Har dere en Plan B?

[Gjest Illiya]

Hva vil dere gjøre hvis forholdet tar slutt? Har dere en Plan B da?

Det har jeg...da vil jeg flytte til utlandet, og ikke bo her nord som jeg gjør nå, pga mannen.

[Gjest Gjest]

Ja, plan B er å leve som før og bearbeide og la det triste få være der til det går over. Hvor lenge det er vet man ikke.

Det hjelper ikke å reise til utlandet. Det triste er det uansett. Men det kan jo være bedre å være trist i utlandet enn i Norge.

[Ethereal]

Nå har jeg ikke en type. Men hvis jeg hadde hatt type nå, så hadde jeg nok blitt i Norge for hans del, men flytta hvis det ble slutt.

[Spiralis]

Jeg tror nok mange begynner å legge en plan B dersom de merker at et forhold begynner å gå mot slutten o.l. men jeg personlig syntes det høres ut som et merkelig forhold dersom man har en plan B i bakhodet i et forhold som fungerer. Da virker det på meg som at man er i forholdet rimelig halvhjertet ... og da kan man like godt la vær å inngå et forhold, spør du meg.

[Gjest Gjest]

Enig med Spiralis!

Jeg hadde aldri en plan B med min samboer. Jeg skulle være med han for evig og alltid, og det ville bety å være i Stavanger for i hvert fall 2 år fremover pga utdannelsen hans. Etter det snakket vi litt om å flytte til Bergen sammen pga familie og diverse.

Så ble det ganske plutselig og brutalt slutt, og jeg fant ut at jeg hadde jo mye heller lyst til å bo i Oslo og ta et fag de bare har der, så da gjør jeg det heller nå!

[Gjest LonelyAngel]

Trenger ikke nødvendigvis være noe galt i et forhold om man har en plan B!

Ingen forhold har "livsgaranti". Hvorfor ikke ha i bakhodet hva man skal gjøre om det blir slutt?

[Nuith]

Hvis det skulle bli slutt, så blir det vel å flytte hjem til mor og ligge på sofaen og grine et par måneder... Bra nok plan?

[Spiralis]

Hvorfor ikke ha i bakhodet hva man skal gjøre om det blir slutt?

Fordi man elsker fult og helt, ikke stykkevis og delt.

[Gjest Illiya]

Jeg tror nok mange begynner å legge en plan B dersom de merker at et forhold begynner å gå mot slutten o.l. men jeg personlig syntes det høres ut som et merkelig forhold dersom man har en plan B i bakhodet i et forhold som fungerer. Da virker det på meg som at man er i forholdet rimelig halvhjertet ... og da kan man like godt la vær å inngå et forhold, spør du meg.

Hvorfor det? Jeg er helhjertet i forholdet mitt jeg, men er også såpass gammel at jeg vet at man ikke kan planlegge framtida fullt ut. Så hvorfor ikke ha en Plan B, eller kall det heller noe en har lyst til å gjøre da, hvis det høres bedre ut.

Så HVIS det mot formodning skulle bli slutt, så vil jeg gjøre noe som jeg har lyst og mulighet til. Verre er det ikke. Men jeg må innrømme at min Plan B frister litt innimellom....det har seg vel sånn at jeg ikke er avhengig av mannen, og ikke kommer til å tilgi alt mulig, nettopp fordi jeg kan gjøre noe annet som er verdifullt

[Spiralis]

Hvorfor det? Jeg er helhjertet i forholdet mitt jeg, men er også såpass gammel at jeg vet at man ikke kan planlegge framtida fullt ut. Så hvorfor ikke ha en Plan B, eller kall det heller noe en har lyst til å gjøre da, hvis det høres bedre ut.

