Gravid, flytter fra samboer, hva skjer med babyen?

[Gjest Gjest]

Er gravid, nærmer meg termin, har bestemt meg for å forlate barnefar.

Vi har en 4 åring sammen. Barnefar ønsker delt omsorg, dvs annenhver uke. Han har 2 barn fra før. 4 åringen går godt sammen med disse, og jeg synes det høres ok ut at han har alle tre barna annenhver uke.

Men når det gjelder babyen: jeg vil ikke at han skal ha omsorg for babyen, ihvertfall ikke i starten. Men etterhvert må det jo komme. Hvordan er det lurt å ordne dette? Jeg har jo tenkt å fullamme, og regner med å bli veldig knyttet til babyen, kan ikke se for meg at jeg kan klare å levere den fra meg. Fra hvilken alder bør vi begynne å la babyen få være hjemme hos far?

[Littlebird]

Mitt tips er å la far ha babyen også masse til å begynne med, finn en ordning sammen med han hvor dere kan få det til praktisk med amming. Det er ikke skadelig for barnet deres å være like mye mer far som med deg, så det er ikke ditt "privilegium" å få bestemme at han ikke skal få ha babyen. Men, så lenge du ammer er det jo viktig hvordan dere kan løse dette på en smart måte.

Jeg mener det går mye mer utover barnet dersom babyen ikke får bli skikkelig kjent med far (og far blir vant til å stelle babyen uten deg), da må barnet gå gjennom en stor forandring når du syns det blir greit. Mye bedre for barnet å ha jevnlig samvær med begge parter fra begynnelsen av. Det trenger ikke å bety at dere har barnet annenhver uke.. Det er uansett iallfall en stor fordel å bo så nært at bringing til og fra samvær blir enkelt så kan pappa få være sammen med babyen flere dager i uken, og du får avlastning også.

Min mann ble pappa til et barn med en som han ikke var sammen med. Til å begynne med hadde han barnet, dette gikk strålende fint, trygg og god baby, helt til mor satte stopp, og far bare fikk se barnet noen timer innimellom, og alle samværene ble korte og hektiske, og uforutsigbare. Det ble meget problematisk for babyen, som etterhvert ble veldig stresset ved samværene som ble korte og oppstykket, og preget av sint mor og dårlig stemning rundt henting/levering. Dette endte i rettsak. Det har tatt mange år å få orden på dette, barnet er nå ved jevnlig hos far, etter rettens bestemmelse, og barnet er harmonisk og trygg nå. Men det er unødvendig å utsette barn for slike prosesser.

Lykke til med å få til en god løsning for dere, håper dere får det til bra til beste for barnet og dere.

[Gjest Gjest_sr_*]

Så lenge du ammer nå nødendigvis samværet med far være mellom ammingen, kanskje fleire ettermiddager i veka? Dei 3 første månane med amming om natta blir det jo vanskelig med overnatting,så kan det jo bli over nattinger når det blir slutt på natteamminga.Lykke til med samarbeidet.

[liv]

http://www.barneombudet.no/temasider/famil...kiv/kronikk_ba/

[Gjest Gjest]

Jeg gjorde det slik at far var velkommen hjem til meg for å være i sammen med babyen. Da fikk han jo også være sammen med 4-åringen. Gradvis så kunne de få noen timer alene. Dette ble justert i forhold til amming og andre ting. Barnet var rundt 2 år før det ble aktuelt med overnatting og da ble barnet hentet neste morgen. Jeg brukte altså lang tid, men her var det andre ting inne i bildet også.

[Littlebird]

Jeg gjorde det slik at far var velkommen hjem til meg for å være i sammen med babyen. Da fikk han jo også være sammen med 4-åringen. Gradvis så kunne de få noen timer alene.

Gradvis kunne de FÅ noen timer alene? Så sant ikke far har vist en skadelig oppførsel som er farlig for barnet syns jeg dette er ikke et godt råd. Det er ikke spesielt greit at far skal FÅ LOV til å se sine barn, under oppsyn av mor, spesielt ikke i en bruddsituasjon. Hvordan skulle det føles for mor å "få lov" til å besøke sitt barn, under forutsetning av at far var tilstede? Absurd.

Det er viktig at far får tid med barnet alene helt fra begynnelsen, ikke fra en alder senere en gang, siden TS ikke har fått barnet enda er jo dette en unik mulighet til å lage en god tilknytning for alle sammen helt fra begynnelsen av.

[thumbalina]

Da mannen min gikk fra sin tidliger samboer var sønnen 2,5 år - da fikk de "beskjed" fra helsestasjon at delt omsorg ikke var å anbefale så tidlig. Barnet bør være over 4 år før det blir delt opp i annenhver helg etc dette pga at barnet ville få det veldig vanskelig hvis de begynte tidligere med dette.

Men det betyr ikke at far ikke har samværsrett - men kanskje begynne i det små. Et par timer her, et par timer der.... gjerne sammen med mor og resten av familien - også gå over til hele dager, før det gradvis blir overnattinger og helger..

det har ikke med at far ikke skal få lov, eller bli straffet på noe vis - men at barnet må være klar følelsesmessig og mentalt til å ble delt mellom to hjem.

[Gjest Gjest]

Meg gjest som skrev.

Hadde du lest hele innlegget så stod det noe om at det var andre ting inne i bildet uten at det ble utdypet. En annen ting, littlebird. Du henger deg opp i ordbruken. At jegh brukte ordet få og ikke f.eks. ha mulighet til. Ingen vet noe om bruddet til ts og personene. Står heller ikke noe om bosted og avstand og ... Verden er ikke svart/hvitt.

