Gjest Gjeste Gjest Mann Skrevet 11. mai 2009 #1 Skrevet 11. mai 2009 før du hadde flyttet ilag med en fyr? Det meste klaffer i ett forhold men det døyer og drøyer fra dama sin side med og flytte ilag. Kortest tid du måtte ha venta? Lengst tid før det begynner og bli rart at man ikke bor ilag? Bakgrunnen for at jeg spør er at jeg har vært ilag med en dame i 2,5år,nu begynner det og bli underlig at vi ikke bor ilag. Hun bor i en trasig kjeller leilighet,jeg har en helt grei leilighet,men hun vil ha hus,den biten skjønner jeg egentlig,det jeg ikke skjønner er at det man finner av hus er aldri bra nok. På meg virker det bare som en uthalelses måte/taktikk for ikke og bo med meg. Jeg vurderer og dumpe hele dama pga av det her,hvor lang "karantene" skal man egentlig ha?
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2009 #2 Skrevet 11. mai 2009 før du hadde flyttet ilag med en fyr? Det meste klaffer i ett forhold men det døyer og drøyer fra dama sin side med og flytte ilag. Kortest tid du måtte ha venta? Lengst tid før det begynner og bli rart at man ikke bor ilag? Bakgrunnen for at jeg spør er at jeg har vært ilag med en dame i 2,5år,nu begynner det og bli underlig at vi ikke bor ilag. Hun bor i en trasig kjeller leilighet,jeg har en helt grei leilighet,men hun vil ha hus,den biten skjønner jeg egentlig,det jeg ikke skjønner er at det man finner av hus er aldri bra nok. På meg virker det bare som en uthalelses måte/taktikk for ikke og bo med meg. Jeg vurderer og dumpe hele dama pga av det her,hvor lang "karantene" skal man egentlig ha? Ja er ikke lett å si da, men er det barn med i bilde?
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2009 #3 Skrevet 11. mai 2009 Ja er ikke lett å si da, men er det barn med i bilde? Det er det.. Ser ingen problemer med det,da vi går godt over ens.
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2009 #4 Skrevet 11. mai 2009 Det er det.. Ser ingen problemer med det,da vi går godt over ens. Ja da er dere oppi åran..? da syns jeg det ikke er greit, 2,5 år hm... hvordan treffes dere? er hun mye til seg selv? eller er dere mye sammen?
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2009 #5 Skrevet 11. mai 2009 Ja da er dere oppi åran..? da syns jeg det ikke er greit, 2,5 år hm... hvordan treffes dere? er hun mye til seg selv? eller er dere mye sammen? Over 30. Det blir til at jeg sover hos henne i den knøtt lille senga når jeg ikke har barna,iflg henne er det så mye styr at de skal sove hos meg når jeg har barna,så da er vi på hver vår plass,da blir det jo en del alene tid. Jeg syns bare hele greia er trist og rar,det generer og en del krangler også for at jeg mener som jeg gjør,og hun mener som hun gjør.
Solskinnsbolla Skrevet 11. mai 2009 #6 Skrevet 11. mai 2009 før du hadde flyttet ilag med en fyr? Det meste klaffer i ett forhold men det døyer og drøyer fra dama sin side med og flytte ilag. Kortest tid du måtte ha venta? Lengst tid før det begynner og bli rart at man ikke bor ilag? Bakgrunnen for at jeg spør er at jeg har vært ilag med en dame i 2,5år,nu begynner det og bli underlig at vi ikke bor ilag. Hun bor i en trasig kjeller leilighet,jeg har en helt grei leilighet,men hun vil ha hus,den biten skjønner jeg egentlig,det jeg ikke skjønner er at det man finner av hus er aldri bra nok. På meg virker det bare som en uthalelses måte/taktikk for ikke og bo med meg. Jeg vurderer og dumpe hele dama pga av det her,hvor lang "karantene" skal man egentlig ha? ca 6 måneder i mine tilfeller. har man vært sammen i 2-4 år, er det kanskje på tide, men det spørs helt an på situasjonen dere er i: av-og på forhold, avstandsforhold, om dere er veldig unge m.m. hvorfor føler du at du er blitt satt i "karantene"-Det er et negativt og pussig ord i denne sammenhengen, hva TROR DU ligger bak da at hun ikke vil bli samboer akkurat enda? Er det noe ved deg du er redd for skremmer henne?
