Ønsker å ikke ha forlover

[Gjest Gjest]

Ønsker å gifte oss i kirken/kirkekontoret uten noen tilstede utover våre barn.

Jeg ønsker heller ikke å velge ut en venninne til forlover, da jeg har mange gode venner og det blir "feil" om en av disse blir valgt fremfor de andre.

Vi skal heller ikke ha fest, men bare informere venner og familie om at vi har giftet oss på egenhånd.

I wikipedia står bla dette :

I teorien skal forloveren forvisse vigselmannen om at der ikke er noe til hinder for at ekteskap blir inngått, slik som uavklarte tidligere forhold og lignende. Forloveren skriver på vigselsattesten sammen med vigselmannen som vitne til seremonien. Uten slik bevitnelse er det etter rett ikke mulig å inngå ekteskap. For de som ikke har forlovere, er det i praksis mulig at noen av vigselsmannens funksjonærer kan signere at paret er lovformelig gift.

http://no.wikipedia.org/wiki/Forlover

Noen som har vært gjennom dette? Kan jeg velge bort forlover?

Hva med ring, MÅ vi ha giftering eller kan vi gifte oss uten?

[Karmoyjenta]

Jeg ville ha ringt tinghuset/ kirken å spurt hvordan det lot seg gjøre. Det er sikkert ikke første gangen noen spør om å slippe forlover.

Når det gjelder ringer så er det ingen regler på dette så vidt jeg vet. Vi forlovet oss, og hadde derfor ringer, men satte ikke disse på i kirken. det er jo ens eget valg om en vil gå med ring eller ikke.

[Hexagon]

Vi skal ikke ha forlovere tilstede på noe som helst, men de har skrevet under papirer som vi har sendt inn. Kunne egentlig fått hvilken som helst person som kjenner meg godt til å gjøre det. Men vi spurte noen venner av oss da. Det er den eneste forlover-tingen de gjør (vi gifter oss i utlandet alene)

Ringer velger man selv om man vil ha eller ikke. Kjenner en nygift mann som ikke har ring.

[Pastor Knut]

Ønsker å gifte oss i kirken/kirkekontoret uten noen tilstede utover våre barn.

Ekteskapsloven sier klart at den som skal gifte seg skal møte for vigsler og det skal minst være to vitner til stede. Hvis dine barn har nådd myndighetsalderen, da kan de være vitner. Men har de ikke, da må dere finne to andre mennesker som kan vitne vielsen. Hvis dette kravet ikke oppfylles, da er ekteskapet inngått ugyldig etter norsk lov. (I helt spesielle tilfeller kan fylkesmannen bestemme at det holder med én person som vitne, men det i så spesielle tilfeller at dette ikke kommer i betraktning i det du forteller.)

Det kan jo være greit å minne om at de to personene som er forlovere (altså de som skriver under på forlovererklæringen før prøving av ekteskapsvilkårene) ikke behøver være vitner. Dere kan altså finne to andre enn forloverne til å vitne.

Men to vitner må dere ha uansett. Ingen vigsler kan vie dere uten at det kravet er oppfylt.

(Det er også alltid lurt å være skeptisk til wikipedia-opplysninger. Har ikke lest den wikipedia-artikkelen du viser til, men andre artikler som berører mitt fagfelt har nå og da vist seg å være noe upålitelige. Bare nevner dette på generell basis.)

Endret 12. mai 2009 av Pastor Knut

[Gjest Gjest]

Men to vitner må dere ha uansett. Ingen vigsler kan vie dere uten at det kravet er oppfylt.

Er det mulig at f.eks. kirketjener og organist er vitner?

[Pastor Knut]

Er det mulig at f.eks. kirketjener og organist er vitner?

Ja, det er fullt mulig, hvis de ønsker å vitne. Det er forresten ganske vanlig at kirketjener stiller som vitne når nødvendig. Organister har også gjor det.

[Gjest Gjest]

Takker masse for svar.

Vitner er helt ok for meg å ha, men ønsker da noen ansatte i kirken til å være vitner og det forstår jeg skulle være helt i orden.

Det jeg ikke ønsker å ha er forlovere, altså de som skal skrive under på papiret FØR vi gifter oss. Jeg har ikke lyst til å bruke forlovere uansett om de slipper å vitne eller ikke.

Kan jeg bruke noen av kirkens folk til dette også?

Ingen av oss har vært gift før, straffet, har barn med andre eller er utenlandske statsborgere.

Vi har vært sammen i 18 år og samboere i 10 år. Vi har to barn sammen som er under 5 år gamle.

Det er ingen grunner for at myndighetene skulle si nei til å gifte oss, men pga kompliserte familieforhold som gjør det vanskelig å samle alle og at vi heller ikke ønsker å såre venner og familie med å informere noen (forloverne) i forkant og ikke alle, er det mest ønskelig for oss å gjøre dette på egenhånd.

