Jeg klarer ikke glede meg på hennes vegene

[Gjest Gjest_K._*]

Min beste vennine og jeg har vært venner siden barneskolen. Jeg har alltid vært vant til å være den "vellykkede" av oss, men de siste årene har det endret seg veldig. Selv om jeg er kjempeglad i henne og vil henne det beste, er det også en del av meg som er så innmari sjalu på hele hennes livssituasjon. Jeg kjenner jeg blir lettet når noe dårlig hender henne og håper at noe går skeis, noe som selvfølgelig er helt grusomt... Jeg vil gjerne fortsette å være venner, men noen ganger er det så vondt å snakke med henne at jeg heller unngår det - særlig siden det ironisk nok er jeg som vanligvis ender opp med å innta rollen som både hobbypsykolog og rådgiver. Jeg har slitt mye med psyken, særlig i det siste, og har nok med bare å holde meg "oppegående". Mens hun har nettopp blitt samboer, er snart utdannet til drømmeyrket, og kunne ikke vært mer glad i livet.

Ja, jeg vet det er jeg som sitter med problemet her, men jeg trenger råd! Hvordan kan jeg få disse fæle tankene ut av hodet?

[Gjest Gjest]

Hvis du har det helt ok og bare misunner henne: Skjerp deg.

Hvis grunnen til at du misunner henne er at du ikke har det så bra selv ville jeg snakket med henne. Er hun en god venninne hjelper hun deg uansett hva slags situasjon du er i. Når du får deg bedre med deg selv så trenger du ikke fokusere så mye på at hun har bedre jobb/forhold/liv/ osv.

[absinthia]

Jeg tror at du rett og slett må gjøre noe som er bra for deg selv og som du liker slik at du ikke blir for fokusert på venninnen din. Du må bli fornøyd med det mennesket du er. Du har helt sikkert områder som du mestrer bedre enn din venninne, så bare slapp av og ikke misunn henne det som er bra med hennes liv.

Hadde en venninne som var misunnelig (til det ekstreme) på meg hver gang jeg fikk positive tilbakemeldinger fra menn, gode karakterer, hadde kledt meg fint, laget noe fint, osv.. og ble nødt til å kutte henne ut - ikke pga misunnelsen i seg selv men pga. ryktespredning og bakvasking som hun drev på med for å tråkke meg ned som følge av at hun var misunnelig. Hun hadde forøvrig et problem med dette generelt også..

Jeg tror at hun hadde hatt det mye bedre med seg selv om hun lette etter bra ting hos seg selv i steden for å misunne meg. Det tror jeg også kan være bra for deg, så du ikke ender opp som ekstremtilfellet som jeg nevnte her.

[Gjest vb]

Dine følelser er ikke uvanlige og ingenting du skal skamme deg over. Du er kanskje ikke misunnelig, men hun har noe som du ønsker at du også hadde.

Jeg anbefaler deg å lese en bok som heter Nære venninner. Kjærlighet, misunnelse og konkurranse i venninneforhold. Den er skrevet av Susie Orbach & Luise Eichenbaum. Den boka er gammel. Mitt eksemplar er utgitt i 1988. Prøv på biblioteket. Den sier noe om venninneforhold.

[Gjest Gjest]

En ting er hva du kan gjøre for å bli en bedre venninne, jeg tror ikke det er det du skal fokusere på her. For å bli en bedre venninne, bør du få det bedre med deg selv først, fokuser på deg og problemet/problemene du har, og prøv å få bukt med dem. Kanskje en rådgiver hadde vært noe?

Masse lykke til!

[Gjest brutal_mann]

Finn venner som ikke trekker deg ned psykisk.

[Gjest atr]

Tror det beste er å snakke med venninnen din om det. Forklare hvordan du har det og hvordan du føler at ting er mellom dere nå. Hvis hun virkelig er en god venninne lytter hun til deg og sammen med deg prøver å finne en løsning på ting. Ønsker deg lykke til med alt!

[Gjest Gjest]

Istedenfor å fokusere på misunnelsen, kan du gjøre den om til inspirasjon. Når venninnen din lykkes, kan du se det som et tegn på at du også kan lykkes. Grunnen til at du er misunnelig, er fordi du ikke tror du kan få det hun har. Innse at disse tingene også er oppnåelige for deg. La deg inspirere av andre: "Se, hva hun klarte. Hvorfor skulle ikke jeg klare det samme?"