Gjest brutal_mann Skrevet 11. mai 2009 #7 Skrevet 11. mai 2009 Jeg hadde i alle fall ikke giddet mer.
Mir Skrevet 11. mai 2009 #8 Skrevet 11. mai 2009 Det er jo individuelt. Kanskje hun er redd for at ting skjærer seg så fort dere kommer under samme tak, og at hun tenker på barna ? Jeg flytta med samboer nå etter 2 år, først da ville vi det. kan du ikke spørre henne rett ut da? Hvis dere har vært sammen så lenge så kjenner dere vel hverandre og kan snakke sammen. Hvis du ikke kan ta opp at du føler noe skurrer eller om hun har problemer med å flytte sammen med deg, så er det kanskje ikke dere to likevel ? kommunikasjon er nøkkelen! Mulig hun også trives med sitt eget.. Man vet aldri... Kanskje hun tidligere flyttet sammen med noen for tidlig, og så gikk forholdet dukken, og hun er redd det skal skje igjen ? Du kan jo si at du vil ikke vente for evig, men at det føles som hun ikke vil bo sammen med deg, og om det er noe hun er usikker på. Jeg ville hvertfall oppført meg "mykt" men å stille spørsmål er jo lov, dere er jo voksne mennesker.
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2009 #9 Skrevet 11. mai 2009 Over 30. Det blir til at jeg sover hos henne i den knøtt lille senga når jeg ikke har barna,iflg henne er det så mye styr at de skal sove hos meg når jeg har barna,så da er vi på hver vår plass,da blir det jo en del alene tid. Jeg syns bare hele greia er trist og rar,det generer og en del krangler også for at jeg mener som jeg gjør,og hun mener som hun gjør. Det er som å lese mine egene tanker... sånn jeg tenkte der og da! ja det er på samme måten jeg hadde det, men jeg ventet ikke så lenge som deg. forstår at du syns det er rart. skal si det på en kort måte, du er kunn et tidsfordriv for henne ikke noe mere en det! hadde hun villet flyttet sammen med deg så hadde hun gjort det for lenge siden... men du er god for henne når hun ikke har noe annet å gjør! men hva du skal gjør med det? er ikke godt å si.. men tror ikke du er så mye værd som du kanskje tror. HUN er på leting etter en annen men det sier hun ikke til deg... er sikker på at vis det blir slutt så går det ganske fort at hn flytter sammen med den nye hen har truffet......
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2009 #10 Skrevet 11. mai 2009 Hei 2,5 år er lenge ja, så det ligger nok noe bak. Jeg kan si for egen del at neste gang jeg blir sammen med noen så kommer jeg ikke til å flytte sammen med personen. Jeg har gjort det en gang, og den sorgen vil jeg ikke gjennomgå eller utsette mine barn for en gang til. Alt gikk kjempebra så lenge vi bare sov over hos hverandre og ikke bodde sammen. Men den dagen vi flyttet sammen skar alt seg, både mellom meg og ham og ungene seg i mellom. Det som hadde vært et ganske så perfekt forhold endte med store krangler og kun uhygge. Den sterke kjærligheten vi følte for hverandre kunne vi ikke redde så lenge vi bodde sammen. Nå 6 måneder etter at vi flyttet fra hverandre ser det ut som om vi kanskje kan nærme oss hverandre igjen. Men å flytte sammen forblir uaktuelt på mange år.
