En` til unge?

[Gjest sunshine-t]

Min samboer og jeg har lyst på en til unge. Han` vil sette i gang igjen i april allerede. Vi har en datter på snart 10 mnd fra før. Jeg har meget lyst på en til jeg også, men jeg slet med fødselen og er redd for at den opplevelsen skal hindre meg i å ha lyst på en til. For det er selve fødselen som skremme meg.. Noen som forstod det?

Jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre for å "viske" ut den vonde opplevelsen og tenke " det går nok bedre neste gang".

noen som har noe forslag?

T.

[Silfen]

Jeg har ingen gode forslag, dessverre. Ville bare si at det ikke er sikkert du blir kvitt den dårlige opplevelsen, før du evt. får en bedre opplevelse.

Slik var det hvertfall for meg. Jeg levde med fødselsangst i 3 år og 3 mnd. Det var ikke før det øyeblikket jeg fikk min sønn på brystet at alt det vonde fra første fødselen ble helt borte.

Disse vonde tankene og følelsene fra første gang la en slags demper på svangerskapet, hadde mange tunge stunder.

Så, er det en ting jeg kan si, så er det: hopp i det. Har dere lyst på to tette, så ikke la forrige fødsel stoppe deg. Du kan tenke og tvinne på spørsmål og svar, men den første fødselen forsvinner ikke. Men du kan prate masse med andre om den og på den måten la den blekne litt.

Kanskje du blir så heldig som meg, å får en god opplevelse neste gang, som totalt visker ut følelsene fra den første.

[Gjest Coolaid]

Ikke vanskelig å forstå deg. Kona hadde litt angst for å få flere etter førstemann fordi det gikk ikke helt knirkefritt. Hun slet skikkelig og gruet seg. I forkant av andremann bestilte vi time til samtale på kk for å gå igjennom journalen og snakke med jordmor om som skjedde under fødselen. Dette var veldig greit fordi man fikk vite hva som skjedde minutt for minutt. Dette gjorde at man fikk satt ting litt på plass og var godt forberedt Dette var veldig verdifult for oss. Kan anbefales, men kanskje lurt å ta seg litt tid til det å være mamma for en?

[Gjest Minnie Emmerdale]

Jeg ville ventet litt lengre enn bare 10 mnd. kroppen din trenger tid til å restituere seg og du trenger å forberede deg mentalt på det som skal komme. Din samboer høres litt hensynsløs ut- eller kanskje han bare ikke forstår deg. Uansett- gi deg lengre tid enn 10 mnd og snakk ut med samboeren din om dette slik at han kan være med å hjelpe deg igjennom dette.

En nær venninne av min mor hadde en grusom fødsel og ble liggende og skrike i panikk mens jordmor og sykepleiere bare stod og glodde, hun revnet opp og mistet store mengder blod. Etter den opplevelsen steriliserte hun seg og nektet å få flere barn. Hun fikk erstatning fra sykehuset etter en rettssak og fikk dekket terapikostnader mm.

Minnie

[Gjest sunshine-t]

Så kjekt å få svar så fort!

ved forrige fødsel så forsvant jo smertene med en gang hun var "poppet" ut..hehe!! så det er jo greit nok.. jeg ser frem til svangerskapet og alt sammen, bortsett fra selve fødselen pga komplikasjonene.. legene har fremdeles ikke funnet ut hva som feilte meg og det er ganske skummelt. magen min var i høyspenning og div. selv om de tok på den forsiktig, så hyylskreik jeg. skikkelig vondt. men som det sies, så burde jeg legge de tankene og alt bak meg. så får vi se hvordan jeg skal klare det :blunke:

[Gjest Anonymous]

Jeg ville ventet litt lengre enn bare 10 mnd. kroppen din trenger tid til å restituere seg og du trenger å forberede deg mentalt på det som skal komme. Din samboer høres litt hensynsløs ut- eller kanskje han bare ikke forstår deg. Uansett- gi deg lengre tid enn 10 mnd og snakk ut med samboeren din om dette slik at han kan være med å hjelpe deg igjennom dette.

FIkk du med deg at hun også har lyst på en til?

En nær venninne av min mor hadde en grusom fødsel og ble liggende og skrike i panikk mens jordmor og sykepleiere bare stod og glodde, hun revnet opp og mistet store mengder blod. Etter den opplevelsen steriliserte hun seg og nektet å få flere barn. Hun fikk erstatning fra sykehuset etter en rettssak og fikk dekket terapikostnader mm.

Dette hjalp henne sikkert  

Minnie

[*Lavendel*]

De fleste fødeavdelingene er vel flinke til å legge forholdene til rette dersom man forklarer hvordan det var sist, slik at man er forberedt...

Uansett, det gjør jo ikke noe å vente litt, 10 mnd er jo ikke så veldig gammelt da...

Lykke til!

[Marianne]

Jeg forstår deg godt. Er ikke godt å grue seg til fødselen. Hvis du bestemmer deg for å få en til så fortell det til lege / jordmor på den første kontrollen du er på. Da får du hjelp og oppfølging under hele svangerskapet. Du kan og få komme inn på samtale på føden og få ned i papirene på sykehuset hva du ønsker av smertestillende og hvordan du ønsker at det skal være når du kommer inn.