Alle kommer til å bli glade på våre vegne, da vi kommer godt overens med samtlige, så får vi heller dele opp feiringen stykkevis og delt, slik at de som ikke like lett går sammen, kan slippe det.

Så spørsmålet mitt da er, kan vi bruke feks kirkens folk til underskivelse av forlover erklæring eller MÅ vi bruke venner eller familie til dette?

Hilsen Hovedinnlegger

[Pastor Knut]

Takker masse for svar.

Vitner er helt ok for meg å ha, men ønsker da noen ansatte i kirken til å være vitner og det forstår jeg skulle være helt i orden.

Det jeg ikke ønsker å ha er forlovere, altså de som skal skrive under på papiret FØR vi gifter oss. Jeg har ikke lyst til å bruke forlovere uansett om de slipper å vitne eller ikke.

Kan jeg bruke noen av kirkens folk til dette også?

Den som underskriver forlovererklæringen gjør dette vel vitende om følgende tekst som står rett over stedet der det skal underskrives:

"Jeg erklærer på ære og samvittighet at jeg kjenner godt den jeg er forlover for. Jeg er kjent med at falsk forklaring kan medføre straff av fengsel opptil 2 år"

En person som ikke kjenner deg godt, har derfor ikke lov til å være forlover. Dette er meget strenge regler som har til hensikt å beskytte mot bl.a. tvangsekteskap. Jeg tror neppe du får noen kirkelig ansatt til å skrive under som forlover hvis vedkommende ikke kjenner deg god nok til å innestå på ære og samvittighet at alle opplysninger gitt på forlovererklæringskjemaet er sanne. Det presiseres ikke hva som menes med å kjenne deg godt, men det bør være klart at dette innebærer at vedkommende kjenner deg godt nok til å kunne svare ubetinget sant på det skjemaet spør om. Hvis du går inn her, finner du forloverskjemaet og de spørsmål som forlover skal kjenne godt til. Det er ikke så mange spørsmål, men de skal besvares.

Jeg kan fortelle deg at du må ha forlovere som skriver under på erklæringene. Dette står spesifisert og klart i ekteskapsloven. Her hjelper det ikke hva du har lyst til eller ikke lyst til. Du får nemlig ikke prøvingsattest før forloverne har gjort sin del av jobben (fylt ut skjemaet og skrevet under på ære og samvittighet). Uten prøvingsattest kan du aldri bli viet etter norsk lov - og ikke etter noen andre lover heller, skulle jeg tro (for tilsvarende dokument må fremlegges).

Endret 12. mai 2009 av Pastor Knut

[Gjest Gjest]

Takk for svar.

Det er dumt det er slik, jeg forstår hensikten, men for oss som det over hode ikke er snakk om tvangsekteskap (og om det var tvangsekteskap så ville vel "velvillige onkler" stilt opp som forlovere for å bekrefte at dette er ok uansett, siden dette er intensjonen for enkelte, så da er jo samfunnet like langt og forlovererklæringen minimalt verdt).

For oss som har vært glade og forelsket i hverandre i 18 år, har to barn og aldri gjort noe ulovelig, så er det trist at denne loven medfører at vi heller ikke blir gift i denne runden.

Litt trist, vi har ønsket å gifte oss i 10 år, men ønsker ikke å såre familiemedlemmer som enten blir fornærmet/lei seg over at de og de blir bedt, mens hvis man ikke inviterer de andre, blir jo de også lei seg.

Vi er glade i alle og ønsker å ha ett godt forhold til alle. Vi forstår at det er vanskelig for noen å omgås hverandre og derfor ønsker vi ikke å utsette folk for dette, vi ønsker heller ikke utelate noen.

Kunne vi gordt dette på egenhånd, ville vi stillt oss likt ovenfor alle og ingen hadde følt seg utelatt. Ja, ja. Slik er livet og vi får vel bare legge hele giftemåls ønsket vårt på hylla

Hovedinnlegger

[Pastor Knut]

Kunne vi gordt dette på egenhånd, ville vi stillt oss likt ovenfor alle og ingen hadde følt seg utelatt. Ja, ja. Slik er livet og vi får vel bare legge hele giftemåls ønsket vårt på hylla

Hovedinnlegger

Men forlover behøver ikke være familiemedlem eller knyttet til familien eller ha et slektskapsforhold. Det holder at vedkommende kjenner deg godt nok til å besvare sant på forloverklæringen. Kanskje du kjenner noen som kan være forlover og som du kan stole på lar det blir mellom dere?

[Gjest Gjest]

Men forlover behøver ikke være familiemedlem eller knyttet til familien eller ha et slektskapsforhold. Det holder at vedkommende kjenner deg godt nok til å besvare sant på forloverklæringen. Kanskje du kjenner noen som kan være forlover og som du kan stole på lar det blir mellom dere?

