Familieidyll helt til samboer dør...

[Gjest Gjest]

Dersom to voksne mennesker flytter sammen av kjærlighet, får barn sammen, fordeler familielivets forpliktelser seg imellom, tar seg av hus og hjem og begge jobber og bidrar til økonomien, men kun den ene eier boligen, de er ikke gift.... Finnes det noen gode grunner i verden til ikke å ville testamentere boligen til sin samboer? Hvilke slike grunner kan man tenke seg?

[Gjest Gjest]

Jeg skal gi deg en god grunn: de er ikke gift.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde testamenter min del til min mor om jeg fortsatt var samboer med X-en.

Han hadde god økonomi, hun er mer eller mindre på overlevelsesnivå, enkelt og greit.

[Gjest Gjest]

Hvis mora di såvidt har nok penger til å overleve så ville jeg ikke ha venta på et dødsfall for å gi henne litt pengestøtte...

[Gjest Gjest]

Hvis mora di såvidt har nok penger til å overleve så ville jeg ikke ha venta på et dødsfall for å gi henne litt pengestøtte...

Det gjør jeg pr dags dato også

Men om jeg faller fra før henne mister hun da den ekstrahjelpen. Derfor ville jeg da at det som da var mitt skulle tilfalle henne.

[Gjest *smak*]

Bør absolutt skrive testamente! Eller iallefall samboerkontrakt!! Hadde ikke likt at familien min fikk alt jeg eide fremfor samboeren min som jeg jo faktisk har bygd opp et liv med...

[Gjest Gjest]

Bør absolutt skrive testamente! Eller iallefall samboerkontrakt!! Hadde ikke likt at familien min fikk alt jeg eide fremfor samboeren min som jeg jo faktisk har bygd opp et liv med...

Samboerkontrakt? Lol, hva med å bare gifte deg?

[Gjest *smak*]

Samboerkontrakt? Lol, hva med å bare gifte deg?

Det er jo også en mulighet, ja..

[Gjest Gjest_Siw_*]

Bør absolutt skrive testamente! Eller iallefall samboerkontrakt!! Hadde ikke likt at familien min fikk alt jeg eide fremfor samboeren min som jeg jo faktisk har bygd opp et liv med...

Mange skriver samboerkontrakt og gjensidig testament ja.

Dette er også viktig når man ikke har felles barn (har man felles barn så arver jo de barna begge to). Særkullsbarn vil jo bare arve den ene som enten er mor eller far. Og husk at barna uansett arver 2/3 som er pliktdel ifølge loven. Der er derfor bare 1/3 man kan testamentere til hvem man man.

Vi har felles barn. 2/3 går derfor uansett til de. Så har jeg testamentert 1/3 til sambo og han også til meg. Ellers så hadde alt gått til barna.

[Gjest Gjest]

Mange skriver samboerkontrakt og gjensidig testament ja.

Dette er også viktig når man ikke har felles barn (har man felles barn så arver jo de barna begge to). Særkullsbarn vil jo bare arve den ene som enten er mor eller far. Og husk at barna uansett arver 2/3 som er pliktdel ifølge loven. Der er derfor bare 1/3 man kan testamentere til hvem man man.

Vi har felles barn. 2/3 går derfor uansett til de. Så har jeg testamentert 1/3 til sambo og han også til meg. Ellers så hadde alt gått til barna.

Men da er det vel ikke nødvendig å være gift lengre? For man arver ikke mer enn 1/3 del likevel som gift, så dersom man er samboer med gjensidig testamente så vil man arve likt som dersom man er gift (felles barn får uansett 2/3, inkludert evt særkullsbarn).

Hvorfor gifte seg dam hvis man har testamente?

[Gjest Gjest_kiki_*]

Men da er det vel ikke nødvendig å være gift lengre? For man arver ikke mer enn 1/3 del likevel som gift, så dersom man er samboer med gjensidig testamente så vil man arve likt som dersom man er gift (felles barn får uansett 2/3, inkludert evt særkullsbarn).

Hvorfor gifte seg dam hvis man har testamente?

Når man gift har man felleseie på alt man eier om man ikke har skrevet særeie.

Dvs si at når man er gift og den ene faller fra så har den gjenlevende 50 % av alt de eier. Så arver h*n 1/3 og barna 1/3. Den siste 3 delen kan man testamentere bort, om det ikke er skrevet testament går dette til livsarvinger.

Mange skriver gjensidig testament til ektefelle/samboer på den frie 3delen.( det kan også vært lurt å tilføye : med fortrinnsrett i bolig på et slikt testament)

Så er man gift så vil man sitte ganske trygt i det om den ene faller fra.

[Gjest Gjest_Siw_*]

Når man gift har man felleseie på alt man eier om man ikke har skrevet særeie.

Dvs si at når man er gift og den ene faller fra så har den gjenlevende 50 % av alt de eier. Så arver h*n 1/3 og barna 1/3. Den siste 3 delen kan man testamentere bort, om det ikke er skrevet testament går dette til livsarvinger.

Mange skriver gjensidig testament til ektefelle/samboer på den frie 3delen.( det kan også vært lurt å tilføye : med fortrinnsrett i bolig på et slikt testament)

Så er man gift så vil man sitte ganske trygt i det om den ene faller fra.

Ikke helt korrekt det med 1/3 for ektefelle.

