Familie

[Gjest Bekymringsfull]

Når forlovet du deg, fikk din første unge eller giftet deg?

Jeg er 19 år gammel, jeg er sammen med en på 21 år Vi har vært sammen før, for 8 mnd siden, men det var ikke rette tiden for ham.

Jeg har kjent ham i rundt 5 år og vi har alltid vært flørtete med hverandre.

Jeg elsker ham over alt på jord, det er jeg ikke i tvil om. Og han sier han elsker meg, og jeg tror på det. Han har aldri sagt det til noen andre før meg

Vi har nevnt for hverandre at vi begge nå er begynt å se fremover, med hverandre. Vi har lyst å forlove oss og kanskje starte en liten familie i løp av det neste året. Jeg har ikke lyst å gifte meg før jeg har fått unger og har vært sammen med samme person i mange, mange år. Dette er han enig i.

Men hvor gammel var DU, når du forelsket deg, forlovet deg, giftet deg eller fikk unger? Og er dere sammen enda?

[Gjest Gjest]

Vi har lyst å forlove oss og kanskje starte en liten familie i løp av det neste året. Jeg har ikke lyst å gifte meg før jeg har fått unger og har vært sammen med samme person i mange, mange år. Dette er han enig i.

Men hvor gammel var DU, når du forelsket deg, forlovet deg, giftet deg eller fikk unger? Og er dere sammen enda?

Først vil jeg bare si at det er en mye større forpliktelse å få barn, enn å gifte seg, så er du ikke klar til å inngå et forpliktende forhold med barnefar, er du heller ikke klar til å få barn.

Jeg var 23 da jeg ble gravid (ikke planlagt), og vi forlovet oss med en gang vi skjønte at vi skulle bli foreldre.

Jeg rakk akkurat å bli 24 før førstemann ble født, og vi giftet oss noen måneder etterpå.

Vi har vært sammen i 17 år nå, gift i 15.

[Ce'Nedra]

Dropper formaningene jeg egentlig hadde tenkt til å komme med..

Vi har vært sammen (se ticker).. Vi er ikke gift, forlovet eller har barn, men vi har snakket litt om forlovelse.

Jeg forelsket meg skikkelig første gang da jeg var på din alder, men det varte ikke mer enn 2 år.

Endret 14. mai 2009 av Ce'Nedra

[Gjest Gjest]

Forelska meg når jeg var 19. Forlovet oss når jeg var 22. Giftet oss når jeg var 25. Er sammen enda og er 27. Ingen barn enda.

[Gjest Gjest]

Hva er grunnen til at du ikke vil gifte deg før du får barn?

Hvorfor trenger du mange år sammen med en person før du gifter deg, men ikke før du får barn?

[Klematis]

Jeg skjønner heller ikke argumentet med å ikke ville gifte seg før ETTER man har fått unger, da unger er et MYE større steg å ta enn giftermål. Får dere barn sammen så må dere forholde dere til hverandre livet ut. Gifter dere dere, kan dere skilles, gå hver til deres og aldri treffes igjen om det skulle skjære seg.

Når det er sagt så kunne jeg veldig gjerne funnet på å fått barn før jeg giftet meg, men ikke fordi jeg synes det er mer forpliktende å gifte seg men fordi jeg mener et forhold kan være like forpliktende uten å være gift så lenge man bare har bestemt seg for det. Nå valgte vi å gifte oss før vi nå får barn, ganske enkelt fordi vi ikke 'gadd' sette oss inn i og ordne med alle papirene vi måtte hatt for å være like godt dekket som samboere (f.eks. gjensidig testamente, samboerkontrakt osv.)

Men til det du spør om: Jeg var 29 da jeg traff min mann, 32 da vi giftet oss og kommer til å være 33 når vi får vårt første barn.

Det kunne gjerne ha skjedd tidligere om jeg hadde truffet den rette, men ikke så mye tidligere tror jeg, for jeg ville gjøre meg ferdig med utdannelse og jobbe noen år før jeg fikk barn.

Jeg ville også vært skeptisk til å planlegge å få barn før jeg hadde bodd sammen med barnefaren i minst et par år og den første forelskelsen har lagt seg.

