Nå gjør jeg det igjen...

[Gjest oops]

For andre gang på ett år er jeg i ferd med å jage bort den jeg har blitt glad i. Når vi er kommet til det punktet at vi såvidt begynner å tenke videre, mot evt.forhold o.l, blir jeg drittredd for å bli sviktet og såret. Så jeg begynner systematisk å trekke meg unna, kontakten endrer seg, og det hele strander til slutt. Det positivt er at jeg slipper sjokket ved et uventet brudd, jeg har "overtaket" ved å være den som avslutter det hele før det har fått begynne. Men det er klart at det er sårt at jeg kanskje ødelegger noe som kunne vært fint mye lenger...

Det verste er at jeg ser selv hva jeg gjør, men jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av den onde sirkelen. Jeg har blitt sviktet så mange ganger at jeg ikke orker mer. Orker ikke å være noens leketøy til de blir lei meg.

Men hvordan skal jeg kunne finne en som virkelig vil meg godt når jeg bare jager bort alle??

[Gjest brutal_mann]

Øøøøøh.. Hæ?! Hva er problemet? Du unngår å bli såret. Er ikke det bare bra da?

[Gjest Gjest]

Uff skjønner hva du mener, stakkars deg. Hva med å oppsøke profesjonell hjelp, prate med en tearpaut som kan hjelpe deg å snu noen av disse mekanismene dine?

[Gjest Gjest]

Snakk med ham om det. Fortell at det er vanskelig for deg, hvordan du forandrer kontakten uten egentlig å mene det, at det virkelig ikke er hans skyld og at du ikke vil trekke deg unna, og be ham om å forstå og hjelpe.