En baby kan ikke være alene hos far for den trenger puppen i nærheten. Ergo så må ting skje i forhold til det. Da er det greiest at samvær skjer hos mor. Det trenger ikke å bety at man overvåker! Da er det du som tolker og legger en mening i det som er skrevet. Gradvis begynner barnet med annen kost og da kan man justere litt.

Min mening er at TS skal ikke ta noen store avgjørelser nå, men ta det litt etter som du erfarer. Du kan få et barn som trenger ekstra oppfølging av ulike årsaker. Du kan se at noe ikke fungerer. Så lenge du har i bakhodet at far og barn skal ha et forhold og samvær og jobber for det så er det meste gjort. Det betinger selvfølgelig at far gjerne vil ha et forhold.

[Gjest Gjest]

TS

Takk for alle svar.

Far vil gjerne ha et forhold til barnet, det er klart, men han evner på en måte ikke å rydde tid til barna sine, han prioriterer jobb.

Jeg har også lest/hørt at små barn bør ha ett hjem, og at det ikke er heldig med delt omsorg. Men det stemmer sikkert at mye avhenger av barnet selv, og at det lureste er å se det an. Men for oss voksne er det jo lettest å ha faste avtaler ettersom vi kommer til å bo et stykke fra hverandre og blir nødt til å planlegge dagene. Jeg har ikke råd til å bo i hans område, og har heller ikke anledning til å kjøpe bil med det første, må se hvordan økonomien blir først.

Jeg lurer på om det er noen profesjonelle mennesker jeg kan rådføre meg med underveis? Har inntrykk av at helsesøster "synser" og ikke egentlig vet. Men igjen, man vet vel ikke noe før man ser hvordan ting utvikler seg? Har bare så lyst til at de første årene skal bli så trygge og gode som mulig for den lille!!!

TS

[Littlebird]

Meg gjest som skrev.

Hadde du lest hele innlegget så stod det noe om at det var andre ting inne i bildet uten at det ble utdypet. En annen ting, littlebird. Du henger deg opp i ordbruken. At jegh brukte ordet få og ikke f.eks. ha mulighet til. Ingen vet noe om bruddet til ts og personene. Står heller ikke noe om bosted og avstand og ... Verden er ikke svart/hvitt.

En baby kan ikke være alene hos far for den trenger puppen i nærheten. Ergo så må ting skje i forhold til det. Da er det greiest at samvær skjer hos mor. Det trenger ikke å bety at man overvåker! Da er det du som tolker og legger en mening i det som er skrevet. Gradvis begynner barnet med annen kost og da kan man justere litt.

Min mening er at TS skal ikke ta noen store avgjørelser nå, men ta det litt etter som du erfarer. Du kan få et barn som trenger ekstra oppfølging av ulike årsaker. Du kan se at noe ikke fungerer. Så lenge du har i bakhodet at far og barn skal ha et forhold og samvær og jobber for det så er det meste gjort. Det betinger selvfølgelig at far gjerne vil ha et forhold.

Beklager "gjest" om jeg misforstod, men med den ordbruken du hadde oppfattet jeg det som du faktisk mente "få lov til", ikke ha mulighet til, og utifra resten av det du skriver opplever jeg at du mener fedre ikke er i stand til å ta seg barnet uten mor tilstede. Det mener jeg er svart/hvitt, ikke det jeg skriver. Jeg vet selvsagt ikke noe om bakgrunnen din, men utifra det TS skriver er det ikke noe grunn til å tvile på at faren er helt i stand til å ha barnet alene. Barn MÅ ikke nødvendigvis ha pupp der hele tiden, jeg har selv erfaring med å ha spedbarn hos meg over flere dager, uten mor til stede, det var helt uproblematisk. Barnet fikk morsmelk i flaske, senere også morsmelkerstatning, trygt og godt på fanget, og det kan fungere helt greit. Og om ikke mor mener selv hun "overvåker" kan det likevel oppleves slik for en far som ønsker å tilbringe tid med barnet sitt. Jeg ser ikke det problematiske i at far er alene med barnet. Det ligger jo tilrette for det i lovverket også, etter de første ukene som er morens. Dette betyr jo at lovverket heller ikke ser på det som feil at far skal kunne velge å være hjemme i stedet for mor.

Til TS: jeg syns det er flott at du ønsker å sette deg inn i hva fagpersoner mener om dette. Helsesøstre synser nok i likhet med mange andre, men de har tross alt utdanning på dette, og vet en del. Men samtidig ville jeg valgt å snakke med flere forskjellige fagpersoner om dette, fordi man fort møter et menneske/miljø som mener sterkt en ting, som ikke nødvendigvis er riktig.

En person skriver lenger oppe her at helsestasjonen ikke anbefaler delt samvær før ved 4-årsalderen, det høres ut som et dårlig råd på grunnlag om det jeg selv vet om emnet iallfall, (jeg har høyere utdanning innenfor psykologi, og har i tillegg personlig erfaring i å være med i en rettsprosess om barnesamvær, da jeg forsøkte å sette meg inn i dette så godt som mulig, så på rettspraksis og forskning på området) Jeg ville ikke tatt det rådet for gitt. Det finnes også en del foreninger som har greie på forskjellig, f.eks. Foreningen 2 foreldre.

Jeg er imidlertid enig med "gjest" over her, som anbefaler at dere venter til dere har barnet der med å avgjøre fullt hvordan dette skal være. Kanskje endrer både du og far meninger da, og ser hva dere trenger av hverandre. Men det er jo kjempeviktig at dere snakker om dette nå også, og har en reflektert holdning til hva som er bra for barnet.