Jeg forstår, men "konseptet" forlover har høy verdi for mange. Jeg har vært forlover for flere oppgjennom årene. Ved å velge en bestemt, utelater jeg andre. I tillegg vil familien bli fornærmet over at jeg involverte venner og ikke familie i bryllupsplaner.

Jeg må enten involvere alle eller ingen.

Siden det å involvere alle blir vondt og sårbart og grobunn for konflikter, velger jeg det bort.

Det er etter det du sier, ingen mulighet til å velge å involvere ingen, så da faller det bort.

Det å involvere bare noen (som feks forlover), er også vanskelig for folk rundt meg og folk vil kunne bli såret.

Da gjenstår det samboerskap, det har vi jo nå og vi er like glad i hverandre fordet, men vi har bare veldig lyst til å gifte oss, men vi overlever nok uten også, men litt trist er det.

En offentlig person ville kunne se at vi er registrert på felles boligadresse de 10 siste år, vi har fått to felles barn, vi har norsk tilknyttning i alle ledd nedover (og dermed mindre sjans for tvangsgifte siden dette ikke har hatt høy tradisjon i Norge), vi har aldri vært gift før, vi har aldri vært straffet, vi har ingen barn med andre enn hverandre, vi har begge høy utdanning og egen inntekt som også viser til at vi heller ikke er økonomisk avhengig av hverandre, vi har døpt våre barn i kirken. Alt dette kan man finne ut av i offentlige registre.

Etter min mening burde nesten en offentlig person, som presten, kunne innhente offentlige opplysninger som skjemaet krever. Og når man kan finne så mange opplysninger på oss som par, over såpass mange år (vi er begge over 40 år gamle), burde det være likestillt (iallefall med tanke på tvangsekteskap) som om noen på 19 år, som har bodd ett par år i Norge og får familiemedlemmer til å skrive under forlovererklæring for at de skal kunne gifte seg med sin tremenning. (Huff, nå høres jeg bitter ut, mener det ikke så hardt, men er bare litt lei meg her).

Hovedinnlegger

[Amadea]

Jeg forstår ikke helt problemet...

Kan dere ikke bare få to venner eller kollegaer dere stoler på til å skrive under på forlovererklæringene? Det er ingen andre som trenger å vte hvem denne personen er. Du spør ikke om denne personen vil være forlover, du spør om hun / han vil skrive under på et papir slik at dere kan gifte dere. Og at det er hemmelig. Så hører dere med vigselssted om de kan ordne med vitner. Værre er det ikke.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg forstår ikke helt problemet...

Kan dere ikke bare få to venner eller kollegaer dere stoler på til å skrive under på forlovererklæringene? Det er ingen andre som trenger å vte hvem denne personen er. Du spør ikke om denne personen vil være forlover, du spør om hun / han vil skrive under på et papir slik at dere kan gifte dere. Og at det er hemmelig. Så hører dere med vigselssted om de kan ordne med vitner. Værre er det ikke.

Lykke til!

Fordi jeg har flere som ønsker å være forlover til meg, de og alle andre kommer til å spørre hvem vi valgte. Har jeg valgt noen i vår omgangskrets, må jeg jo si det, og flere vil bli såret.

Kunne vi bruke en kirketjener el.l, ville det hele være mye mer offentlig valg og heller tydeliggjørelse av jussen og ikke ett valg mellom venner eller familie.

Hovedinnlegger

[Amadea]

Loven er lik for alle vet du!

Og ærlig talt, det er vel ingen som legger så mye betydning i hvem som skriver under på de papirene? Velg noen utenom omgangskretsen. En du kjenner fra gammelt av eller en kollega. Dere har lyst til å gifte dere, men lar dette stoppe dere? Og dere er over 40 år? Unnskyld meg, men jeg synes det hele høres helt merkelig ut.

[Gjest brutal_mann]

Fordi jeg har flere som ønsker å være forlover til meg, de og alle andre kommer til å spørre hvem vi valgte. Har jeg valgt noen i vår omgangskrets, må jeg jo si det, og flere vil bli såret.

Kunne vi bruke en kirketjener el.l, ville det hele være mye mer offentlig valg og heller tydeliggjørelse av jussen og ikke ett valg mellom venner eller familie.

Hovedinnlegger

Så spør sjefen din da...

Nå synes jeg du konstruerer problemer. Eventuelt at giftemålet ikke er SÅ viktig når det kommer til stykket.

[Gjest Gjest]

Så spør sjefen din da...

Nå synes jeg du konstruerer problemer. Eventuelt at giftemålet ikke er SÅ viktig når det kommer til stykket.