Ektefelles arverett :

Dersom avdøde etterlater seg en ektefelle, har hun/han krav på arv etter arvelovens § 6. Ektefelle har krav på 1/4 av arven dersom det er livsarvinger etter avdøde, dog slik at det er en pliktdelsarv på 4 ganger folketrygdens grunnbeløp, (pr. i dag utgjør det kr 164.000,-). At arven er pliktdelsarv, vil si at det ikke kan bestemmes over ved testament. Dersom de nærmeste slektsarvingene etter avdøde er foreldre, arver ektefelle 1/2 parten av arven dog minst 6 x G. Ut over dette arver ektefellen alt.

[Gjest Gjest]

Dessuten havner samboere i høyeste arveavgiftsklasse.....

[Gjest Gjest]

Dersom to voksne mennesker flytter sammen av kjærlighet, får barn sammen, fordeler familielivets forpliktelser seg imellom, tar seg av hus og hjem og begge jobber og bidrar til økonomien, men kun den ene eier boligen, de er ikke gift.... Finnes det noen gode grunner i verden til ikke å ville testamentere boligen til sin samboer? Hvilke slike grunner kan man tenke seg?

Mang en tragedie er det ved å ikke ha et testamente.

Skal gi et eks

Ole var gift og hadde en sønn. Ble skilt.

Han ble samboer og fikk et barn. Han hadde med seg kapitalen fra skillsmissen i ny bolig. Hun hadde ikke penger,men bidro med felleskostnader i mange år.

begge jobbet. Bygde på hus, og pusset opp.

De så ikke nødvendigheten i testamente. De var jo så lykkelig.

Brått så dør han.

Hans første sønn var mindreårig, og hans del ble forlangt betalt ut. Arv, delt på to barn her.

Hans nye samboer står på bar bakke med et barn.

[Gjest Gjest]

Det er tragisk da, når gjenlevende samboer står på bar bakke, med felles barn, hvor arven til barnet står på lukket konto under overformynderiets myndighet, og forelderen ikke har noe hjem å tilby barnet lengre, må flytte fra vante omgivelser, kanskje inn til slektninger inntil forelderen finner et nytt husvære, ny barnehage/skole, osv.

Skjønner egentlig ikke at så mange mennesker orker å ta en slik risiko???

[Gjest Karakas]

Det er tragisk da, når gjenlevende samboer står på bar bakke, med felles barn, hvor arven til barnet står på lukket konto under overformynderiets myndighet, og forelderen ikke har noe hjem å tilby barnet lengre, må flytte fra vante omgivelser, kanskje inn til slektninger inntil forelderen finner et nytt husvære, ny barnehage/skole, osv.

Skjønner egentlig ikke at så mange mennesker orker å ta en slik risiko???

Dette kan man gjøre noe med. Ofte så er det jo ikke cash man arver men eiendom. Og når det er snakk om små barn som arver så har man trolig unge foreldre - og boligen er det derfor gjeld på.

Jeg kjenner en familie (samboerpar med to felles barn) hvor faren døde. Arven etter far besto i hans andel av boligen (samboerne eide 50/50). De hadde ikke skrevet testament slik at hele arven gikk til barna. Boligen ble selvfølgelig ikke solgt for at barna skulle få arven i form av penger på konto. Overformynderiet godtok at de beholdt boligen. Hovedproblemet for mor her er å klare å betjene boliglånet alene!! De hadde ikke livsforsikring. Så mange enker/enkemenn må selge for å finne seg et billigere sted å bo. Overformynderiet godtar ofte dette. Fordi de skal tenke på hva som er best for barna, samtidig som de skal være med å passe på at arven holdes inntakt til barna er 18 år.

Her hadde det blitt problemer hvis faren som døde hadde hatt særkullsbarn fra før. De måtte ha blitt kjøpt ut.

[Gjest Gjest]

Dette kan man gjøre noe med. Ofte så er det jo ikke cash man arver men eiendom. Og når det er snakk om små barn som arver så har man trolig unge foreldre - og boligen er det derfor gjeld på.

Jeg kjenner en familie (samboerpar med to felles barn) hvor faren døde. Arven etter far besto i hans andel av boligen (samboerne eide 50/50). De hadde ikke skrevet testament slik at hele arven gikk til barna. Boligen ble selvfølgelig ikke solgt for at barna skulle få arven i form av penger på konto. Overformynderiet godtok at de beholdt boligen. Hovedproblemet for mor her er å klare å betjene boliglånet alene!! De hadde ikke livsforsikring. Så mange enker/enkemenn må selge for å finne seg et billigere sted å bo. Overformynderiet godtar ofte dette. Fordi de skal tenke på hva som er best for barna, samtidig som de skal være med å passe på at arven holdes inntakt til barna er 18 år.

Her hadde det blitt problemer hvis faren som døde hadde hatt særkullsbarn fra før. De måtte ha blitt kjøpt ut.

Hvis faren i dette tilfellet hadda hatt særkullsbarn, burde de ha hatt en livsforsikring som var stor nok til at den andre parten hadde råd til både å kjøpe ut særkullsbarna og beholde huset/betjene lånet på huset. Jeg antar at en slik livsforsikring blir veldig dyr for mange. Hvor mange småbarnsforeldre er det som har en månedslønn i året å avse i forsikring?