Aldersforskjeller

[Gjest Gjest]

hvilken grense bør en sette for alderen?

hvor gammel er du og din kjære?

Hva er utfordringene?

og er det sant at gutter ofte er mer umodene enn jenter, eller går det mer på personligheten? syns liksom noen tredveåringer er veldig barnslige. mens andre er veldig voksne. jeg er i begynnelsen av tyveåra.

[Jade]

Jeg syns at ungdommer skal være sammen med ungdommer, og at voksne skal være sammen med voksne. Så lenge begge er voksne, er det ikke så nøye om den ene er 25 og den andre er 55. De er da begge voksne nok til å skjønne hva fremtiden kan bringe, og hvilke problemer som kan oppstå. Det er også viktig at man er på "bølgelengde".

Det viktigste er at begge to er i forholdet frivillig, og at den "svakeste" i forholdet pga alder (enten h*n er 20 eller 90) har råderett over seg selv uten å bli "overkjørt" av den andre.

Endret 13. mai 2009 av Jade

[Gjest Wacmoc]

Kommer jo såklart ann på hvor gammel enn er om hva som er for stor aldersforskjell..

f.eks når jeg var 14 var eksen min 26.. Ja.. Han trodde jeg var 19, og jeg trodde han var 20, også blei det mye surr. Det er alt for mye da 14åringer overhode ikke er nok utviklet, og i tillegg er under den seksuelle lavalderen, og de er på to forskjellige stadier i livet.

Hadde det vært en 24åring og en 36 åring hadde jeg ikke reagert noe særlig..

Så det kommer helt ann på.

Jeg er 17, kjæresten min er 21.

[Pingting]

Jeg tror det er helt umulig å generalisere noe svar ut av det her. Jeg kjenner 40-åringer som oppfører seg som 20, og omvendt. Jade hadde et kjempegodt poeng med at ungdommer skal være sammen med ungdommer og voksne med voksne, synes jeg.

Selv er jeg 26 og sammen med en på 38, men kunne lett vært sammen med en som var eldre enn det, eller en som var yngre meg. Det viktigste er at vi er på samme sted i livet. Når det er sagt tror jeg at det er mer sannsynlig at man har mer til felles med noen som er ca. like gamle, da man har gjennomgått mye av det samme og oftere har samme type forventninger til fremtiden. Men det varierer selvsagt

[Pjukset]

Jeg syns at ungdommer skal være sammen med ungdommer, og at voksne skal være sammen med voksne. Så lenge begge er voksne, er det ikke så nøye om den ene er 25 og den andre er 55. De er da begge voksne nok til å skjønne hva fremtiden kan bringe, og hvilke problemer som kan oppstå. Det er også viktig at man er på "bølgelengde".

Det viktigste er at begge to er i forholdet frivillig, og at den "svakeste" i forholdet pga alder (enten h*n er 20 eller 90) har råderett over seg selv uten å bli "overkjørt" av den andre.

Signerer. Jeg er 32 og satt nylig og lurte på hva alder betød for meg i et forhold, om jeg kunne vært sammen med en som f.eks var 10 år yngre enn meg. Jeg konkluderte med at det kunne jeg så absolutt, så lenge vi var på samme nivå og har samme verdier. Det er vel kanskje mer godtatt at mannen er eldre, men jeg ville ikke brydd meg om det var motsatt vei.

[felgen]

Enig i det som blir nevnt over her. Alder er ingen hindring så lenge man er på det samme stadiet i livet, og ønsker de samme tingene.

Hvis jeg ville hatt barn i løpet av de neste årene, ville jeg ikke vært sammen med en på 20 hvis han ikke ville det, men heller ikke med på en på 38. Jeg tror det viktigste er at man har samme ønsker og behov.

[Silli]

Jeg er 20 år, han er 21, han eier overhode ingen modenhet, og er ikke klar for å bli selvstendig. han vil ikke flytte fra mamma og pappa, selv om de egentlig vil ha han ut av hus fortest mulig. han sier han ikke er ferdig med å være gutt enda, men hallo, når skal han ta seg et tak i nakken å komme seg over denne tia ?? huff huff