Vi har lyst til å gifte oss, men har ikke lyst til å såre noen. Vi har fryktelig lyst til å gifte oss, men har mange hensyn å ta. At dere ikke forstår eller godtar tankene våre rundt det er helt ok. Jeg kan ikke legge ut hele familiehistorien her og det er helt greit at folk ikke forstår.

Jeg bare lurer på om det er mulig å gifte seg uten å bruke venner eller familie som forlover. Etter det jeg har fått vite her, ser det ikke slik ut, jeg er lei meg for det. Slik er livet, og jeg godtar det, men det må vel være lov å stille spørsmål rundt krav som stilles for at man blir gift?

Jeg stiller spørsmål rundt kravet for forlover. Hvis man kan bruke sjefen (som ant ikke kjenner deg spes godt og heller ikke vet om du har vært gift før eller er i nært familiær forhold til din partner, som jo er det forloveren skriver under på. Sjefen min har jo ikke engang møtt min samboer) eller en onkel (som evt ønsker tvangsekteskap, hvis det er dette skjemaet skal sørge for at ikke skjer), eller hvem som helst som stiller seg villig til å skrive under. Synes jeg det er leit at ikke egentlig det offentlige også kan stille opp i denne rollen når man har såpass mange offentlige registreringer på personer som bør tilsi at dette ekteskapet er noe brudeparet ønsker selv og at det ikke handler om tvangsekteskap.

Hovedinnlegger

[Gjest brutal_mann]

Det offentlige kan jo ikke stille med forlover... Det motsier jo hele poenget med forlover... Det offentlige kan ikke hjelpe en med alt.

[Gjest SmallTalk]

Det er kanskje ikke så rart at det offentlige ikke stiller opp med en forlover når man risikerer fengsel dersom man oppgir feilakttige opplysninger? Selv om det finnes diverse registre på det, så er det både mer tungvindt og mer kostbart å lete frem de opplysningene enn å få noen dere kjenner til å signere papiret.

Hvem som stiller som forlover er jo ravende likgyldig for venner og familie, og dere trenger jo faktisk ikke svare på spørsmålet. Synes du laget problemet mye større enn det er. Og hva så om noen blir skuffet angående forloverene? Det er da faktisk deres bryllup, ikke dems.

Endret 12. mai 2009 av SmallTalk

[Gjest Gjest]

Unnskyld meg... Dette høres bare merkelig ut. Hvis dere har så lyst til å gifte dere som du fremstiller det, så er det rart at forlover"problemet" skal være det som stikker kjepper i hjulene. Hva er problemet med å spørre en kollega? Tror dere at venner/familie som ikke blir valgt til dette formålet blir så skuffet at det blir problematisk i mange år fremover? Er et evt giftemål livets største happening for alle rundt dere?

Om det er så viktig for dere å gifte dere, og dere har tenkt på det og hatt lyst i årevis, så er det vel bare å få fingern ut. Ha litt baller. Forklar familie og venner at dere ikke ville ha noe oppstyr rundt det. Jeg nekter å tro at det vil bli kryssforhør, familiefeider osv pga dere valgte kollegaer til å signere et papir.

[Gjest Gjest]

Det offentlige kan jo ikke stille med forlover... Det motsier jo hele poenget med forlover... Det offentlige kan ikke hjelpe en med alt.

Nei, den er grei. Jeg ser ikke betydningen av forlover i det hele tatt ut over det følelsesmessige man legger i "en person som har betydd mye for meg".

Poenget med forloverskjemaet er å bekrefte at man ikke er gift fra før av og at man ikke er i nær slektsrelasjon til den man gifter seg med (hvis du ser på skjemaet).

Det kan jeg fint dokumentere selv, via offentlige registre, som burde være enda mere "riktig" svar enn at sjefen min som ikke har møtt min mann og ikke vel egentlig vet om vi er i slekt eller allerede er gift på hver vår kant, men ville bare godta hva jeg sa og skrev under...

Jeg kan selv dokumentere via offentlige registre det forlovererklæringen består av (og det offentlige trenger ikke løfte en finger for meg på det, for det kan jeg dokumentere på 123) og dermed faller vel egentlig hele betydningen av forlover i grus?

Det som da gjenstår er det følesemessige "å velge en person som forlover som betyr mye for deg). Der er de fleste, også de rundt meg. Jeg vil såre mange ved å velge en og dermed er den følelsesmessige tingen rundt forlover komplisert. Det juridiske burde være en enkel sak, ergo burde man selv kunne velge om man ønsker å buke forlover eller ikke.

Hvis jeg kan legge frem de offentlige dokumentasjoner som svarer på det forlovererklæringen juridisk sett handler om, så burde det vel være ok at en offentlig ansatt i kirken motar disse dokumentene og gir en skriftlig bekreftelse på at dette godtas?