[Gjest Vær Forsiktig]

Hvis du har tenkt å få barn så bør du tenke på barnet først. Og i Norge i dag har en flere rettigheter som gift enn som samboere i forhold til barn. Og som en over nevner også, det er utrolig masse papirarbeid som skal til for at man står likt.

Å få barn er utrolig forpliktende, og det er som regel barnet som lider om foreldrene tar ting for fort.

Da jeg var like gammel som deg var jeg sammen med en på 20, vi var sammen i 2,5 år. Da jeg var 24 fant jeg mannen i mitt liv og vi giftet oss etter 1,5 år sammen. og jeg har aldri ønsket å få barn før jeg var gift.

En annen ting, hva er du tror du kan gjøre hvis du får barn, men ikke er gift som du ikke kan gjøre dersom du er gift? Du er like "låst" og forpliktet uansett så fort du har fått et barn.

Jeg har aldri skjønt de som sier at de feks har vært sammen med partneren sin i 8 år, har barn og sier at de fortsatt ikke er klar for å gifte seg. Hva er det de tror de ikke kan gjøre om de er gift? Hvorfor er det så stort skritt. Du er forpliktet likevel. Har mer respekt for de som sier at de aldri vil gifte seg da.

Uansett, tenk på barnet. Dersom dere får barn nå, og ikke har bodd sammen eller vært sammen over lengre tid, prøv å tenk hvilken omveltning det er for dere når dere er så unge, og ikke har fått sett å gjort alt dere har lyst til ennå. Dere kan ikke bare levere ungen tilbake når dere har fått den. Da jeg ble sammen med min tidligere kjæreste da jeg var 19 da var jeg sikker på at det var han jeg ville ha, og at det skulle bli oss. Men slik ble det ikke, og takk og lov for at vi ikke blandet inn et stakkars barn inn i det hele.

Jeg ville tenkt meg nøye om før jeg tok noe valg om å bli gravid var jeg deg.

[Gjest Bekymringsfull]

Hva er grunnen til at du ikke vil gifte deg før du får barn?

Hvorfor trenger du mange år sammen med en person før du gifter deg, men ikke før du får barn?

Grunnen for at jeg vil ha unger før jeg eventuelt gifter meg er ganske enkelt fordi jeg har lyst at mine unger skal være en del av det. Jeg kunne godt tenkt meg å vært i bryllupet til mine foreldre

Og når vi har råd til å gifte oss så er det greit, men giftemål er ikke så viktig for meg, fordi jeg egentlig, ganske enkelt ser vitsen med det når man kan leve sammen akkurat likt uansett

Jeg har hatt mine forelskelser, men jeg har aldri følt det på denne måten før. Jeg har vært forelsket i denne gutten siden dagen jeg møtte ham. Jeg har ikke tenkt til å forklare meg for dere som lurer på hvorfor jeg velger å gjøre ting på denne måten, jeg vil bare høre hvordan andre har valgt eller velger og gjøre ting

[Klematis]

Grunnen for at jeg vil ha unger før jeg eventuelt gifter meg er ganske enkelt fordi jeg har lyst at mine unger skal være en del av det. Jeg kunne godt tenkt meg å vært i bryllupet til mine foreldre

Og når vi har råd til å gifte oss så er det greit, men giftemål er ikke så viktig for meg, fordi jeg egentlig, ganske enkelt ser vitsen med det når man kan leve sammen akkurat likt uansett

Jeg har hatt mine forelskelser, men jeg har aldri følt det på denne måten før. Jeg har vært forelsket i denne gutten siden dagen jeg møtte ham. Jeg har ikke tenkt til å forklare meg for dere som lurer på hvorfor jeg velger å gjøre ting på denne måten, jeg vil bare høre hvordan andre har valgt eller velger og gjøre ting

Da har jeg ingen 'problemer' med at dere får barn uten å gifte dere Du virker moden og reflektert, og er sikkert voksen nok til å få barn selv om du fremdeles er ganske ung. Jeg ville uansett ha bodd sammen en stund før dere starter prøvingen. Du sier jo at dere snakker om å starte familie i løpet av det neste året, så da får dere jo kanskje tid til å bo sammen og bli bedre kjent før dere setter i gang? Finne ut hvordan dere fungerer sammen i hverdagen.