Lykke til

[Gjest sunshine-t]

nei jeg kan ikke si at den skrekkhistorien hjalp noe særlig..heheh!!

men nå er det i april vi har tenkt å "skyte sterkt". så da blir det jo mer enn 10mnd. det blir jo faktisk 18mnd.

når jeg skal på kontroll hos lege og jordmor, så kommer jeg til de jeg hadde under forrige svangerskap. og i sykehus papirene står det at jeg så å si krevde keisersnitt sistgang. og at overlegen*eller noe sånnt* sa at viss det skjer noe komplikasjoner neste gang, så skulle jeg får k.snitt. men seff vil jeg jo egentlig føde på "vanlig" måte. men nå får vi se. ingen fødsler er like,så.... men jeg føler likevel at jeg trenger litt peptalk

[Gjest Tex]

Har bare lyst til å si at det er nesten fire år mellom mine to barn og jeg er skrekkelig glad for hver eneste dag.....

[Gjest Zalomine]

18 måneder når du begynner å prøve, selv med helmax flaks er jo eldste ungen 27 måneder når den yngste fødes... Kan vel knapt regnes som spesielt tette lengre da.... Min bror er 20 måneder yngre enn meg, og ja, det synes vi var flott, for da vokste vi opp sammen, ca samme alder, kjekt.

Det er noe kjekt med sånn som det er, uansett hvor lenge det er mellom. Ikke la forrige fødsel skremme deg, men prøv heller å tenke fremover, snakk med fagpersonale... du har lyst på en liten... den lysten vinner nok over redselen. Håper jeg.

(har ikke så mye mer å si, jeg har ikke barn selv enda....)

[Silfen]

Jordmorsamtale funket ikke for meg. Hun var rett og slett ikke egnet, så jeg fikk samtale med overlege på KK i stedet.

Han hørte virkelig på meg og skrev i journalen sin at om jeg var i såvidt i NÆRHETEN av å få samme komplikasjoner som sist gang, så skulle keisersnitt sterkt vurderes om jeg ønsket det.

I mine øyne var ikke keisersnitt noe ideelt, men heller det enn å gjennomgå samme fødsel en gang til.

Men det falt en stor bør fra skuldrene mine,da jeg endelig ble tatt på alvor, ca en mnd før fødsel.

Det å vite at det sto svart på hvitt at de skulle gjøre alt i sin makt for at jeg skulle få det bra denne gangen, var godt å vite.

Da fødselen endelig var i gang, gikk det veldig fint. Fikk til slutt epidural og spøkte og lo.

Da pressriene satt i gang, jobbet jeg bare halvhjertet. Var egentlig kjemperedd, det var jo da problemene hadde begynt sist gang. Det svei og det svei nedentil og på instinkt tok jeg hånden ned; og der var det et hode! Presset på bare faen og plopp; der var småen ute! Og jeg fikk adrenalinkick fullstendig. Mine første tanker var: så FIN han er, dette kan jeg gjøre en gang til! 10 ganger til! Og det står jeg ved.

Så jeg vil vel egentlig bare si at det kan gå kjempefint neste gang.

Og så bør du prate masse om forrige fødsel, bearbeide den skikkelig.

Lege/jordmorsamtaler kan også hjelpe deg til å finne roen litt mer.

[Gjest sunshine-t]

er jeg bare helt på tur eller bare skikkelig blond? :-? men hva er KK? jeg tenker sikket "åh jaaa!" når jeg ser det,men...heheh!!

jeg har funnet ut at neste gang så skal jeg trene opp bekenet skikkelig sinnsykt godt før jeg blir gravid. og under svangerskapet selvfølgelig..

jeg stoler og har et godt( så god forhold som det kan bli) til både jordmoren og legen min, så det slipper jeg jafal og bekymre meg over :blunke:

god tur til cape town starfish!!

[*nora*]

er jeg bare helt på tur eller bare skikkelig blond? :-? men hva er KK? jeg tenker sikket "åh jaaa!" når jeg ser det,men...heheh!!

KK betyr KvinneKlinikken :D .

[Maxine Grey]

Jeg fikk tre barn med to år mellom hvert. På mange måter veldig praktisk, jeg slapp å pakke bort saker og ting. En stri tørn var det i noen år, men så ble jeg ferdig med det og har nå et liv etter barna. Dessuten har unger godt av søsken, og det er fint å ha hverandre å bryne seg på, selv om den største alltid er den største.

[Gjest Tex]

og det er fint å ha hverandre å bryne seg på, selv om den største alltid er den største.

Jeg er størst....

[Bergenspike]

"det går nok bedre neste gang".

Ja, det tror jeg også!

Og hva er vel èn dag med helvete mot alle gledene du opplever senere?

Det er tre år mellom mine to barn. :smilejenta: :smilejenta:

Fødsel nummer to var mye lettere enn den første!

Go for it girl!

[Gjest sunshine-t]

[quote=

Fødsel nummer to var mye lettere enn den første!

Go for it girl!

[Gjest Hilde K S]

Har selv hatt tøffe fødsler, men lysten på et barn til overvant redselen.

Du kan jo vente litt til og se om ikke ting går litt mer i glemmeboken. Ti månder er jo litt lite da.

[Gjest Zalomine]

Barent er ti måneder nå ja, men hun har ikke planer om å begynne prøvingen før i april tidligst, og deretter bære den i 9 måneder, så... ti måneder er kort ja, men det blir ikke akkurat tette fødsler av dette da....