg, fordi reglene for deling ved brudd er "urettferdige".

Hva mener du med det?

[Noli]

At vi lever i et land der eiendomsretten er sterk, og det som tilhører samboeren, tilhører samboeren, også hvis samboeren blir ektefelle. Ektefeller har bare felleseie så lenge ekteskapet varer, og det finnes ingen mulighet for at hun kan få samboerens midler med mindre han lar henne få dem.

[Gjest Gjest]

At vi lever i et land der eiendomsretten er sterk, og det som tilhører samboeren, tilhører samboeren, også hvis samboeren blir ektefelle. Ektefeller har bare felleseie så lenge ekteskapet varer, og det finnes ingen mulighet for at hun kan få samboerens midler med mindre han lar henne få dem.

Men TS ønsker jo ikke å få en andel i boligen, hun ønsker å kjøpe en andel. Mens samboeren hennes heller ønsker at hun bruker lønna på fellesutgifter, og skal kun få lov til å kjøpe en meget liten andel i huset. Slik at han ikke taper noe ved evt brudd.

Det blir jo litt spesielt? Hun skal ikke få lov til å trygge seg selv og barna med tanke på et brudd, mens han - som åpenbart sitter godt i det - han skal trygge seg og sitt helt ned på 50-øringen?