Gjest Confus Skrevet 12. mai 2009 #1 Skrevet 12. mai 2009 Her en dag feiret vi bursdagen til kjæresten i det stille med bløtkake ogf annen god mat. Siden satt vi og så på tv. Jeg var begynt å bli syk denne dagen og var litt mer stille enne jeg var til vanlig. Da vi skulle legge oss, reagerte jeg på at kjæresten la seg med ryggen til meg (noe han aldri gjør ellers), og begynte å tenke på at han kunne være sint på meg. Jeg krøp inntil ham, strøk og koste med ryggen hans og hvisket at jeg var glad i ham, men han snudde seg ikke. Jeg fikk en litt guffen følelse, men vet selv at jeg kan bli såret av ting som egentlig ikke er ment slik som de umiddelbart fremstår for meg, derfor bestemte jeg meg for å la ham være i steden for å mase om hva som var i veien. Det kunne jo tenkes at han bare var veldig trett, siden vi hadde lagt oss seint. Dagen etterpå var han mer mutt enn vanlig. Vi møttes da det ble kveld, jeg måtte ta all initiativ til kosing, holde i hånden osv. Han skulle overnatte hos meg og da vi la oss, begynte tårene mine å falle, jeg prøvde å skjule det og krøp inntil ham, men han oppdaget at noe var galt og spurte hva det var. Jeg sa først noe slikt som at : åh... det er sikkert bare jeg som er tåpelig (hulk, hulk, snufs) men ... åh du skjønner i går kveld da vi skulle legge oss la du deg med ryggen til og jeg ble så redd for at du var sint på meg for noe.. Da viste det seg at han hadde syntes at jeg virket litt irritert på ham, han kunne ikke sette fingeren helt på hva det var, men trodde ihvertfall at det var slik - noe det jo ikke var. Derfor la han seg med ryggen til, for å skjule at han var lei seg. Så pustet han lettet ut og sa: Åh! .. men da kommer du altså ikke til å dra i fra meg, likevel! Det komiske med situasjonen var jo også det at vi begge hadde foretatt en grundig selvransaking angående hva det var vi hadde gjort feil, som fikk den andre til å bli sint på oss. og hadde kommet opp med akkurat de samme tingene. Vi hadde tenkt på alt fra at vi var kjedelige til at vi ikke ryddet nok i huset, eller hadde sagt noe feil, som vi selv ikke hadde vært oppmerksom på. Vi endte opp med blant annet å "skylde" på at våre håpløse ekser hadde satt sånn preg på oss at vi var litt vel sarte i forhold til ting som kunne minne om deres måte å håndtere konflikter på.. Han fortalte også at noe av årsaken kanskje kunne være at eksen hans var utro mot ham på bursdagen hans - selv om han egentlig ikke hadde trodd at han hadde så store traumer i forhold til fødselsdagen sin at dette skulle være avgjørende. Litt komisk, men jeg kan ikke la vær å tenke på hvordan dette kunne endt, dersom vi ikke hadde snakket sammen denne kvelden. En tåpelig misforståelse som kom fra nesten intet, altså! - Bare at jeg hadde vært i dårlig form og ikke var så pratsom som vanlig.
absinthia Skrevet 12. mai 2009 #2 Skrevet 12. mai 2009 Jammen bra at dere fikk ryddet opp i det da! Mange ganger er man selv sin egen fiende. Jeg har opplevd lignende, men orker rett og slett ikke å skrive om det nå. Litt lat i dag..
Gjest Confus Skrevet 12. mai 2009 #3 Skrevet 12. mai 2009 Ja, vi har lært oss at vi må være flinke til å ta opp ting som plager oss etter denne episoden, selv om de kan være små tåpelige ting. Han har på sin side fått beskjed om at det merkes på meg når jeg er irritert og at han ikke trenger å bekymre seg for at jeg irriterer meg i smug. Jeg har nemlig enda ikke irritert meg over ham, selv om vi har vært sammen i et år, så han aner ikke hvordan jeg er, når jeg er irritabel. - Han fikk beskjed om å høre etter fnysing og kontante utbrudd som går fort over
Gjest Marlo Skrevet 12. mai 2009 #4 Skrevet 12. mai 2009 Vi har det ofte slik. Jeg er veldig fölelsesmenneske og han er veldig spontan og typisk "gutt" (altså sier det som det er, legger ikke mer i ting enn hva det er etc) Ofte det blir misforståelser, men som regel så ordner vi opp i det i löpet av dagen da =)
Gjest Hilde K S Skrevet 12. mai 2009 #5 Skrevet 12. mai 2009 (endret) De gangene jeg har funnet en fjær, har det virkelig vist seg at den har falt av en høne som har tilhørt en stor hønsegård. Endret 12. mai 2009 av Hilde K S
absinthia Skrevet 12. mai 2009 #6 Skrevet 12. mai 2009 De gangene jeg har funnet en fjær, har det virkelig vist seg at den har falt av en høne som har tilhørt en stor hønsegård. Dette har jeg også vært borte i noen ganger.., en fjær som kommer dalende og så viser det seg at man får flere høner i hodet etterpå.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå