han trakk seg vekk, gode råd eller innspill?

[Gjest Gjest]

Han har i etterkant vært snill og gitt meg komplement, men kanskje bare for å være snill?

Eller kanskje bare for å få deg til køys igjen?

To startinnlegg er flettet sammen for å starte en tråd, desverre ble det en feil her, og startinnlegget kom som nummer 2 i stedet for. Beklager!

vimse-mod.

Endret 14. mai 2009 av vimse

[Gjest Gjest_forelska_*]

Vi hoppet til køys sammen, etter at det hadde ligget noe i luften i lang tid. Jeg bablet noe om at jeg ikke var interessert i et forhold, og han sa seg enig i det. Likevel hadde jeg jo følelser for mannen. Omstendighetene var slik at jeg ville at vi skulle holde det hemmelig, og det var også greit.

Han hadde hele tiden vært ganske fram og tilbake, tydelig tiltrukket av meg, men også tydelig ikke sikker på om han skulle gjøre noe med det eller ikke.

Fordi han var så usikker på det hele, ble jeg veldig usikker på meg selv, innsluttet, og mistet all min sjarm. Helt til jeg fikk satt meg ned med han og tatt en prat. Han sa at han hadde slått det fra seg, på grunn av at ingen av oss var interessert i noe ordentlig, på grunn av noen ting jeg hadde sagt, osv. eg sa vel at jeg syntes det var synd at det fine mellom oss var foruftet, men at det jo definitivt var borte.

Vi omgås av og til på grunn av felles bekjente, og da er det veldig god stemning mellom oss, men han legger ikke an på meg. Jeg er tilbakeholden, samtidig som jeg føler at det lyser av meg at jeg er interessert. Vet ikke om han oppfatter tydelig hvor godt jeg faktisk liker han. I alle fall har han i etterkant vært snill og gitt meg noen fine komplimenter.

Så tingen er vel at jeg vil at situasjonen skal snu tilbake til det den var. Der vi flørter og hopper til køys sammen. Og til at han skal invitere meg med å gjøre noe. Jeg vil at hans interesse skal blomstre.

Noen ideer?

Jeg tenker at jeg kanskje burde slå det hele fra meg, logisk sett, men følelsene mine for ham er ganske sterke. Han er det første jeg tenker på når jeg våkner, og jeg har konsentrasjonsproblemer fordi jeg tenker på han, savner og lengter etter han. Saken er egentlig den at jeg ikke har det så utrolig godt akkurat nå jevnt over, mens han er en mann med et godt liv og mye glede. Innerst inne burde man jo egentlig ha det bra med seg selv først, men hva om man aldri kommer dit?

Noen gode innspill?

Har noen har opplevd selv at slike situasjoner kan snu seg igjen, og er det noe i min oppførsel som kan gjøre et utslag?