Utroskap

[Gjest Elonora]

Jeg har vært sammen med samboeren min i snart 5 år. Vi har det fint sammen og har en sønn. Jeg vil ikke være sammen med noen andre enn han.

Han er 12 år eldre enn meg men det merker jeg lite til sånn sett.

Saken er at han de siste to åra har han mistet helt interessen for sex. Vi har altså ikke hatt sex på rundt to år. Vi har snakket om det og han virker oppriktig lei seg for det også, men det er liksom ikke interessant for han da. Han sliter en del med helse og er ofte sliten og trett.

Han har snakket med leger og sånn og det virker mere psykisk enn noe spør du meg.

Jeg er derimot absolutt ikke der. Jeg har prøvd å prøvd men kommer ingen vei. Det finnes en grense som egentlig er nådd da du bare gir opp. Man føler seg bare dum og latterlig til slutt.

Jeg har begynt å flørte litt med en annen. Det er deilig å få slik oppmerksomhet. Det virker som om han er interessert i et mere seksuellt forhold.

Jeg har såå lyst men jeg har ikke gjort noe med det.

Vi skal da også gifte oss til høsten jeg og samboeren min.

Jeg synes det er altfor galt å begi seg uti noe sånn men så tenker jeg at det kanskje ikke er så dumt?

Jeg holder på å bli sprø, begynner å få kalde føtter å klarer ikke å tenke klart.

Kan noen gi meg noen gode råd?

[Pialill]

Du bør i hvertfall absolutt finne ut av dette og ordne problemene deres før dere gifter dere. Det er gale nok å gifte seg og forholdet blir dødt i senga, men når det er det lenge før dere gifter dere så er vel det kanskje en advarsel? Det høres jo ut som om det med oppmerksomhet, sex og bekreftelse er viktig for deg. Og når du tenker på det, så kommer vel ikke dette ekteskapet til å vare hvis ikke dere ordner opp i ting?

Jeg ville tatt han med til familierådgiver, psykolog eller noen som kan hjelpe hvis det er er psykisk han sliter med dette og ikke fysisk. Utroskap bør du ikke finne på å tenke på en gang, du får heller gå til denne mannen hvis det ryker mellom deg og samboeren. På den måten slipper du dårlig samvittighet og du sårer ikke samboeren din mer enn du trenger.

Lykke til:)

[Gjest Elonora]

Takk for råd.

Som sagt har han en del helse problemer som gjør at han er mye trøtt og sliten. Vi snakket om bryllupet for litt siden og diskuterte situasjonen vår.

Det virker som om at hele bryllupet bare er et ork han må gjennom.

Kanskje du har rett i at vi ikke burde gifte oss? Det burde da vel være noe man gleder seg til?

Hele situasjonen begynner å bli så absurd. Hva har skjedd?

Det beste hadde kanskje vært å prøve å tilbake gnisten og energien i forholdet før vi tar dette steget?

Som et par skal man jo støtte hverandre og stille opp. Gode og onde dager ikke sant. Jeg vil så gjerne at det skal fungere.

Skal jeg være ærlig virker det ikke som om han ser ting fra min side. Det føles som om jeg er den som alltid ordner og føyer meg og avlyser for at ting skal fungere.

Hvor går grensen for dette? Hvor langt skal man strekke seg for å støtte partneren? Særlig i tilfeller der det er snakk om sykdom?

Jeg har ikke gjort noe dumt enda selv om jeg fremdeles har veldig lyst. Kanskje denne lysten bare lyser av at noe er skikkelig galt her? Eller er det jeg som er utrolig egoistisk?

[LitaPia]

Jeg synes du er egoistisk... prøv å se det fra hans side også.. om det var du som slet med helsa og hadde mistet lysten-hadde det vært ok om han hadde funnet noen andre..?

Ville nok satt bryllupet på vent, og prøvd parterapi ved familievernkontoret.

[Gjest Elonora]

Ok, takk for ærlig tilbakemelding.

Tror jeg skal foreslå at vi oppsøker noen som kan hjelpe oss.

Jeg synes ikke jeg er helt urimelig heller og jeg tror faktisk at jeg hadde oppsøkt hjelp selv om jeg hadde det samme problemet.

Hvorfor gjør han ikke det? Jeg har faktisk bedt han om det mange ganger.

Hvor lenge skal man vente da? Jeg hører om så mange som går fra hverandre fordi de føler at de er bare venner. Vi er vel strengt talt gode venner og ikke så mye mere.

Jeg tenker mest på sønnen vår og at det er best for han om vi får ting til å fungere.

[LitaPia]

Sett deg ned å snakk skikkelig med ham om det, og ikke gi deg.

Man kan selvfølgelig ikke leve på det viset, verken han eller du. Men å være utro er ikke løsningen om du er glad i mannen din.

Ønsker dere lykke til