Lykke til uansett hva som skjer! Men les dere opp på rettigheter og få eventuelt hjelp til å sette opp testamenter, samboerkontrakt og lignende før dere får barn.

[Gjest Bekymringsfull]

Da har jeg ingen 'problemer' med at dere får barn uten å gifte dere Du virker moden og reflektert, og er sikkert voksen nok til å få barn selv om du fremdeles er ganske ung. Jeg ville uansett ha bodd sammen en stund før dere starter prøvingen. Du sier jo at dere snakker om å starte familie i løpet av det neste året, så da får dere jo kanskje tid til å bo sammen og bli bedre kjent før dere setter i gang? Finne ut hvordan dere fungerer sammen i hverdagen.

Lykke til uansett hva som skjer! Men les dere opp på rettigheter og få eventuelt hjelp til å sette opp testamenter, samboerkontrakt og lignende før dere får barn.

Det blir ikke noe prøving før vi har bodd sammen en stund, nei

Takk for støtten, og gratulerer og lykke til med den lille du venter! :D

[la Flaca]

I åpningsinnlegget skriver du;

Jeg har ikke lyst å gifte meg før jeg har fått unger og har vært sammen med samme person i mange, mange år. Dette er han enig i.

Etter noen små formaninger her inne ble det;

Grunnen for at jeg vil ha unger før jeg eventuelt gifter meg er ganske enkelt fordi jeg har lyst at mine unger skal være en del av det. Jeg kunne godt tenkt meg å vært i bryllupet til mine foreldre Og når vi har råd til å gifte oss så er det greit, men giftemål er ikke så viktig for meg, fordi jeg egentlig, ganske enkelt ser vitsen med det når man kan leve sammen akkurat likt uansett

Kremt, jeg rekner med at du fikk noe å tenke på og innser at det å bli foreldre sammen er en veldig mye større forpliktelse enn å gifte seg. Selv om du ikke vil innrømme det

Jeg var 25 da jeg møtte mannen min. Flyttet sammen ganske med én gang, giftet oss 3 år senere etter å ha vært forlovet i et halvt år. Året etter fikk vi barn, da var jeg 29, nummer to kom 1,5 år etter førstemann. Nå har vi vært gift i 5 år, og har det veldig fint

[GlaJenta88]

Når forlovet du deg, fikk din første unge eller giftet deg?

Jeg er 19 år gammel, jeg er sammen med en på 21 år Vi har vært sammen før, for 8 mnd siden, men det var ikke rette tiden for ham.

Jeg har kjent ham i rundt 5 år og vi har alltid vært flørtete med hverandre.

Jeg elsker ham over alt på jord, det er jeg ikke i tvil om. Og han sier han elsker meg, og jeg tror på det. Han har aldri sagt det til noen andre før meg

Vi har nevnt for hverandre at vi begge nå er begynt å se fremover, med hverandre. Vi har lyst å forlove oss og kanskje starte en liten familie i løp av det neste året. Jeg har ikke lyst å gifte meg før jeg har fått unger og har vært sammen med samme person i mange, mange år. Dette er han enig i.

Men hvor gammel var DU, når du forelsket deg, forlovet deg, giftet deg eller fikk unger? Og er dere sammen enda?

Jeg er jo enig med de andre her om at barn er en mye større forpliktelse enn ekteskap. Så er man klar for barn sammen, så er man klar for giftermål. Anyways. Jeg ble sammen med samboeren min desember 03, og vi har snakket litt rundt forlovelse og sånn nå. Men vi føler ikke at vi har råd til det enda, ettersom de aller fleste forventer å bli invitert til bryllup. Jeg har heller ikke lyst til å gifte meg før jeg har råd til det, og må slippe å snu på krona for å få det til å gå rundt. I tillegg er jeg ikke tilhenger av en laang forlovelse, så når vi er klare for å forlove oss, er vi klare til å begynne planleggingen også. Vi har bodd til og fra de siste 5 årene egentlig, pga skole osv, men har bodd fast sammen i over 3 år. Kjøpte leilighet sammen i fjor, og er fortsatt forelsket. :rødme: Ikke like stormende som i starten så klart. Hverdagslivet har da innhentet oss også, men vi trives veldig godt i hverandres selskap. Nå ble vi uplanlagt gravide istedet, og dermed ble forlovelsesplanene lagt litt på is. "Planen" var vel å begynne sparing til bryllup nå, forlove oss om 1-2 år, gifte oss om 2-3 år, og så kutte ut prevensjon når vi begge var ferdig utstudert. Nå gikk det jo ikke helt etter "planen", men nå får vi jo heller en liten brudepike/brudesvenn i kirken når den tid kommer. Vi er 21 begge to forresten.