Så HVIS det mot formodning skulle bli slutt, så vil jeg gjøre noe som jeg har lyst og mulighet til. Verre er det ikke. Men jeg må innrømme at min Plan B frister litt innimellom....det har seg vel sånn at jeg ikke er avhengig av mannen, og ikke kommer til å tilgi alt mulig, nettopp fordi jeg kan gjøre noe annet som er verdifullt

Viser til min forige kommentar

[Gjest Illiya]

Viser til min forige kommentar

Ok. Da sier jeg det sånn at jeg elsker fullt og helt, men ikke betingelsesløst.

Dessuten kan det skje ting i forholdet som er utenfor min kontroll, og som være årsak til at det blir slutt.

Jeg synes det er litt naivt å gå ut fra at det aldri blir slutt, selv om forholdet er bra

Endret 14. mai 2009 av Illiya

[Gjest Elize]

Min plan B er å ringe til mamma å gråte. Ellers har jeg ingen plan B.

[Vilm@]

Jeg har ingen plan B, utover at jeg har bosatt meg slik at jeg ikke er særlig flyttbar for en mann. Jeg vil ikke flytte langt unna nære og kjære flere ganger, og da blir ikke fallhøyden så voldsom som om man har satt himmel og jord i bevegelse og bosatt seg langt unna alt og alle i nettverket sitt.

[Spiralis]

Ok. Da sier jeg det sånn at jeg elsker fullt og helt, men ikke betingelsesløst.

Dessuten kan det skje ting i forholdet som er utenfor min kontroll, og som være årsak til at det blir slutt.

Jeg synes det er litt naivt å gå ut fra at det aldri blir slutt, selv om forholdet er bra

Ja det kan ta slutt. Jeg er i slutten av tredveårene og det har tatt slutt før. Jeg vil mye heller leve for at det skal vare for bestandig enn å elske med forbehold. For meg så er det vanskelig å forstå det forbeholdet med noe annet en en eller grad av utrygghet. Da må du jobbe med årsakene til den utryggheten framfor å forsøke å "sikre" deg med forbehold. Dersom du tror at plan B sikrer deg mot smerte dersom det tar slutt så tror jeg du tar feil.

[Gjest fisk]

Jeg elsket fullt og helt, og tenkte som andre her at man ikke BØR ha en plan B. Nå sitter jeg her etter flere år med utroskap som kom opp i dagen, påfølgende skilsmisse og bittert oppgjør. Min millonarv hadde jeg brukt til vårt felles bo,og fikk ikke ut, i tillegg til at jeg betalte halvparten av alt annet. Den som sitter igjen fattigst i kroner og øre (men uendelig rikere i erfaringer og muligheter), det er meg.

Just saying...

[Malama]

Jeg har absolutt ingen "plan B" nei. Vel, det instinktive er å flytte "hjem", men vi har jo et barn sammen, jeg kan jo ikke rive guttungen opp med rota og fjerne ham fra sin far heller da.

Nei, jeg legger ikke planer for om det skulle ryke. I så fall faller hele min verden i grus, og hvordan jeg skal takle det tror jeg ikke er mulig å planlegge før det oppstår, og det håper jeg inderlig det ikke gjør.

[Gjest *smak*]

Det blir ikke slutt!!! Det har jeg bestemt...

[Erle84]

Huff, nei. Orker ikke ha en plan B, det er jo bare leit. Hva skulle jeg gjort da? Ville jo stått på bar bakke. Kanskje det hadde vært lurt med en plan B...

Huff, nei.

[Gjest Illiya]

Huff, nei. Orker ikke ha en plan B, det er jo bare leit. Hva skulle jeg gjort da? Ville jo stått på bar bakke. Kanskje det hadde vært lurt med en plan B...

Huff, nei.

Hmm, en bør ihvertfall sikre seg så en ikke står på bar bakke ja.

[Gjest Gjest_hm_*]

Har ikke tro på at det blir slutt men vi er totalt forskjellige på hva vi ønsker i livet så for vi se på hvordan det går...Jeg vil i så fall reise rundt i verden evt bo i utlandet lære språk og jobbe der mens han vil bli i hjembyen og få familie...