Ønsker å ikke ha forlover

[Gjest Gjest]

Hvorfor ringer du ikke bare kirken å spør, i stedet for å høre på alle her? Det er det aller enkleste.

Bortkastet ringetid.

[Gjest Gjest]

Det er en god løsning på dette spørsmålet. Du samler hele familien og dine venner. Legger alle navnene på hver sin lapp i en bolle, og ber en om å trekke. Da har du fått deg en forlover, og ingen kan si noe på fremgangsmåten, for mere rettferdig blir det ikke.

Klarer du ikke å samle alle, får de som er tilstede vitne på at det er gjort på en rettferdig måte.

[Gjest Gjest]

synd at en må ha forlover !

Jeg har ingen jeg vil ha som forlover,vil ikke ha min mor eller far som forlover.

Resten av den såkalte familien har jeg ikke kontakt med.Og nei føler ikke at jeg har venner som er nær nok.

[Gjest regine ii]

Fryktelig merkelig ting å lage så stor ståhei ut av!

Forlover må ikke være en nær venn eller et familiemedlem, kun vite at h*n ikke signerer på noe som er feil. Du sier selv at du kan finne all dokumentasjon på at dere ikke har vært gift etc. som står på forlovererklæringen. Når du har gjort det, kan du vel bare spørre en kollega om å skrive under? Du legger fram den nødvendige dokumentasjonen så vedk. vet at h*n ikke skriver falskt, samtidig vet verken familie eller venner om det forestående bryllupet.

Vitner til å skrive under etter vielsen kan være tilfeldige forbipasserende, trenger ikke forloveren itl det.

Dersom ditt høyeste ønske er å gifte deg - ja så finner du en løsning på forloverproblemet. Vil du ikke se at det faktisk er mulig uten å involvere verken nære venner eller familien, så er det ikke særlig troverdig at du virkelig ønsker å gifte deg. Da høres det rett og slett ut som du trenger en unnskyldning for ikke å gifte deg......

Forøvrig: dersom alle/mange i familien og de fleste venner blir fornærmet og såret over IKKE å bli valgt til forlover - så har de etter mine begreper et merkelig forhold til deg. Eller så har du et merkelig forhold til dem, som lar deres følelser i så stor grad styre dine valg.

Selv har jeg blitt "vraket" som forlover to ganger - av to veninner som jeg anså (og anser!) som nære. Ja - jeg ble litt såret der og da, men det har ikke hatt noen negativ virkning på forholdet vårt i etterkant! Det får da være grenser på barnslig oppførsel....

[Lilly-L]

Ærlig talt, hvis du velger en person som ikke er i umiddelbar nær omgangskrets (feks. kollega) og forklarer dilemmaet ditt overfor familien/venner hvis de spør hvem som var forlover, tror du ikke da de vil forstå det?

Det er jo deres valg å gifte dere hemmelig, og å bli sjalu på kollegaen din bare fordi h*n har skrevet under et papir fordi dere ikke ville ha mye oppstyr rundt giftemålet deres... nei det blir for dumt og rett og slett barnslig. Hva er det å bli sjalu for? Det er jo deres valg å gifte dere, i utgangspunktet ikke noe som familien din har noe med hvordan dere velger å gjøre det! Gi blaffen i hva andre synes om alt mulig, det viktigste er vel at dere blir gift.

Synes også det virker som om du er mer opptatt av å irritere deg over systemet enn du er på å finne en løsning. Du kan umulig ha et høyt ønske om giftemål hvis noe som dette skal stoppe deg.

[Gjest Gjest]

Dette har tatt for voldsomt av.

De fleste har misforstått hva jeg prøvde å formidle. Svarene jeg etterhvert har fått har ikke sammenheng med det som er saken min lengre.

Vær snill og ikke lag mer ut av dette. Jeg har fått svar på det jeg lurte på, svarene etterhvert har ikke sammenheng med det som er min faktiske situasjon.

Min familie er flotte mennesker, vennene mine likeså, jeg og mannen har lyst til å gifte oss, men situasjonen er litt anderledes enn det dere legger frem.

Legg denne tråden død.

Hovedinnlegger.

[Gjest Gjest]

Ring og spør kirken/kontoret der dere vil gifte dere, da vel... Istedenfor å irritere deg over alle andre som heller ikke vet.

Forresten virker du å være VELDIG følsom overfor andres følelser.

[Gjest regine ii]

Selvsagt er det ingen som vet akkurat hvordan forholdene i din familei/vennekrets er. SAmtidig trenger du ikke å trekke deg fornærmet tilbake når du faktisk får flere råd om hvordan du kan løse situasjonen - basert på den informasjonen du faktisk gir! Vi som svarer må forholde oss til det, vi vet selvsagt ikke mer om forholdene enn du skriver.

Du stiller spørsmålet: kan en gifte seg uten forlover.

Svaret på det er NEI.

Dette er norsk lov, og at du da bruker side opp og side ned på å forklare hvor dumt du syns dette er, blir litt absurd, når du samtidig får forslag til hva du kan gjøre for å både følge loven og ikke såre familie/venner.

Jeg blir litt oppgitt når noen stiller et spørsmål, så får de svar de ikke liker, argumenterer voldsomt mot disse svarene, er overhode ikke villig til å se at det finnes mulighetger - og så blir snydens fornærmet fordi "ingen forstår meg".

på den annen side - deg om det! (og nei, jeg hadde ikke trengt å bruke flere kalorier på dette jeg heller :gjeiper: )

[Gjest Miam]

Altså, jeg tviler på at familie/venner skulle bli sure på deg og mannen fordi dere har gått hen å giftet dere! Det er deres valg, dere er voksne mennesker! Få en kollega, eller gammel venn til å signere papirene, og be de holde kjeft om det til du har fått annonsert giftermålet. Folk kommer ikke til å være opptatt av hvem dere valgte til forlover, de kommer til å være glade på deres vegne, tror nå jeg!

Folk har jo giftet seg "hemmelig" maange ganger før, det burde ikke være et stort problem som hindrer dere i å gifte dere.

[Gjest Gjest]

Ring og spør kirken/kontoret der dere vil gifte dere, da vel... Istedenfor å irritere deg over alle andre som heller ikke vet.

Forresten virker du å være VELDIG følsom overfor andres følelser.

Syns det ser ut som de fleste her vet jeg.