Mamma og pappa ble sammen når hun var 14 og han 18. Når de forlovet seg aner jeg ikke, men de var forlovet i en årrekke før de giftet seg. De giftet seg når mamma var 28 og pappa 32, jeg kom året etter. (Egentlig bare 4 mnd etter, men årstallet bikket over i alle fall). 4 år etter fikk jeg en bror, og de er nå gift på tjueandre året.

Hvis jeg skulle komme med et tips til deg, så er det å følge hjertet ditt. Det er ingen andre enn dere to som vet hvordan dere har det eller hvordan dere føler. Likevel mener jeg det er viktig å ha bodd sammen en stund før man snakker om å få barn. Det er en helt utrolig omveltning (har jeg hørt), og kommer til å tære mye på dere begge i starten. Da er det viktig at dere kjenner hverandre godt, slik at dere får jobbet dere gjennom det sammen og ikke mot hverandre. Dere har så absolutt ikke dårlig tid, og har mange, mange år sammen foran dere.

Masse lykke til i alle fall!

[Gjest Gjest_Vanija_*]

Jeg møtte min samboer da jeg var 15. Han var 16. Vi forlovet oss da vi var 18 og 19 år gamle. Dette er et år siden nå, og vi gifter oss neste juni.

Må innrømme at jeg lenge fryktet at vi kom til å vokse fra hverandre (da de fleste forandrer seg mye i 15-16 års alderen), men jeg fant fort ut at det ikke er noen grunn til bekymring. Forholdet vårt er mye bedre nå enn det var i starten. Vi har bare vokst sammen. Vi har ingen planer om å utvide til å bli familie, siden ingen av oss føler oss klar til det. Vi har fremdeles mange planer og drømmer for fremtiden, og et barn ville forhindret dette. Vi er sikre på at vi ønsker å få barn sammen, men dette skjer ikke før vi begge føler at vi er klar for å binde oss til ansvaret for et barn for resten av livet.

[Gjest Gjest]

Kom sammen da vi begge var 20, var sammen 1 år før vi flyttet sammen, forholdet varte totalt i 7 år. Vi var ikke gift, og hadde ikke barn.

Ny kjæreste et par år etterpå, flyttet raskt sammen, fikk to barn da jeg var i begynnelsen av 30-årene, forholdet varte totalt i 8 år. Vi var heller ikke gift.

[Gjest Bekymringsfull]

Dere må jo for all del ikke tro at jeg ikke vet at en unge er en mye større forpliktelse enn ekteskap. Jeg elsker denne gutten og har planer om og være sammen med ham resten av livet. Vi vet aldri hva som kommer til og skje, men det er planen og ønske. Hadde ekteskap betydd mer for meg enn det det gjør og vi hadde hatt penger til det, så hadde jeg giftet meg med ham, uten problemer. Jeg får ikke en unge fordi jeg vill, jeg gjør det fordi jeg elsker ham jeg er sammen med og vi er klare for det. Men nå vill jeg ikke forklare meg mer.. :D

Det er mitt valg, og jeg trenger ingen formaninger

[Amalie_85]

Jeg har jo hatt forhold å vært forelsket i noen før jeg traff han jeg er sammen med nå, men det er første gang jeg virkelig elsker noen.

Jeg var 20 da vi møttes og ble sammen, var sammen i 1år før vi flyttet sammen. Etter hmmmm 6mnd tror jeg det var, så kjøpte vi hus. Når jeg var 22 ble jeg gravid (ikke planlagt), forlova oss når jeg var 23 (fikk sønnen vår 2 mnd etter det) nå er jeg 24 og vi skal gifte oss neste år eller året etter der (alt etter hvordan det går med økonomien vår)

[Gjest andrassy]

Det er mitt valg, og jeg trenger ingen formaninger

og med det viste du vel med all mulig tydelighet akkurat hvor ung og umoden du er......

