Det vurderes å tillate domstolen å vedta delt omsorg:)

[Gjest Gjest_Helene_*]

http://www.dagsavisen.no/innenriks/article...howall#response

Jeg håper dette går igjennom, og at dette blir nok et steg på veien mot barns rett til begge foreldre. Jeg sier ikke at delt bosted er det beste for alle barn, men at de barn det ER best for kan få en slik ordning.

Jeg tenker at det beste for barna er å ha begge foreldre i en slik rekkevidde at de kan treffe dem når de ønsker. Og ikke så langt bort at samvær alltid må avtales og planlegges pga lang reisevei. Aller best er det om barna kan gå mellom foreldrehjemmene.

[Gjest Lakerol]

Enda et skritt i riktig retning mot likestilling av mor og far som omsorgspersoner, og sikring av at barnas beste kan ivaretas av domstolen dersom foreldrene ikke evner å samarbeide.

Godt arbeid av regjeringen

(Hvis dette blir vedtatt vel og merke....men bare det at de åpner for muligheten er jo positivt)

Enig med SV om at delt omsorg bør være utgangspunktet, ihvertfall hvis barna er over en viss alder, så får heller mor eller far argumentere for det motsatte hvis de ikke er enige.

Det er kanskje neste steg på veien....?

Jeg har ingen barn eller partner med barn. Så jeg er vel hva man kan kalle nøytral Men jeg har, som mange andre, sett min del av misbruk av lovverket slik det har vært. Endelig har vi en regjering som prøver å rydde opp i dette!

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er synd.

Foreldre som kan samarbeide havner ikke i rettsapparatet. Samarbeid er helt nødvendig for å ha delt bosted. Kan være vanskelig nok som samværsforelder/omsorgsforelder.

Det står at det skal være til barns beste. Foreldre som er i krig tviler jeg vil kunne samarbeide og da går delt bosted utover barnet.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig med Hjermann:

"Barneombud Reidar Hjermann er positiv til lovendringen, men understreker at barnas beste alltid må ha forrang.

– Det er ofte problematisk for barn å ha to hjem, men hvis det likevel er til barnets beste, vil det være dumt om ikke dommeren skal ha anledning til å idømme delt bosted. Det viktigste er at barnas beste alltid er det rådende prinspippet, sier Hjermann til Dagsavisen."

Barnets beste er det viktigste. Det innebærer at retten også må våge å dømme at barnet ikke skal ha samvær hvis det er det beste for det barnet - i dag skal det alt for mye til for at barn skal slippe samvær med en forelder som kan være en fare for barnets psykiske eller fysiske helse.

Barneloven blir også endret slik at barnet får nødvendig helsehjelp selv om den ene forelderen ikke samtykker. Dette er spesielt viktig i familier hvor barn har tatt psykisk skade av å bli utsatt for vold eller vært vitne til vold. Slik det er i dag kan den ene forelderen nekte at barnet får hjelp til å bearbeide slike traumer.

"Barneloven blir også endret slik at det nå er tilstrekkelig med bare én av foreldrenes samtykke når barn trenger helsehjelp. Vilkåret er at barnet ikke tar skade av ikke å få helsehjelpen. Dagens lovverk sier at begge foreldrene som hovedregel må gi samtykke til helsehjelp. "

[Gjest lakerol]

Jeg synes det er synd.

Foreldre som kan samarbeide havner ikke i rettsapparatet. Samarbeid er helt nødvendig for å ha delt bosted. Kan være vanskelig nok som samværsforelder/omsorgsforelder.

Det står at det skal være til barns beste. Foreldre som er i krig tviler jeg vil kunne samarbeide og da går delt bosted utover barnet.

Grunnen til at mange foreldre er "i krig" er jo nettopp at lovverket er så skjevt, og at den ene utnytter dette. Det være seg både økonomisk og at man har større "krav" på barnet sitt enn den andre.

Hadde loven vært klinkende klar på at begge foreldrene i utgangspunktet stiller likt mht barna etter et samlivsbrudd, ville mange konflikter vært unngått.

Jeg tror heller ikke mange saker hadde havnet i retten, fordi begge parter i utgangspunktet vet hvor de står, og derfor ville de ikke hatt noe å oppnå i retten. Det eneste måtte jo være hvis den ene parten mente den andre var uskikket til delt omsorg, men det er en sak for seg selv.

Argumentet om at "delt bosted kan øke konfliktnivået mellom foreldrene...." og dermed ikke er til barnets beste (Ragnhild Kristiansen, leder aleneforeldreforeningen) mener jeg er helt feil. Dette argumentet har vært brukt hver gang endringer i barneloven blir foreslått. Men hva skjer? Jo, konfliktnivået blir mindre når loven blir endret slik at den er mer rettferdig. Dette er det faktisk forsket på. Etter at loven gikk vekk fra å ta en fast prosentandelen fra bidragspliktiges lønn, uten å ta hensyn til hverken samvær eller andre faktorer, så man en klar nedgang på omsorgssaker som havnet i retten, samt at skilte foreldre ga tilbakemelding om et generelt bedre samarbeid.

