Til alle helgemammaer fra en blivende helgemamma

[Gjest Gjest_pasta_*]

Nå er avgjørelsen tatt, og uten at jeg skal gå dypere inn på det, har vi nå kommet frem til - i samarbeid med barna - at jeg skal være helgemamma noen år. Det er ikke bare lett å skulle ta en slik avgjørelse, men akkurat slik situasjonen er nå, er det den beste løsningen. Jeg både gleder meg og gruer meg. Og det at jeg gleder meg har jeg skikkelig dårlig samvittighet for... Man skal ikke GLEDE seg til å se mindre til barna sine. Det er mange rare tanker jeg går med for tiden.

Så fortell meg din historie! Hva har vært vanskelig, hva har vært deilig? Har samarbeidet fungert, har barna evt.flyttet til deg etter en tid?

[Gjest *Mim*]

Jeg var hovedsaklig helgemamma noen år da jeg studerte. Det fungerte helt fint, jeg fikk konsentrert meg om studiene i uka og koste meg med datteren min i helgene. Fikk ingen negative tilbakemeldinger på det, heldigvis.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke mor selv, men min egen mor var helgemamma til meg. Det har gått helt fint! Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for at du gleder deg, hvorfor skulle du det? Lykke til