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2009 #11 Skrevet 11. mai 2009 Hei 2,5 år er lenge ja, så det ligger nok noe bak. Jeg kan si for egen del at neste gang jeg blir sammen med noen så kommer jeg ikke til å flytte sammen med personen. Jeg har gjort det en gang, og den sorgen vil jeg ikke gjennomgå eller utsette mine barn for en gang til. Alt gikk kjempebra så lenge vi bare sov over hos hverandre og ikke bodde sammen. Men den dagen vi flyttet sammen skar alt seg, både mellom meg og ham og ungene seg i mellom. Det som hadde vært et ganske så perfekt forhold endte med store krangler og kun uhygge. Den sterke kjærligheten vi følte for hverandre kunne vi ikke redde så lenge vi bodde sammen. Nå 6 måneder etter at vi flyttet fra hverandre ser det ut som om vi kanskje kan nærme oss hverandre igjen. Men å flytte sammen forblir uaktuelt på mange år. Huff! Det forige samboerskapet hennes varte i 10 år. Begynner og bli redd for at jeg bare er ett tidsfordriv for henne,jeg vil heller ikke tvinge fram en flytting,hun må flytte for at det er noe hun vil. Har kommunisert opp og i mente så det rekker,blir ikke noe særlig klokere av det. Gidder ikke komme så mye inn på alle hennes argumenter,men for meg høres det rart ut. Leiligheten min er for liten. (Har en 3 roms) Min forrige samboer har bodd der sammen med meg. Hun vil ha kjeller/loftstue. Den må være på rett side av byen. Det må være trær på eindommen. Det må ikke være mye og pusse opp før innflytting. (Hvor finner man hus man kan flytte rett inn i?) ++++++++ Jeg gir opp! Kvinnfolk ass
Gjest Nadia, 36 Skrevet 11. mai 2009 #12 Skrevet 11. mai 2009 Jeg vet som regel etter 3-6 måneders dating om jeg vil flytte inn med mannen. Jeg ville aldri ha brukt mer enn et år!
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2009 #13 Skrevet 11. mai 2009 Huff! Det forige samboerskapet hennes varte i 10 år. Begynner og bli redd for at jeg bare er ett tidsfordriv for henne,jeg vil heller ikke tvinge fram en flytting,hun må flytte for at det er noe hun vil. Har kommunisert opp og i mente så det rekker,blir ikke noe særlig klokere av det. Gidder ikke komme så mye inn på alle hennes argumenter,men for meg høres det rart ut. Leiligheten min er for liten. (Har en 3 roms) Min forrige samboer har bodd der sammen med meg. Hun vil ha kjeller/loftstue. Den må være på rett side av byen. Det må være trær på eindommen. Det må ikke være mye og pusse opp før innflytting. (Hvor finner man hus man kan flytte rett inn i?) ++++++++ Jeg gir opp! Kvinnfolk ass Virker som du er tidsfordriv for henne.... synd men sant.... mener som noen andre har inne, etter 3-6mnd hvis det ikke ligger noe annet bak da? for du har plass for henne.. nei skal jeg gi det et råd så kvitt deg med denne dama og heller finne deg ei som virkelig vil noe her i livet, hvorfor bruke så lang tid på å flytte sammen? nei ..
Gjest Wacmoc Skrevet 11. mai 2009 #14 Skrevet 11. mai 2009 (endret) før du hadde flyttet ilag med en fyr? Det meste klaffer i ett forhold men det døyer og drøyer fra dama sin side med og flytte ilag. Kortest tid du måtte ha venta? Lengst tid før det begynner og bli rart at man ikke bor ilag? Bakgrunnen for at jeg spør er at jeg har vært ilag med en dame i 2,5år,nu begynner det og bli underlig at vi ikke bor ilag. Hun bor i en trasig kjeller leilighet,jeg har en helt grei leilighet,men hun vil ha hus,den biten skjønner jeg egentlig,det jeg ikke skjønner er at det man finner av hus er aldri bra nok. På meg virker det bare som en uthalelses måte/taktikk for ikke og bo med meg. Jeg vurderer og dumpe hele dama pga av det her,hvor lang "karantene" skal man egentlig ha? Har ikke noe fasit svar, men det kommer jo helt ann på. Jeg vil veldig gjerne flytte inn med min kjære, men jeg jobber ikke, er ikke 18, og han har ikke funnet seg leilighet i.o.m at han nettopp har fått seg ny jobb. Så det blir nok ikke aktuelt med det første, men begynte å tenke på det etter ca 7-8 mnd ilag. 2, 5 år er lenge syntes jeg om forholdet er særiøst og dere har råd til det. Edit; Utroligste skriveleif Endret 11. mai 2009 av Wacmoc
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2009 #15 Skrevet 11. mai 2009 Har ikke noe fasit svar, men det kommer jo helt ann på. Jeg vil veldig gjerne flytte inn med min kjære, men jeg jobber ikke, er ikke 18, og han har ikke funnet seg leilighet i.o.m at han nettopp har fått seg ny jobb. Så det blir nok ikke aktuelt med det første, men begynte å tenke på det etter ca 7-8 mnd ilag. 2, 5 år er lenge syntes jeg om forholdet er særiøst og dere har råd til det. Edit; Utroligste skriveleif Fra min side er det virkelig seriøst,man kan jo begynne og lure andre veien... Begge har gode jobber,vi har til sammen ca 50.000.- netto i mnd,så vi ville vel ikke lide noe nød akkurat tenker jeg. Som sagt så gidder jeg ikke sette noe ultimatum,men jeg regner jo med at man må si grunnen for at man bryter ut av forholdet da,om hun da bestemmer seg når kniven er på strupen så blir jo det også feil. >Huff! Får vurdere alternativene og handle der etter,en ting er nu sikkert,jeg har ikke tenkt og være særbo resten av tiden.