Og DET må da være til alle barns beste??

[Gjest andrassy]

Dagens barnelov ER klinkende klar på at barna er foreldrenes felles ansvar og at de stiller likt ved et evt brudd. Det behøves ikke en lovendring for å se det - bare å lese loven. Foreldrene står helt fritt til å avtale nøyaktig hva de vil.

Loven er også kjønnsnøytral, selv om det tradisjonelt oftest har vært mor som har endt opp med omsorgen. Like ofte fordi far ikke vil ha den som for at mor bare "tar" den...

Det er tragisk at det nå skal åpnes for delt bosted ved dom. Dette vil bety at flere barn fortsetter å leve lenge i en krigssone og det er faktisk det verste som kan skje barna. Er man først kommet til en rettssak er ikke forholdene spesielt gode mellom foreldrene. Allerede i dag ser man en økning i barnefordelingssaker i retten, bitre og langvarige konflikter, som nå barn skal kunne dømmes til å leve videre i. Så det en lenger opp her hevder at det har blitt færre omsorgssaker etter omlegging av bidragsreglene er rett og slett feil.

Fokus har mer og mer flyttet fra BARNA og til de voksne, særlig fars, rettigheter. Foreldres plikter overfor barna skyves til side, man anlegger kun et rettighetsperspektiv - sett fra foreldrenes ståsted. Hvem som må ta konsekvensene av dette? jo det er selvsagt BARNA - men de er jo ikke så viktige....

Og nei, jeg er ikke "nøytral" - fordi jeg skjønner og vet at barn ikke er en ting som skal deles likt mellom foreldrene. Dessuten har jeg sett på nært hold hva diverse rettssaker og påtvungne samværsløsninger gjør mot barn, og hvor negativt det er for barna, og hvilke negative konsekvenser dette faktisk får for barna.

[Gjest Gjest]

Etter at loven gikk vekk fra å ta en fast prosentandelen fra bidragspliktiges lønn, uten å ta hensyn til hverken samvær eller andre faktorer, så man en klar nedgang på omsorgssaker som havnet i retten, samt at skilte foreldre ga tilbakemelding om et generelt bedre samarbeid.

Og DET må da være til alle barns beste??

Barnefordelingssaker som havnet i retten økte da bidragsreglene ble endret.

[Gjest juristen]

Huff og huff..

Er glad jeg flyttet fra bygda der ingen lover eller regler gjaldt og alle var på min eks - sambygdingen - sin side. Hadde jeg bodd der hadde jeg garantert mistet omsorgen. Jeg var den jævligste mor de tydeligvis noen gang hadde sett; jeg var jo ikke enig med alle de andre i bygda og bodde der helt alene uten nettverk eller jobb.

Forhåpentligvis er jurister bedre til å bedømme slikt enn førskolelærer og folk med annen og mindre utdanning, men de skal vel fortsatt legge vekt på disses uttalelser.

Og i utgangspunktet bør vel, som det allerede er skrevet her, være at foreldrene kan samarbeide. Skal fedre kunne bestemme over eksens liv?? Huff. Skulle ikke forundre meg om mine "fiender" har stått i bresjen for denne lovendringen.....

[Gjest Gjest]

Argumentet om at "delt bosted kan øke konfliktnivået mellom foreldrene...." og dermed ikke er til barnets beste (Ragnhild Kristiansen, leder aleneforeldreforeningen) mener jeg er helt feil. Dette argumentet har vært brukt hver gang endringer i barneloven blir foreslått. Men hva skjer? Jo, konfliktnivået blir mindre når loven blir endret slik at den er mer rettferdig. Dette er det faktisk forsket på. Etter at loven gikk vekk fra å ta en fast prosentandelen fra bidragspliktiges lønn, uten å ta hensyn til hverken samvær eller andre faktorer, så man en klar nedgang på omsorgssaker som havnet i retten, samt at skilte foreldre ga tilbakemelding om et generelt bedre samarbeid.Og DET må da være til alle barns beste??

Kan du vise til noen forskning som støtter denne påstanden?

De familiemeglerne jeg har snakket med, sier det motsatte. At konfliktnivået er økt, og at det er blitt masse krangling for å få fastsatt samvær akkurat innenfor neste bidragsklasse.

Forøvrig er også jeg enig med Hjermann. Barnets beste må være det overordnede prinsippet.

[Gjest lakerol]

Kan du vise til noen forskning som støtter denne påstanden?

Ja, det kan jeg. Eller dvs, kun det med at konfliktnivået ble mindre og samarbeidet ble bedre. Samt at barns samvær med fedrene har økt:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/press....html?id=536725

http://www.ssb.no/forskning/prosjekter/1231778971.37.html

Når det gjelder det med omsorgssaker i retten, trekker jeg det tilbake. Her var det hukommelsen min som spilte meg et puss...

Men hovedpoenget mitt er: Hvis det ikke lenger er en innarbeidet "selvfølgelighet" at mødrene skal ha hovedomsorgen for barna etter et samlivsbrudd tror jeg konfliktnivået mellom foreldrene med tiden ville blitt mye mindre. Da ville de blitt nødtfor å samarbeide bedre for barnas beste.

Hvis barna i utgangspunktet hadde hatt rett på like mye samvær med både mor og far, ville foreldrene ikke hatt noe å oppnå på å krangle om saken, og da tror jeg folk flest vil være fornuftige nok til å jobbe for barnas beste.

Jeg ser det blir nevnt her at loven er kjønnsnøytral. Ja, mulig den er det i lovteksten, men i praksis er den ikke det. og det vet de fleste.

For de som synes delt bosted for et barn er et problem i seg selv: Skillsmissebarn har faktisk to hjem den dagen mor og far går fra hverandre. Da må nødvendigvis den ene eller begge parter skape seg et nytt hjem, et hjem hvor barna også naturligvis hører hjemme.

Dette er selvsagt ikke ideelt, det hadde vært mye bedre for de fleste barna om foreldrene ikke skilte seg og fortsatte å bo sammen.

Spørsmålet er hvor mye tid skal barna tilbringe i hvert av hjemmene sine? Er det mer skadelig for de å være en uke hos mamma og en uke hos pappa, enn følgende løsning: man-ons hos mamma, tordags ettermiddag/kveld hos pappa, fredag-onsdag hos mamma, torsdag-søndag hos pappa osv.?

Og husk: barn har ingen begrep om "delt omsorg" eller "fast bosted". De fleste vil bare være sammen med både mammaen og pappaen sin!

[Gjest Gjest]

Ja, det kan jeg. Eller dvs, kun det med at konfliktnivået ble mindre og Men hovedpoenget mitt er: Hvis det ikke lenger er en innarbeidet "selvfølgelighet" at mødrene skal ha hovedomsorgen for barna etter et samlivsbrudd tror jeg konfliktnivået mellom foreldrene med tiden ville blitt mye mindre. Da ville de blitt nødtfor å samarbeide bedre for barnas beste.

Du er rørende naiv.

Ikke alle foreldre ønsker å samarbeide for barnas beste. Faktisk finnes det både mødre og fedre som heller bruker barna som et våpen for å ramme den andre.

For disse barna er delt omsorg det verste som kan skje. Og jeg har sett det i praksis.

[Gjest Gjest_sr_*]

Jeg synes det er synd.

Foreldre som kan samarbeide havner ikke i rettsapparatet. Samarbeid er helt nødvendig for å ha delt bosted. Kan være vanskelig nok som samværsforelder/omsorgsforelder.

Det står at det skal være til barns beste. Foreldre som er i krig tviler jeg vil kunne samarbeide og da går delt bosted utover barnet.

Det er i mange tilfeller ikkje fordi foreldrene samarbeider at mange saker ikkje går til rettsapparatet, men fordi Den eine forelderen (far i dei fleste tilfeller ) trekker seg tilbake fordi dei ikkje ønsker å utsette barna for den belsatninga det er med ei rettsak. Forelderen som krev omsorgen meiner at dei er den beste forelderen, men det er mange foreldre uten innsikt i seg sjølv. Dei ser rett og slett ikkje at det beste er at barna får vere meir hos samværsforelderen.Beklagelig men sant.

[jolie]

Tråden er ryddet iht KGs regler.

-jolie, mod

[Gjest Gjest]

Det er i mange tilfeller ikkje fordi foreldrene samarbeider at mange saker ikkje går til rettsapparatet, men fordi Den eine forelderen (far i dei fleste tilfeller ) trekker seg tilbake fordi dei ikkje ønsker å utsette barna for den belsatninga det er med ei rettsak. Forelderen som krev omsorgen meiner at dei er den beste forelderen, men det er mange foreldre uten innsikt i seg sjølv. Dei ser rett og slett ikkje at det beste er at barna får vere meir hos samværsforelderen.Beklagelig men sant.

Hvem har innsikt sa du? Personlig har jeg erfaring med at den som ikke gadd å ta EN bleie mente han var den beste omsorgsperson. Det mente forøvrig også barnevern og andre etater. Og selvsagt hans foreldre.

[Gjest Gjest]

Hvem har innsikt sa du? Personlig har jeg erfaring med at den som ikke gadd å ta EN bleie mente han var den beste omsorgsperson. Det mente forøvrig også barnevern og andre etater. Og selvsagt hans foreldre.

Hos oss er det slik. Far gjorde det meste for mor var så overvektig at ho ikkje orka å følge barna, kun sine egne interesser gadd ho å gjere og kan ho få nokon andre til å gjere jobben / kan ho sende dei med andre så gjer ho det.No har ho tatt operasjon så kanskje ho blir lettare både i hode og kropp.Og eg trur det er fleire der ute.Som enten er for tjukke til å gjere noko i lag med barna eller dei har depresjon så dei ikkje klarer å sjå andre en seg sjølv.