Ensom!

[Gjest -]

Jeg er 20 år.. og har aldri hatt en venninne gjeng, slik alle snakker om..

Lurer så innderlig på hva jeg gjør galt, siden ingen vil være venninne eller i et hele tatt gidder å snakke med meg.. Jeg er av den typen du kan se sammen en hel gjeng.. men ingen gidder å prate med -

utenbys for jeg veldig lett mange "venner", mange jenter som liker meg og som jeg kommer godt overens med..

jeg er så lei meg

dette har resultert i at kjærsten har gitt slipp på sine venner, de liker heller ikke meg.. Kjærsten og jeg har vært sammen ca 2 år. Han har alltid vært kjempe populær..

Lurer så innderlig på hva som er galt med meg?

Hvorfor jeg skal ødelegge livet til de stakkars få som bryr seg om meg...

[Gjest Poirot]

Jeg har heller ingen fast vennindegjeng, men noen venninder her og der.

Studerer du? meld deg inn i en studentforening.

Begynn på et eller annet kurs slik at du kan bli kjent med noen.

Vær aktiv og prøv å foreslå å gå på kino med noen el.

Lykke til

[Gjest Anonymous]

Føler med deg, for det er ikke lett å være så godt likt. jeg har det på samme måte, men har på en eller annen måte lært meg å akseptere det. Har noen få som jeg kan kalle venner, men det blir ikke så ofte vi treffes, snakker av og til på telefon og lignende men det er det også. Har gått 3 år på høgskole nå, og der var det klikker og helt umulig å komme seg inn. Jeg måtte til og med vente med å ta det ene faget fordi jeg ikke fikk en gruppe å arbeide med. Sendte mailer og snakket med de jeg kjente litt på skolen om det, men de hadde allerede dannet grupper, lærerene ville heller ikke hjelpe fikk noen navn på dem som jeg kunne kontakte, men etter å ha tatt kontakt med dem, ble det til at jeg måtte vente til neste semester.

jeg er 34 år og føler selv at jeg er en oppegående person, men får liksom ikke helt kontakt med mennesker. Vet at mange tror at jeg er en brautende person, for det er jeg blitt fortalt av noen, men det er før de blir kjent med meg. Jeg er veldig stille og rolig i store forsamlinger, men er ikke redd for å åpne munnen min på forelesninger ol, men når vi er med venner av samboer min fryser jeg liksom til.

Den faste gjengen til samboeren min har sluttet å invitere oss med på noe, og jeg tror det har med meg å gjøre. Kommer liksom ikke helt overrens med dem, men jeg forstår ikke at de ikke kan invitere samboeren min, for han er jo den samme selv om vi er blitt sammen.

jeg beklager at jeg ikke har noen gode råd å komme med, men håper du kommer deg ut av dette, for det kan være slitsomt til tider selv om en blir vant til det.

klemmer fra en som føler med deg

[Gjest Anonymous]

Kanskje det kommer av at du ikke viser tegn til å trenge noen...at du virker for selvstendig.Og kanskje er du det også, men vi trenger jo alle litt hjelp og støtte, og venner av og til..

Kan jo være at du er i feil miljø også..Jeg føler f.eks ikke at jeg passer inn blandt akademikerne, selv om jeg vel er det selv..

Når det gjelder dette med skolearbeid og slikt så synes jeg nå at skolen burde legge opp til grupper. Dette ble gjort ved høgskolen jeg gikk på, og det satte jeg stor pris på. En stor byrde falt fra mine skuldre...

[Gjest gjest1]

Hvis du er litt sjenert og tilbakeholden så kan de tro du er sur, overlegen og egentlig ikke trives sammen med dem, og dermed tror de at de ikke liker deg