Du snakker om å få barn, uten at du har bodd sammen med kjæresten din overhode. Søk litt rundt her og les om alle frustrerte fruer som bor med like unge kjærester, og har endt opp med alt av husarbeid.....

Du snakker om å få barn - har du jobb/utdannelse slik at du faktisk kan forsørge deg selv og barnet? Det er også ganske så viktig. Og nei, du må selvsagt ikke ha dr.grad. og mange års arbeidserfaring før du får barn, men en utdannelse kommer som regel godt med.

Giftemål kontra samboerskap: det koster ingenting å gifte seg - det som koster noe er bryllupsfesten. Men den er ikke obligatorisk, det er et valg hvordan man eventuelt feirer bryllupet. Man har på langt nær den samme sikkerheten for verken seg selv eller barnet når man "bare" er samboere, selv om det skrives kontrakter og gjensidig testament.

Ditt liv - ditt valg. Men det kan lønne seg også når det gjelder disse virkelig store og avgjørende valgene å faktisk sette seg inn i realiteten, i stedenfor å leve i en rosa sky.

[Gjest Gjest]

hei

jeg ble sammen med min kjære for litt over 3 år siden, og flyttet sammen for 1 år og 8 mnd siden. nå har vi funnet ut at det er en liten knøtt i magen, og det er vi selvsagt sjeleglade for, selv om det var uplanlagt. vi har egentlig ikke snakket noe særlig om å gifte oss enda, eller forlove oss, vi er tross alt bare 19 og 20 år. det kommer jo ikke helt i første rekke akkurat nå, det er selvsagt babyen og ett hus om ikke alt for lenge. så regner med det blir minst 5 år til det skjer.

men til ts: følg hjerte ditt, og gjør det dere føler dere klare for. ikke forhast deg inn i noe, men gjør det da det føles passende tid. hvor lenge har dere vært sammen forresten ? :-)

[Gjest Bekymringsfull]

Gratulerer med knøttet gjest! Like gammel som meg du da.

Vi har ikke vært sammen så lenge, jeg tror ikke jeg skal nevne hvor lenge, men jeg har vært gjennom mye "jævelskap" gjennom livet som har gjort at jeg har modnet og vokst opp og jeg vet hva som er ekte og ikke.. Synes jeg!

Jeg går på p-piller, og har tenkt til det en god stund, og vi tenker på samboerskap til høsten, når jeg begynner på skole. Jeg har hatt skolefri i 2 år pga forskjellige ting hvor jeg har jobbet og har alltid vært flink med å spart penger.

Man kan få ett forhold til å fungere om en vil, tror jeg. Bare man vil, og selvfølgelig er forelsket.

[Nuith]

Jeg er 26 år.

Da jeg var 14 møtte jeg "drømmeprinsen". Han var og er perfekt, på alle områder. Alle fortalte meg at forholdet ikke kom til å vare, men jeg hørte ikke på det øret. Vi forlovet oss et år senere og jeg ble gravid omtrent på samme tiden, men pga utrolig mye press fra familie og andre "voksne" ble det til at jeg tok abort. Flyttet sammen med kjæresten da jeg fylte 16, og planla bryllup og barn i detaljer. Etter som månedene og etter hvert årene gikk vokste vi sakte men sikkert fra hverandre, vi hadde vår første ordentlige krangel da jeg var 20 (etter å ha vært kjærester i 6 år, og bodd sammen i 4). Etter 9 år flyttet vi fra hverandre og etter omtrent 10 år slo vi fullstendig opp.

Jeg har nå en samboer jeg elsker utrolig mye høyere enn jeg noengang gjorde med exen, og er utrolig glad for at det aldri ble barn på oss dengang - til tross for at jeg fra jeg var 19 og til vi slo opp, og i et langvarig stabilt forhold tilslutt fikk høre omtrent ukentlig at det "blir vel snart noen små da?"...

Jeg har endret meg utrolig mye som person, ikke fra jeg var 14 til jeg var 20, men fra jeg var 20 til 25. Noen vokser i tenårene, andre vokser til senere. Tenk deg godt om før du gjør noe så alvorlig som å få barn.