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2009 #16 Skrevet 11. mai 2009 *Synes vi ventet lenge jeg da... Var ung begge to og har noen religiøse folk i familien.. Måtte forlåve oss først .. ok det for vi hadde planer om å gifte oss uansett. Vi ble forlåvet etter 9 mnd (ingen barn i vente altså) Og flyttet sammen samme noen uker etter det. (giftet oss ca 1 år etterpå,, barna kom ikke før 3 år senere)
Gjest m Skrevet 11. mai 2009 #17 Skrevet 11. mai 2009 Fra min side er det virkelig seriøst,man kan jo begynne og lure andre veien... Begge har gode jobber,vi har til sammen ca 50.000.- netto i mnd,så vi ville vel ikke lide noe nød akkurat tenker jeg. Som sagt så gidder jeg ikke sette noe ultimatum,men jeg regner jo med at man må si grunnen for at man bryter ut av forholdet da,om hun da bestemmer seg når kniven er på strupen så blir jo det også feil. >Huff! Får vurdere alternativene og handle der etter,en ting er nu sikkert,jeg har ikke tenkt og være særbo resten av tiden. Virker jo som hun unngår barna dine når hun ikke liker at de kommer oppi senga og sånn. Kanskje hun ikke vil bli mamma for andres barn. Er jo ofte dama som ender opp med å passe unger og rydde, så kanskje hun trives best alene sånn sett. Hvorfor vil du så gjerne flytte sammen med henne da hvis dere har det bra nå?
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2009 #18 Skrevet 11. mai 2009 Dersom hun ikke kan gi en troverdig grunn til å drøye hadde jeg ikke giddet altså. Selv om jeg er i en slik situasjon selv, kjæresten min vil helst flytte sammen nå til sommeren (har vært sammen siden i fjor høst), men jeg vil vente noen år pga han har tre barn fra tidligere forhold, og forbindelsen mellom dem og barnemoren er ganske stressende. Jeg vil ikke vikles inn i det, og jeg vil helst vente til ungene er blitt store nok til å klare seg noenlunde selv i hverdagen. Men dette har jeg jo også sagt til han, slik at han slipper og gå å lure på hvorfor jeg ikke vil.
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2009 #19 Skrevet 11. mai 2009 Dersom hun ikke kan gi en troverdig grunn til å drøye hadde jeg ikke giddet altså. Selv om jeg er i en slik situasjon selv, kjæresten min vil helst flytte sammen nå til sommeren (har vært sammen siden i fjor høst), men jeg vil vente noen år pga han har tre barn fra tidligere forhold, og forbindelsen mellom dem og barnemoren er ganske stressende. Jeg vil ikke vikles inn i det, og jeg vil helst vente til ungene er blitt store nok til å klare seg noenlunde selv i hverdagen. Men dette har jeg jo også sagt til han, slik at han slipper og gå å lure på hvorfor jeg ikke vil. Så du skal la x bestemme enda over deg? jaja at den du er sammen med nå gidder!
Gjest Gjest Skrevet 11. mai 2009 #20 Skrevet 11. mai 2009 Så du skal la x bestemme enda over deg? jaja at den du er sammen med nå gidder! Hva mener du med det? Eksen bestemmer da ikke over meg, men så lenge de to har barn sammen så må jeg ta mine valg utifra det. Det må forsåvidt kjæresten min også, om han kun var ute etter en ny mor til barna sine så hadde han vel ikke giddet da. For øvrig har vi det fint sammen selv om vi ikke bor sammen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå